Neglesopp

Hva er neglesopp?

Neglesopp er en soppfinfeksjon i negleappratet. På fagspråket betegnes tilstanden onykomykose. Dersom soppinfeksjonen skyldes en type sopp som kalles dermatofytter, brukes gjerne betegnelsen tinea unguium.  Neglesopp forekommer oftere i tånegler enn i fingernegler. 

Forekomsten av neglesopp i Europa og Nord-Amerika anslås til å være cirka fire prosent. Forekomsten øker med økende alder, og enkelte studier viser en forekomst på 50 prosent eller mer hos personer over 70 år. Forekomsten er også høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tette fottøy og stadig er fuktige på føttene, hos personer med diabetes og hos immunsvekkede pasienter.

Årsak

Neglesopp er som regel forårsaket av en type sopp som kalles dermatofytter, men også andre sopptyper kan gi infeksjon. Det er først og fremst negleplaten som angripes. Sopp bryter ned bestanddeler i neglen. Infeksjonen starter ofte ytterst eller på siden av neglen, og brer seg innover. Dette gir gulig misfarging. I starten er negleoverflaten glatt og jevn. Etter hvert blir neglens fremre del fortykket og løsner fra underlaget. Over tid kan hele neglen ødelegges. I noen tilfeller kan infeksjonen starte innerst på neglen, under neglebåndet, og bre seg utover. Ubehandlet over lang tid kommer det gjerne spredning til flere negler. I noen tilfeller er det samtidig soppinfeksjon i huden mellom tærne, rundt neglene eller i fotsålene. Neglesopp regnes som en lite smittsom tilstand.

Diagnostikk

Diagnosen stilles oftest på grunn av det typiske utseendet, men den kan forveksles med andre neglelidelser. Negleforandringer utløst av psoriasis, eksem med neglerotbetennelse eller forstyrrelser i negleveksten, kan til forveksling likne soppinfeksjoner. Dersom det overveies å behandle neglesoppen, anbefales det å ta prøve fra undersiden av neglen for å få konstatert at det faktisk foreligger soppinfeksjon. Legen vil da vanligvis sende inn prøvemateriale til et mikrobiologisk laboratorium for påvisning av sopp DNA (PCR-teknikk) eller dyrking. En annen mulighet er at lege ser på prøvematerialet i et mikroskop for å se etter sopp.  Dersom du har brukt et soppmiddel, kan det være nødvendig at det gå 3-6 måneder før legen kan ta negleprøve for påvisning av sopp. Dette skylde at legemiddelet kan lagres i neglen i lang tid og ikke-levende sopprester kan være tilstede, noe som igjen kan påvirke prøveresultatet.

Behandling

Som oftest er tånegleforandringer bare av kosmetisk karakter. Ved lett misfarging og liten tendens til at det utvikler seg, kan man i mange tilfeller avvente uten behandling. Eventuell medikamentell behandling må være langvarig for å ha effekt, og det er høy risiko for tilbakefall etter avsluttet behandling. Fingernegler responderer bedre enn tånegler på medikamentell behandling. Medikamentell behandling gis enten som tabletter, eller som lakk som males på neglen.

Generelt har lokalbehandling dårligere effekt enn tablettbehandling. En årsak til dårligere effekt av lokalbehandling er at legemidlene ikke trenger gjennom neglen i stor nok grad. Imidlertid er det flere ulike faktorer som avgjør om det er mest hensiktsmessig med lokal- eller tablettbehandling. Eksempler på slike faktorer er omfanget av sykdommen, hvilke andre legemidler en person bruker og eventuelt tilleggssykdommer. 

Tablettbehandling

Tablettbehandling er mest effektivt. Det anbefales at det tas prøve for å påvise sopp før behandling startes. Behandlingen er langvarig og kostbar, og er i beste fall vellykket (vurdert som normalisering av neglens utseende) hos 70 til 80 prosent av pasientene. Normalisering av neglen skjer først i månedene etter avsluttet behandling, slik at det endelige behandlingsresultatet ikke kan vurderes før det har gått ett år.

Tablettbehandling anbefales vanligvis ved angrep på mer enn halv negl, flere enn tre negler er angrepet eller dersom personen har plager av neglesoppen. Det kan også være andre faktorer som tilsier at tablettbehandling bør foretrekkes fremfor lokalbehandling, som ved enkelte undertyper av neglesopp.

Det mest aktuelle midlet er terbinafin som tas som en tablett daglig i seks uker (fingernegler) eller tolv uker (tånegler). Dette legemiddelet krever resept og skal ikke tas uten samråd med lege. Vær oppmerksom på at behandlingen kan gi bivirkninger som ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Det er også viktig at legen vet hvilke andre medisiner du bruker for å unngå uheldige kombinasjoner. Visse legemidler kan påvirke hverandre og gi for eksempel økt effekt, redusert effekt eller økning av bivirkninger. Dette omtales som en interaksjon. 

Andre legemidler i tablettform er ikke like effektive som terbinafin.

Lokalbehandling

Er aktuelt dersom mindre enn 50 prosent av neglen og mindre enn tre negler er angrepet. Det finnes to preparater som er aktuelle i Norge: ciklopiroks (Onytec^®) og amorolfin (Loceryl^®).

Studier tyder på at ciklopiroks sannsynligvis er noe mer effektivt enn amorolfin. Man mener dette skyldes at førstnevnte trenger lettere gjennom neglen. Ciklopiroks påføres neglen daglig, vanligvis cirka 9-12 måneder for tånegler, 6 måneder for fingernegler. Amorolfin påføres en til to ganger i uken, vanligvis cirka 9- 12 måneder for tånegler, 6 måneder for fingernegler. Resultatene av denne langvarige behandlingen er ikke svært gode. Studier har vist helbredelse hos 10-35% etter 48 ukers behandling ved neglesopp hos voksne. Best er resultatene dersom infeksjonen bare er tilstede i de ytre deler av neglen.

Det selges også andre produkter (Nailner repair og Scholl Professional neglesoppbehandling). Preparatene er ikke registrert som legemidler, og det mangler dokumentasjon for at preparatene har effekt¹.

Andre behandlingsformer

Det er flere rapporter om at laserbehandling kan hjelpe. En samlestudie konkluderer med at slik behandling er trygg og effektiv. Det anbefales imidlertid å slipe ned neglen til mindre enn 2 mm tykkelse før behandling. Effekten av behandlingen er også klart bedre dersom ikke hele neglen er angrepet. I dette materialet ble cirka 70 prosent helbredet for sin neglesopp. Noen opplevde bivirkninger i form av smerte og blødning. Flere studier behøves for å bekrefte langtidseffektene av laserbehandling og det er foreløpig ikke grunnlag for å anbefale laserbehandling for neglesopp.

Fotodynamisk behandling har vist effekt i små studier av lav forskningskvalitet. Nye studier er nødvendig for å kunne gi anbefalinger om denne typen behandling.

Kirurgisk fjerning av soppinfisert negl anbefales ikke.

Resistens

De senere årene har det internasjonalt blitt rapportert om økende forekomst av dermatofytt-stammer som ikke responderer på de vanlige soppmidlene (resistens). Dette gjelder spesielt i India, men er også rapport fra enkelte europeiske land. Årsakene til dette er sammensatte, men en av årsakene ser ut til å være utstrakt bruk av reseptfrie kombinasjonspreparater som inneholder soppdrepende midler og glukokortikoider (kortison). Det er derfor anbefalt økt oppmerksomhet og testing, spesielt ved behandlingssvikt, usikker diagnose og utenlandsreiser.

Prognose

Etter vellykket behandling av neglesopp er det risiko for tilbakefall eller ny infeksjon hos cirka 10-53 %. Varig normalisering av negl oppnås i beste fall hos 70-80% ved behandling.

Dersom man velger å ikke behandle, er det sannsynlig at plagene vedvarer lenge. Det foreligger ikke noen sikre tall på hvor mange som blir bra uten behandling, men erfaring tilsier at det er sjelden.

Forebygging neglesopp

Du kan redusere risikoen for neglesopp gjennom følgende tiltak:

• Holde føtter og hender rene og tørre - soppen liker seg i varme og fuktige miljøer
• Godt neglestell og unngå trange sko
• Sokker bør skiftes hyppig, og absorberende, ikke-syntetiske sokker bør foretrekkes
• Sterkt forurensede sko bør erstattes med et nytt par
  • Dermatofytter kan overleve i lang tid i sko
• Bruke luftig fottøy og unngå å gå barføtt i offentlige rom (eks. offentlige bad)
• Unngå å dele personlige artikler som neglesaks, sokker, sko og håndklær med andre
• Vaske tekstiler som sokker og håndklær på 60 grader, og helst oppbevare forurensede tekstiler separat (f.eks. ikke legge tekstilene i samme skittentøyskurv)