Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Melasma, pigmentendringer

Melasma er en hudforandring som vises som brune flekker i ansiktet på voksne personer. Nesten alle kvinner opplever noen grad av slike hudforandringer i svangerskapet.

Melasma pregnancy
Melasma rammer ofte gravide. Det finnes ingen helbredende behandling, men hos de fleste gravide går tilstanden tilbake etter at barnet er født.

Sist oppdatert:

26. feb. 2025

Nesten alle kvinner opplever noen grad av hyperpigmentering i svangerskapet. Disse endringene er vanligvis mer fremtredende hos kvinner med mørkere hudfarge enn hos lysere kvinner. Områdene rundt brystvortene, omkring kjønnsorganene og armhulene er oftest påvirket, skjønt både arr og føflekker kan mørkne. Hos enkelte mørkner den bleke, vertikale midtstripen (linea alba) på magen under svangerskapet (og endrer navn til linea nigra).

Annonse

Hva er melasma?

Enkelte kvinner opplever slike pigmentforandringer i forbindelse med bruk av p-piller.

Melasma eller kloasma er en hudforandring som presenterer seg som brune flekker i ansiktet på voksne personer. Melasma finnes på begge sider av ansiktet og skyldes økt pigmentering (hyperpigmentering) som utvikles i ansiktet i løpet av et svangerskap eller ved p-pille bruk. Tilstanden forekommer også med økt hyppighet blant personer som bruker epilepsimedisinen fenytoin. Pigmentendringene er oftest lokalisert til kinnene, ved neseroten, i pannen eller på overleppen.

Melasma kan være den mest plagsomme kosmetiske hudtilstanden i svangerskapet. Tilstanden forekommer hos opptil 70 prosent av alle gravide kvinner.

Årsak

Den presise årsaken til melasma er ukjent, men det ser ut til at endringer i hormonstatus - som i graviditeten - utløser tilstanden. Den alternative betegnelsen kloasma betyr "svangerskapsmaske".

Om du utsetter deg ekstra mye for sollys og annen ultrafiolett stråling, forverres melasma. Derfor kan bruk av solkrem med høy faktor som virker både mot de ultrafiolette A- og B-strålene, samt generell unngåelse av sterk sol, forhindre at melasma utvikler seg eller forverres.

Enhver irritasjon av huden kan øke pigmenteringen og forverre melasma. Tilstanden er ikke forbundet med noen innvendig sykdom.

Behandling

Som regel er ingen spesifikk behandling er påkrevd under svangerskapet.  Melasma går tilbake etter fødselen hos de aller fleste. Ikke alle opplever at det forsvinner helt, og tilstanden kan opptre igjen i senere svangerskap eller ved bruk av p-piller. 

Solbeskyttelse er den viktigste behandlingen. Solkrem med høy solfaktor bør brukes daglig hvis du opplever pigmentendringene som skjemmende. Eventuelle rensekremer, vanlige fuktighetskremer eller make-up som irriterer huden, må du stanse bruken av.

Betydelig melasma etter fødselen kan behandles. Lokalbehandling med kombinasjoner av tretinoin (Aberela), hydrokinon og kortikosteroider kan gjøre nytten, men det finnes også behandling ut over dette. Behandling som påvirker hele kroppen eller som innebærer ulike apparat (f.eks. laserbehandling eller micropeeling) er mulig, men innebærer en større sjanse for bivirkninger. 

Dersom du bruker p-piller, bør du overveie å slutte med disse om det er viktig for deg å bli kvitt pigmentforandringene.

Prognose

Melasma kan forsvinne etter svangerskapet, det kan holde seg i flere år, eller det kan vare livet ut.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Melasma, kloasma . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Plensdorf S, Livieratos M, Dada N. Pigmentation disorders: diagnosis and management. Am Fam Physician. 2017 Dec 15;96(12):797-804. PubMed
  2. Werlinger KD, Guevara IL, González CM, et al. Prevalence of self-diagnosed melasma among premenopausal Latino women in Dallas and Fort Worth, Tex. Arch Dermatol. 2007 Mar. 143(3):424-5.
  3. Kroumpouzos G, Cohen LM. Dermatoses of pregnancy. J Am Acad Dermatol 2001; 45: 1-19. PubMed
  4. Ortonne JP, Arellano I, Berneburg M, et al. A global survey of the role of ultraviolet radiation and hormonal influences in the development of melasma. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2009 Nov. 23(11):1254-62.
  5. Jang YH, Lee JY, Kang HY, Lee ES, Kim YC. Oestrogen and progesterone receptor expression in melasma: an immunohistochemical analysis. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2010 Nov. 24(11):1312-6.
  6. Lyford WH. Melasma. Medscape, last updated Jul 14, 2016. emedicine.medscape.com
  7. Lakhdar H, Zouhair K, Khadir K, Essari A, Richard A, Seité S, et al. Evaluation of the effectiveness of a broad-spectrum sunscreen in the prevention of chloasma in pregnant women. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2007 Jul. 21(6):738-42.
  8. Ernst E. Herbal medicinal products during pregnancy: are they safe? BJOG 2002; 109: 227-35. PubMed
  9. González-Molina V, Martí-Pineda A, González N. Topical Treatments for Melasma and Their Mechanism of Action. J Clin Aesthet Dermatol. 2022 May;15(5):19-28. PMID: 35642229 PubMed
  10. Erbil H, Sezer E, Tastan B, Arca E, Kurumlu Z. Efficacy and safety of serial glycolic acid peels and a topical regimen in the treatment of recalcitrant melasma. J Dermatol 2007; 34: 25-30. PubMed
  11. Nanda S, Grover C, Reddy BS. Efficacy of hydroquinone (2%) versus tretinoin (0.025%) as adjunct topical agents for chemical peeling in patients of melasma. Dermatol Surg 2004; 30: 385-9. PubMed
  12. Rivas S, Pandya AG. Treatment of melasma with topical agents, peels and lasers: an evidence-based review. Am J Clin Dermatol. 2013;14(5):359–376.
  13. Wang CC, Hui CY, Sue YM, Wong WR, Hong HS. Intense pulsed light for the treatment of refractory melasma in Asian persons. Dermatol Surg 2004; 30: 1196-1200. PubMed
  14. Sheth VM, Pandya AG. Melasma: a comprehensive update: part II. J Am Acad Dermatol 2011; 65:699. PubMed
Annonse
Annonse