Vulvovaginal lichen planus

Hva er vulvovaginal lichen planus?

Kvinnelige kjønnsorganer

Lichen planus (LP) er en ikke-bakteriell betennelsestilstand som kan forekomme i
hud og slimhinner i munn, øyne, nese, magetarmkanalen og omkring de ytre kjønnsorganer.

Vulva er betegnelsen på de ytre kjønnsorganer til kvinnen og består av klitoris, ytre og indre kjønnslepper. Vagina er skjeden. En vulvovaginal lidelse betyr derfor en sykdom lokalisert til skrittet og skjeden.

Lichen planus er betegnelsen på de spesifikke hudforandringene som foreligger ved denne tilstanden. Ved lichen planus på hud dannes det lilla, flate utslett  med hvite stripede områder. Utslettet finnes som regel
på innsiden av vristen og anklene, men det kan forekomme på flere
hudområder. Utslettene er ofte sterkt kløende.

Det er en kronisk betennelse, sannsynligvis av autoimmun opprinnelse. Det finnes tre forskjellige varianter av denne idelsen:

• Erosiv lichen planus - den vanligste varianten
• Papuloskvamøs lichen planus
• Hypertrofisk lichen planus

Erosiv lichen planus er ofte en svært smertefull tilstand som kan være vanskelig å behandle. Erosiv lichen planus forekommer hovedsakelig på slimhinner som munnhulen, vulva og vagina hos kvinner eller penis hos menn, men kan også forekomme i magetarmkanalen og i slimhinner i nese og øyne. Over 50 prosent av kvinner med erosiv
lichen planus vulvovaginalt har også slimhinneforandringer i munnhulen.

Forekomsten er høyest i aldersgruppen 50 til 60 år, tilstanden forekommer også hos yngre og eldre kvinner. Lichen planus er klart sjeldnere enn lichen sclerosus som den kan forveksles med.

Årsak

Årsaken er ikke kjent, men den mest aksepterte teorien er at en autoimmun mekanisme fører til angrep fra immunceller mot hud og slimhinner vulvovaginalt. Det er en tilstand som er lokalisert til keratinisert hud og slimhinner i munn, ører, øyne, nese, fordøyelseskanalen, rundt endetarmsåpningen og altså i vulva.

Diagnostikk

Typiske plager er kløe, brenning, ubehag, blødning etter samleie og eventuelt smerter under samleie. I tidlig fase av sykdommen finnes blåfiolette sår som ser speilblanke ut, med nettliknende utseende og hvite striper. Hvis tilstanden får utvikle seg videre, oppstår utbredte sår og utseendet på kjønnsåpningen og kjønnsleppene endres. Tilstanden har en utpreget tendens til arrdannelse, noe som kan skape store forandringer der skjeden innsnevres og urinrøret kan gro igjen.

I opptil 70 prosent av tilfellene er det betennelsesforandringer også i skjeden med gulaktig utflod. Gynekologisk undersøkelse er smertefull eller umulig å gjennomføre. For å kunne stille en sikker diagnose må det tas vevsprøve (biopsi) fra hudforandringene i skrittet, en prøve som i etterkant blir undersøkt i mikroskop.

Hos noen foreligger samtidig slimhinneforandringer i tannkjøttet. Forandringer på de to stedene kan komme på ulike tidspunkter.

Behandling

Målet med behandlingen er å stanse forverringen av tilstanden og lindre plager. Informasjon er en viktig del av behandlingen. Pasienten må få vite at tilstanden ikke lar seg fjerne og at symptomene kan bli kroniske.

Lokale kortisonmidler, lokalbedøvende midler, eventuelt nyere legemidler er aktuelle preparater.

Behandlingen bør begynne med sterktvirkende lokal kortisonsalve eller krem. Anbefalt preparat er Colifoam, men det kan være vanskelig å skaffe, alternativt kan en sterk kortisonsalve brukes. Midlet påsmøres hver kveld i 4 uker, så annenhver kveld i 4 uker og så fast 1-2 kvelder i uken. Ved økte plager økes frekvensen igjen. I moderate tilfeller brukes mildere midler ved sengetid. Behandlingen trappes etter hvert ned. Stikkpiller med hydrokortison kan være effektiv behandling av plager fra skjeden. Lokalbedøvende midler kan brukes til å stille kløe og ubehag.

Dersom lokalbehandling ikke fører frem, kan det være aktuelt å prøve tablettbehandling med kortison, f.eks. prednison 40-60 mg daglig i 2-4 uker.

Prognose

Det er uklart om vulvovaginal lichen planus gir økt risiko for hudkreft i området, men det synes å være god grunn til å følge opp pasienter med denne tilstanden. Regelmessige kontroller anbefales, og enhver hudforandring som ikke lar seg drive tilbake, bør biopseres for å utelukke kreftsykdom.