Helserisikoer hos personer med rødt hår

Hva er årsaken til rødt hår?

Melanin er en gruppe svarte, brune og røde pigmenter (fargestoffer) som hos menneskene gir mørkfarging av huden, håret og årehinnen i øyet. Melanin produseres av celletypen melanocytter. Vi finner to typer melanin i pigmenteringen av hår og hud: eumelanin og pheomelanin¹. Varianter av genet som koder for proteinet melanocortin 1 reseptor (MC1R) på kromosom 16, kan gjøre pheomelanin til det dominerende pigmentet, noe som gjør at håret blir rødt. Vi finner MC1R-proteinet i melanocyttene, og det avgjør hvilken type melanin som produseres. Når melanocortin-reseptoren aktiveres eller slås på, produserer melanocyttene eumelanin. Derimot, hvis reseptoren ikke er aktivert, produserer melanocyttene pheomelanin².

Type og mengde av melanin bestemmer hårfargen²:

Det er beregnet at mer enn 90 prosent av verdens befolkning har brunt eller sort hår.

Personer med rødt hår har dessuten ofte blekere hud og fregner, noe som skyldes nedsatt mengde av melanin.

Forskning har vist at varianter av genet som koder for MC1R, ikke bare kan påvirke hud og hår, men at det også kan spille en rolle ved ulike helsetilstander. Det ser ut til personer med rødt hår har økt risiko for hudkreft, endret reaksjon på smerte, økt risiko for Parkinsons sykdom og endometriose.

Økt risiko for hudkreft

Den nedsatte mengden melanin i huden gjør at rødhårete personer ofte er hvitere i huden og har hyppigere fregner. Hvit hud er forbundet med økt risiko for hudkreft. Det skyldes at eumelanin gir bedre beskyttelse mot det skadelige ultrafiolette (UV) lyset som er en risikofaktor for hudkreft, og rødhårede personer har mye mindre av denne melaninvarianten enn de med mørkere hud har. Forskning har funnet at personer med rødt hår, blek hud og fregner har opptil fire ganger økt livstidsrisiko for å få hudkreft³. Følgelig er det viktig at rødhårete personer bør være særlig forsiktige med soling og alltid bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor.

Endret smertefølsomhet

Det har blitt antydet at noen personer med rødt hår har økt følsomhet for smerte, og at det kan tilskrives ulike varianter av MC1R. Noen rødhårete personer er mer sensitive for smerte fra varme og kulde, samt at de har mindre smertelindrende effekt av lokalbedøvende midler som inneholder lidokain⁴. De kan behøve større mengder lokalbedøvelse ved ulike småkirurgiske inngrep enn andre. Et fenomen som leger og tannleger må være klar over.

Økt risiko for Parkinsons sykdom?

En mulig sammenheng mellom Parkinsons sykdom og økt forekomst av melanom (føflekkreft) har fått forskere til å undersøke betydningen av ulike varianter av MC1R-genet ved Parkinsons sykdom. Flere studier har rapportert om en sammenheng mellom rødt hår og Parkinsons sykdom. En stor befolkningsstudie fra USA fant at risikoen for Parkinsons sykdom økte med avtakende mørkfarge av håret og at de med rødt hår hadde dobbelt så høy risiko for Parkinsons sykdom som de med sort hår - 2 prosents livstidsrisiko versus 1 prosent⁵.

Det er uklart om MC1R-varianter bidrar til økt risiko for Parkinsons sykdom på grunn av deres effekt på pigmentering eller via en annen mekanisme, men noe forskning tyder på at MC1R kan ha en nevrobeskyttende rolle⁶.

Økt risiko for endometriose?

En mulig økt risiko for endometriose har blitt rapportert blant kvinner med rødt hår, men forklaringen kan være knyttet til deres fertilitetsstatus. En studie fra 2006 viste at kvinner med rødt hår som hadde født barn, hadde høyere sannsynlighet for å ha endometriose enn kvinner med andre hårfarger. I motsetning til dette hadde kvinner med naturlig rødt hår som var infertile, en redusert grad av endometriose⁷.

Andre helsekonsekvenser av rødt hår

En studie fra 2013 rapporterte at rødhårete menn hadde bare halvparten så høy risiko for å utvikle prostatakreft som brunhårete menn. Det er uklart hva forklaringen er, men det antydes at MC1R-varianter kan påvirke utviklingen av prostatakreft direkte eller indirekte⁸.

Det er også observert at rødhårete personer syntetiserer sitt eget vitamin D mer effektivt enn personer med andre hårfarger. Noe som er positivt for beinvevet, immunapparatet og sinnsstemningen.

En svensk studie fra 2020 fant at i områder av verden med lav UV-stråling - som i Norden - ser det ut til at evolusjonen, endringer i den genetiske sammensetningen i befolkningen over mange generasjoner, forbedrer overlevelsen av alle årsaker hos de med en lys hud- og hårfarge⁹.