Trikotillomani - hårnapping

Hva er trikotillomani?

Definisjonen som brukes av leger i Norge er: "Lidelse kjennetegnet av gjentatt hårnapping som fører til synlig hårtap og er ledsaget av mislykkede forsøk på å stoppe eller redusere atferden" (ICD-11). Trikotillomani regnes som en tilstand hvor en mangler impulskontroll, på lik linje med pyromani, kleptomani og spillegalskap.

Hårnapping er nok en vanligere tilstand enn mange tror. Det finnes ingen sikre tall, men man regner med at det er mellom fem og ti millioner mennesker som lider av trikotillomani i USA alene. En studie blant studenter i USA viste at cirka to prosent kan ha diagnosen. Tilstanden forekommer litt oftere blant kvinner. Den gjennomsnittelige hårnapperen er 12 år når hen begynner, men alder ned til ett år og opp til 70 år er også registrert. Norske tall finnes ikke.

Det har vært svært lite oppmerksomhet om denne lidelsen, og det er mange som går uten behandling. Skam over uvanen er ofte uttalt hos de som søker behandling.

Symptomer

Sykdommen kjennetegnes ved en uimotståelig trang til å nappe ut egne hår. Noen må trekke ut øyenvippehår, andre napper fra hodebunnen eller området rundt kjønnsorganene, eller hvor som helst på kroppen. Nappingen er så hyppig eller omfattende at du får synlige flekker med hårtap. Tilstanden kalles også for tvangspreget hårnapping. Den forekommer ofte i perioder eller er knyttet til enkelte aktiviteter.

Det kan gå måneder mellom episodene med hårnapping. For noen kommer problemet først for dagen når de blir stresset, mens andre får problemer med å kontrollere impulsene når de slapper av foran TV'en eller med en bok. Enkelte, særlig barn, kan også nappe hår fra andre eller fra kjæledyr. Noen tygger på og kan eventuelt svelge de hårene som plukkes.

Neglebiting, gnaging, det å klø seg ofte er ting som ofte ses sammen med trikotillomani, og enkelte psykiatriske lidelser som angst og depresjon er også ofte forbundet med lidelsen. Psykisk uro synes nesten alltid å være til stede ved tilstanden.

Noen ganger er det nødvendig at en spesialist vurderer deg og ser nøye på områdene med hårtap for å sikre seg at det ikke er annen sykdom som forårsaker nappingen. Alle andre sykdommer må utelukkes før diagnosen trikotillomani stilles.

Behandling

Det er vanligvis lettere å få barn til å slutte med tilstanden. En rekke behandlinger finnes, og ulike metoder vil ha ulik grad av effekt på den enkelte pasient. Det er derfor viktig at rett type behandling tilbys den enkelte.

Atferdsterapi i form av vaneendringstrening (habit reversal training/HRT) regnes som det mest effektive når voksne skal slutte med å nappe hår. Gjennom kunnskap om nappingen lærer man å kontrollere den. En variant er å plastre fingrene i situasjoner hvor du ellers ville nappet hår. Andre prøver å unngå situasjoner som de vet fører til hårnapping.

En behandlingsplan for nervøse uvaner er følgende:

1. Registrer forekomsten av uvanen hver dag i en periode før treningen på alternativ atferd starter
2. Lag ei liste over alle plager og ulemper uvanen forårsaker
3. Identifiser og list opp ting du gjør som typisk forekommer forut for uvanen
4. Beskriv nøyaktig hvordan og når du utfører uvanen
5. Lær å slappe av når du blir litt nervøs ved å forandre stilling og pustemønster
6. Identifiser situasjoner, aktiviteter og personer som særlig forårsaker uvanen
7. Lær og praktiser konkurrerende atferd til uvanen, for eksempel å knyte nevene eller ta et fast grep om noe
8. Tenk gjennom og øv på hvordan du vil takle uvanen i ulike situasjoner
9. Be venner om å kommentere på framgang og å minne deg på uvanen hvis den forekommer
10. Oppsøk situasjoner du tidligere har unngått på grunn av uvanen
11. Praktiser den konkurrerende reaksjonsformen hver dag og tenk nøye gjennom hvordan du vil anvende den i ulike situajoner

Medikamentell behandling. Tabletter som vanligvis brukes for å behandle depresjoner kan ha en effekt på trikotillomani, dette gjelder særlig en gruppe medisiner som kalles SSRI. Det er viktig å påpeke at noen kan ha god hjelp av denne medisinen, mens andre ikke har noen effekt i det hele tatt. Tablettene bør uansett ikke gis alene, men helst i kombinasjon med samtaleterapi.

Selvhjelpsgrupper. Det å møte andre med det samme problemet, og dermed kunne diskutere strategier for å mestre dette, er av stor hjelp for mange. Da dette er et problem det ties mye om, er det fortsatt begrensede antall selvhjelpsgrupper. Men ved å ta kontakt med for eksempel "Trik Norden" (www.triko.dk ) eller den engelskspråklige nettsiden www.stoppulling.com , kan det være hjelp å få!