Skabb

Hva er skabb?

Skabb er en hudsykdom som skyldes en skabbmidd som graver ganger i hudens overfladiske lag og legger egg. Typisk for denne tilstanden er nyoppstått plagsom kløe, som vanligvis oppleves mest intens etter at man har lagt seg under dynen. Kløen er sterkest på steder der skabbmidden finnes, men oppleves etter hvert over hele kroppen. Hos voksne går hode og nakke går som regel fri for smitte og kløe, men hos små barn og eldre kan disse områdene også være rammet. De fleste utvikler kløende, røde prikker og små blemmer, og etter hvert skorper som følge av kløingen.

Skabbganger kan være synlige, men ikke alltid. Disse er gråhvite, tynne og slyngede og kan bli fra to og opptil ti millimeter lange. Midden kan eventuelt ses som en sort prikk i enden av skabbgangen, men den kan også være svært vanskelig å oppdage uten tekniske hjelpemidler. Skabbgangene finner man lettest på siden av fingrene, rundt håndleddet og i albuer, eventuelt rundt brystvorter eller på huden på penis og pungen. På kjønnsorganer får man ofte i tillegg små, røde og faste knuter. Hos barn under to år kan skabbganger også ses i fotsålene og på hals/hode.

Skabbsmitte har økt i Norge de siste årene. Skabb ses i alle aldersgrupper over hele verden. Det er rapportert utbrudd i helseinstitusjoner (f.eks. sykehjem), asylmottak, studentmiljøer og barnehager.

Årsaker til skabb

Bilde av skabb hos baby.

Årsaken til skabb er smitte med en midd som har navnet Sarcoptes scabei var. hominis. Denne midden er 0,3-0,4 mm lang og kan derfor så vidt ses med det blotte øye. Hunnmidden graver ganger og legger egg i gangene. Hun lever i cirka én måned, befruktes flere ganger og legger 2-3 egg om dagen. Etter at eggene er klekt, gjennomgår larvene to nymfestadier før de blir voksne midd. 

Skabbmidden overføres fra person til person ved hudkontakt. Det regnes med at det kreves minst 15 minutters hudkontakt for at midden kan overføres. Hos voksne overføres skabb ofte under seksuell aktivitet. Videre smittes midden ofte mellom husholdningsmedlemmer fra voksne til barn, eller mellom barn i familier eller i barnehager. Skabbmidd kan overleve utenfor kroppen i noen dager (f.eks. i tekstiler), og dette kan være smittekilden i noen tilfeller.

Utslettet og kløen skyldes en allergisk reaksjon mot midden og dens avfallsprodukter. Denne reaksjonen kommer noen uker etter at du har blitt smittet for første gang. Ved ny smitte opptrer hudreaksjonen allerede etter noen dager.

Diagnostikk av skabb

Bilde av skabbmidd

Skabbutslett kan likne en lang rekke hudsykdommer. For å kunne stille diagnosen, vil legen foreta en samlet vurdering bestående av både symptomer, sykehistorien, utslettet og ved behov tilleggsundersøkelser. Det finnes forskjellige måter å påvise skabbgangene. Noen ganger er de synlige med det blotte øye, noen ganger ved hjelp av optiske hjelpemidler. Det kan også brukes blekk eller en spesiell type lys for å oppdage skabbganger. Sikker diagnose stilles dersom legen klarer å isolere skabbmidd eller egg fra huden til pasienten og kan bekrefte funnet ved undersøkelse i mikroskop. I praksis kan dette være vanskelig. I slike situasjoner kan den typiske sykehistorien, utslettet og eventuelt funn på skabbganger være tilstrekkelig for å stille diagnosen med stor grad av sikkerhet.

Behandling av skabb

Det er avgjørende å kvitte seg med eventuelle skabbmidd som kan være i huset. Skabbmidd vil dø etter fire til seks døgn uten kontakt med hud. Sengetøy, håndklær og klær som har vært nær huden, må vaskes ved 60 grader. Tøy som ikke tåler dette, kan henges bort i en uke, eller legges i en fryseboks over natta. Madrasser og stoffmøbler støvsuges godt og deretter settes bort eller pakkes i plast i minst én uke (oppbevares på romtemperatur). 

Prognose ved skabb

Effekten av behandlingen er som regel god. De aller fleste blir bra dersom oppskriften følges. Enkelte kan reagere på skabbmiddelet med hudirritasjon og eksem. Kløen og utslettet som følge av skabbsmitten vil ofte vare i opptil fire uker etter behandlingen er gjennomført, men forsvinner etter hvert.

Skabben forsvinner ikke av seg selv uten behandling, og derfor er det viktig å følge legens råd og være nøye med gjennomføring av behandlingen.

I noen tilfeller er behandlingen mislykket. Dette kan være på grunn av ufullstendig påsmøring, for kort virketid eller at skabben ikke var følsom mot legemiddelet som ble brukt. Behandlingen vil da som regel være en ny kur, eventuelt kombinert med tablettbehandling med stoffet ivermektin. Ny smitte kan også forekomme.