Lopper: Årsak

Fugleloppen er årsaken til 90 prosent av loppebittene på mennesker. De resterende ti prosent skyldes ekornloppe, rotteloppe eller pinnsvinloppe.

Fugleloppene holder seg vanligvis til fugl når det er fugl i nærheten. Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Den kan også finnes i hønsehus (hønseloppe). Andre arter fuglelopper finnes i reir på bakken. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger. De overvintrer som ferdige lopper i kokong i gamle fuglereir. Loppene våkner til liv når vårsola varmer, ofte lenge før verten har vendt tilbake til redet. Fra mars til juni kryper loppene ut mot inngangen til reiret og står klare til å ta spranget over på en fuglevert. Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret, vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina. Fugleloppa er den vanligste loppa både på hund og katt. Katter får ofte lopper på seg fordi de oppsøker redeplasser og får lopper med seg inn i huset. Her forlater loppene katten, og de kan komme over på husets andre beboere, også mennesker. Fuglelopper kan også komme seg direkte inn i hus via ventiler og åpne vinduer. Loppene kan overleve i flere uker innendørs, men de formerer seg ikke. De dør raskere i romtemperatur, og lever lenger ved svalere temperatur som i ventiler og sprekker i veggen.