Hvite flekker på huden, vitiligo

Hva er vitiligo?

Det anslås at opptil to prosent av befolkningen har vitiligo. Tilstanden er like hyppig blant kvinner som menn. Vanligste debutalder er 10-30 år, men tilstanden kan debutere i alle aldersgrupper. Hos omtrent 30 prosent ses familiær opphopning av tilstanden.

Årsaker

Vitiligo kjennetegnes ved flekkvis utvikling av velavgrensede, melkehvite, områder i huden, tidvis med hvite hår i de rammede områdene.

Årsaken er sammensatt og skyldes både arv/genetiske faktorer og miljøfaktorer. Årsaksmekanimsene er bare delvis kjent, men vitiligo regnes som en autoimmun tilstand og er forbundet med en rekke andre autoimmune sykdommer, særlig sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

Autoimmun sykdom innebærer at kroppen lager selvødeleggende stoffer. Ved vitiligo skjer en "feilprogrammering" i deler av immunforsvaret som fører til at pigmentdannende celler i huden angripes.

Diagnosen

Vitiligo

Diagnosen er som regel enkel å stille når det foreligger velavgrensede pigmentfrie flekker i huden.

I starten ses gjerne en nyoppstått pigmentløs flekk. Det videre forløp vil kunne variere betydelig. De hvite flekkene utheves ekstra når øvrig hud pigmenteres ved soling. Flekkene er i starten oftest velavgrensede og små. Etterhvert vokser de i størrelse og antall, og de flyter sammen med andre flekker. En føflekk omgitt av en brem med hvit hud (halonevus) forkommer hyppig hos friske, men kan i noen tilfeller være forbundet med vitiligo. 

Flekkene kan være spredd over store områder, men de kan også være helt lokaliserte. Vanlige lokalisasjoner er ansikt, nakke eller hodebunn og på hender og fingre. Andre vanlige lokalisasjoner er ved kroppsåpninger: lepper, kjønnsorganer og brystvorter. Flekker på slimhinner kan også ses. Avfarging av hår i vitiligoområder forekommer på hodet, i armhuler eller på kjønnsorganer.

Behandling

Flekkene ved vitiligo ligger i hudens nivå uten tegn til forandringer i overhuden, som f.eks skjelling

God kunnskap om tilstanden og forebyggende tiltak mot solskader i depigmentert hud er viktig. Egenbehandling kan hos mange være tilstrekkelig. Hos en del kan bruk av kamuflerende makeup være et godt alternativ.

Psykososial belastning av tilstanden kan være grunn til medisinsk behandling. I noen kulturer er tilstanden knyttet til betydelig sosialt stigma og misoppfatninger som at tilstanden er smittsom. 

Legemiddelbehandling og/eller lysbehandling er aktuelt når det har vært aktiv sykdom (pågående pigmenttap) siste seks til tolv måneder, avhengig av undertype og tilstanden oppleves sjenerende/belastende. Behandlingen kurerer ikke tilstanden, men sikter på å bremse eller stagnere bortfall av pigment, eventuelt kan nydannelse av pigment oppnås. Behandling må pågå over flere måneder og tilbakefall er vanlig.

Dersom behandling forsøkes, er førstevalg lokalbehandling med kortisonkrem/-salve/-liniment. Behandlingen må pågå i minst tre måneder før effekt kan vurderes. Bivirkninger kan være tynnere/skjørere hud (atrofi) og økt forekomst av små blodårer i behandlet hud, slik at behandlingen må begrenses. Ved behandling av vitiligo i ansiktet eller hos barn kan takrolimus krem være et alternativ. Dette er behandling som bør styres av hudlege.

Lysbehandling i form av smalspektret, kortbølget ultrafiolett lys (UV-B), har i flere år vært brukt ved vitiligo. I dag benyttes dette ved utilstrekkelig effekt av lokalbehandling og/eller raskt fremskridende depigmentering. Behandlingen kan gi gode resultater, særlig når kombinert med legemiddelbehandling. 

Kirurgi er en mulighet ved lokaliserte former av vitiligo som har vært stabile over lengre tid (mer enn 12 måneder) der annen behandling ikke har hatt effekt. Det finnes en rekke beskrevne teknikker, der fellesnevneren er høsting av melanocytter fra et normalpigmentert hudområde med påfølgende transplantasjon til vitiligoområdet. 

Forebygging

Solbeskyttende behandling av vitiligo-flekker for å unngå solskade av huden er viktig. Tildekking med passende klesplagg, bruk av solkrem med høy faktor samt å unngå soleksponering midt på dagen er viktige forebyggende tiltak. Solbeskyttelse av frisk hud fører til at de hvite flekkene blir mindre framtredende. Bruk av hudfarget makeup kan være et godt alternativ.

Prognose

Forandringer ved vitiligo er mer påfallende hos de som er mørk i huden. Området rundt kroppsåpninger er vanlige lokalisasjoner: lepper, kjønnsorganer, rundt brystvortene osv.

Vitiligo starter vanligvis med en liten flekk. Etter hvert dannes flere lignende flekker, hos noen i samme område eller på samme kroppshalvdel, hos andre på områder over hele kroppen. Kun en liten andel opplever spontan fullstendig tilbakegang av sin vitiligo. Noen erfarer imidlertid at pigmenttapet stabiliserer seg over tid. Hos en andel ses i løpet av sommeren dannelse av noe pigment i områder med vitiligo, men at dette forsvinner igjen på høsten. 

Utsiktene ved den lokaliserte formen kan være god. Etter en i starten rask debut stabiliseres ofte sykdommen etter en viss tid, og forverring senere er uvanlig. Generalisert vitiligo derimot tiltar med økende utbredelse over en lengre periode, av og til over flere år, før tilstanden faller til ro og stabiliserer seg. Tilstanden kan da være uforandret over mange år, men hos noen vil det så kunne komme en ny forverrelse. I sjeldne tilfeller kan man se en svært aggressiv variant av generalisert vitiligo, der store deler av huden avpigmenteres i løpet av seks til tolv måneder etter debut.