Hårtap hos kvinner (kvinnelig type hårtap)

Den medisinske betegnelsen på hårtap er alopesi. Aldersbetinget håravfall hos kvinner betegnes kvinnelig type hårtap. Karakteristisk for kvinnelig type hårtap er først og fremst tap av hår rundt midtlinjen midt oppe på skallen, men hårtapet kan noen ganger være lokalisert også andre steder. Hårtapet danner ikke arr, men andre typer håravfall kan medføre arrdannelser i hodebunnen.

Tidligere ble begrepet androgent håtap benyttet, og hentyder til at tilstanden har sammenheng med økt forekomst av mannlige kjønnshormoner. De fleste har imidlertid normale nivåer av hormoner og kvinnelig type hårtap er mer presist.

Det er en betydelig psykisk og sosial belastning av hårtap hos kvinner. Alopesi kan i høy grad påvirke en kvinnes emosjonelle tilstand og livskvalitet, i større grad enn hos menn med hårtap.

Hårtap hos kvinner er ikke noe uvanlig problem og over halvparten av kvinner over 70 år har mer eller mindre grad av hårtap. Selv om forekomsten er høyest etter overgangsalderen, kan unormalt stort tap av hår skje i alle aldre og av ulike årsaker.

Hårbiologi

Hodebunnen inneholder i gjennomsnitt ca. 100.000 hår. Et hår består av en hårfollikel med hårrøtter og hårskaftet som vokser gjennom huden og blir til det håret vi ser vokser ut fra hodebunnen. Et hår vokser ca. 15 cm i løpet av et år.

Det skilles mellom tre faser når håret vokser:

• Anagen fase
• Katagen fase
• Telogen fase

I den anagene fasen vokser mer enn 90 prosent hårene, og de betegnes som anagene hår. Disse er dypt forankret i underhudsvevet og er ikke lett å trekke ut fra hodebunnen. Håret fornyer seg hele tiden og forblir på skalpen i 3-7 år før de faller av og blir erstattet av et nytt hår. Den anagene fasen utgjør nesten hele levetiden til håret.

Den katagene fasen etterfølger den anagene fasen og innebærer en 2-ukers fase der hårcellene dør. Hva som utløser dette, kjenner vi ikke til. 

Den telogene fasen følger etter den katagene fasen og er en hvilefase som varer 2-4 måneder. Sammenlignet med anagent hår er telogent hår lokalisert høyere oppe i huden og kan trekkes ut relativt lett. Normalt kvitter skalpen seg med ca. 100 telogene hår daglig.

Årsaker

Det er ingen entydig forklaring på hvorfor kvinner mister håret. I noen få tilfeller skyldes det andre sykdommer som diskoid lupus, lichen planus, alopecia areata (flekkvist hårtap) og soppinfeksjon. Man har mistenkt at de kvinnene som mister håret, har høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener), men det stemmer ikke. Vi vet ikke hvilken rolle androgener spiller ved kvinnelig hårtap.

Kvinnelig type hårtap er den vanligste årsaken til tap av hår hos kvinner. Det er ofte en familiær opphopning av tilfeller med kvinnelig hårtap. Tilstanden kan oppstå på hvilket som helst tidspunkt etter puberteten.

Hårtapet rammer den sentrale delen av skalpen, sparer den fremre hårlinjen og er karakterisert ved en bredere hårfattig midtlinje på toppen av hodet sammenlignet med bakhodet. Hos noen kvinner kan det også foreligge tap av hår på sidene av hodet. 

Ved kvinnelig mønster av hårtap er det nye håret finere og tynnere enn det håret som det erstatter. Hårrøttene skrumper og tilslutt opphører hårveksten.

Sykehistorien

Det er viktig å klargjøre hvilket mønster hårtapet har. Dersom det er en generell uttynning av håret, er det typisk for mønsteret ved tap av hår hos kvinner og telogen effluvium. Et flekkvist hårtap tyder på alopecia areata (flekkvist hårtap). Dersom hårene som faller av inneholder roten til håret, tyder også det på telogen effluvium eller alopecia areata.

Det er viktig å klargjøre om det foreligger noen underliggende hendelse med stress eller nye medikamenter. Eller om det ligger til familien. Akne, uregelmessig menstruasjon eller økt mannlig hårvekst (hirsutisme) kan tyde på overskudd av mannlig kjønnshormon som ved polycystisk ovariesyndrom. Det må også avklares om det foreligger tegn på lavt eller høyt stoffskifte. Noen mister unormalt mye hår under graviditet. Psoriasis og seboreisk eksem kan også øke hårtapet.

Hvis hårtapet skjer ganske brått, kan det tyde på en underliggende medisinsk tilstand.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av mønsteret av hårtap og om det er tegn til hudsykdom eller hodebunnssykdom. Av og til ser legen med lupe og vil da finne karakteristiske mønster. Blodprøver kan være nyttige for å utelukke underliggende årsaker som stoffskiftesykdom eller autoimmun sykdom. Unntaksvis tas prøve av hodebunnen som 

Noen kvinner med hårtap har lavere jernverdier enn andre kvinner, og det kan være nyttig å øke nivået av jernlagrene til et stykke over nedre normalområde.

Studier har vist en sammenheng mellom kvinnelig type hårtap og metabolsk syndrom, et syndrom som omfatter overvekt, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige nivå av fettstoffer i blodet. Derfor vil legen av og til sjekke blodtrykk og kolesterolverdier.

Behandling

Målet med behandlingen er å begrense ytterligere hårtap og forsøke å fremme ny hårvekst.

Responsen på behandling varierer betydelig, og mange har dårlig effekt av behandling. Mulige behandlinger er lokalt minoksidil, antiandrogene medikamenter og hårtransplantasjon hos utvalgte pasienter. Det kan ta fra 6 mnd til 1 år før eventuell effekt av behandlingen kommer. 

Minoksidil, et liniment (Minoksidil^®, Recrea Forte^®, begge 5%), synes å være den sikreste og mest effektive behandlingen av androgenetisk alopeci. Minoksidil virker ikke hos alle, og det tar tid før det fungerer, ofte 6-12 måneder. En studie viste nyvekst av 11 hår per cm² etter 12 uker, og 9 hår per cm² etter 24 uker. Noen opplever et forbigående økt hårtap, typisk etter 2-6 uker.. 

Medikamenter som hemmer mannlige kjønnshormoner (antiandrogene medikamenter) kan være effektivt, men benyttes lite i Norge grunnet bivirkninger. De fleste av disse er fosterskadelige og skal ikke benyttes av kvinner som er eller kan bli gravide.

Hårtransplantasjon brukes i økende grad i andre land i behandlingen av kvinnelig type hårtap. Transplantat (graft) fjernes fra pasientens nakke og implanteres oppe på hodet. Det er vanlig å dele opp graftet i mange små biter som plasseres en og en i området med tynn hårvekst, for eksempel med hjelp av en nål. Den vitenskapelig dokumentasjonen på effekten av slik behandling er tynn.

Prognose

Prognosen av hårtap hos kvinner er usikker. Uten behandling øker det kvinnelige hårtapet langsomt, men utvikling til fullstendig skallethet slik som hos menn, skjer ikke.