Granuloma annulare

Hva er granuloma annulare?

Papler er hudforandringer som er lett hevet over hudens overflate. Ved granuloma annulare er disse paplene samlet i et ringmønster. Med tiden vil ofte denne ringen av papler vokse i diameter. Utseende på utslettet varierer fra hudfarget til rødt. Årsaken er ukjent, men sykdommen er vanligvis selvbegrensende. Tross sitt kanskje dramatiske utseende, er dette vanligvis en symptomfri tilstand, eventuelt kan den gi en lett kløe. Utslettet kan komme hvor som helst på kroppen, men er uvanlig i ansiktet og foreligger hyppigst på ryggsiden av hender og føtter.

Det skilles mellom fire hovedtyper av granuloma annulare. Hyppigst er lokalisert (avgrenset) sykdom. Sjeldnere er utbredte forandringer (disseminert), knuter i underhuden (subkutant) eller en svært sjelden variant med sårdannelse (perforerende).

Selv den hyppige varianten av granuloma annulare er forholdsvis sjelden. Mennesker i alle aldre kan rammes. De fleste tilfeller av lokalisert granuloma annulare diagnostiseres hos pasienter under 30 år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Cirka 15 prosent av alle pasienter med granuloma annulare har mer enn 10 områder med utslett (disseminert type). Disse pasientene er vanligvis barn under 10 år eller voksne eldre enn 40 år. I noen tilfeller virker det som det er enn viss grad av arvelighet knyttet til sykdommen: granuloma annulare er beskrevet hos tvillinger, søsken og i etterfølgende generasjoner. Det virker som det er en årstidsvariasjon av sykdommen, med flest tilfeller på våren og høsten.

Årsaker

Årsaken til granuloma annulare er ukjent, men hudsykdommen er rapportert å kunne oppstå etter skader, kreftsykdom, virusinfeksjoner, insektbitt og tuberkuløse hudtester. Forskerne mener det kan foreligge en forsinket type overømfindtlighetsreaksjon, uten at det er bevist. Det er antydet en sammenheng også med type-2 diabetes, men dette er usikkert.

Symptomer

Det er som sagt fire hovedvarianter av granuloma annulare:

• Lokalisert
• Disseminert
• Subkutan
• Perforerende

Lokalisert granuloma annulare

Lokalisert granuloma annulare. Fra American Family Physician.

Den lokaliserte formen av granuloma annulare utgjør 75 prosent av tilfellene. Lokalisert granuloma annulare starter som en ring med små, faste, hudfargede eller røde papler. Ettersom tilstanden utvikler seg, kan den sentrale delen "normalisere" seg og ringen av papler øker langsomt fra 0,5 til 5,0 cm i diameter. De enkelte utslett kan være isolerte, eller de kan flyte sammen til flak (plakk). De finnes vanligvis på ryggsiden av hender og føtter. Mer enn 50 prosent av disse pasientene vil ha spontan tilbakegang av utslettet innen to år.

Annonse

Diagnostikk

Diagnosen stilles som regel ut fra sykehistorien og det typiske utseendet. Imidlertid krever det vanligvis at en hudlege bekrefter diagnosen. Ved usikkerhet om diagnosen kan legen ta en vevsprøve (biopsi) som senere mikroskoperes og man finner et typisk mikroskopisk utseende.

Behandling

Dette er en hudsykdom som forsvinner av seg selv. Ulempen er at det kan ta tid - opptil flere år.

Det finnes lite forskning på effekten av behandling av granuloma annulare. Det meste av litteraturen om granuloma annulare er begrenset til individuelle pasienthistorier og god forskning er nesten fraværende.

Fordi lokalisert granuloma annulare er selvbegrensende og uten symptomer (bortsett fra utslettet) er behandling oftest unødvendig. Mange pasienter vil likevel være plaget av at utslettet skjemmer utseendet, og søker behandling. Det finnes en lang rekke medikamenter som har vært forsøkt, og som kan ha virkning. Problemet er imidlertid at dette er medikamenter som kan gi tildels alvorlige bivirkninger og/eller arrforandringer. Rådet fra ekspertene er at du bør akseptere lidelsen som ufarlig, og at den før eller senere vil forsvinne helt uten å etterlate arr. En eventuell medikamentell behandling kan omforme den godartede sykdommen til en mer plagsom sykdom.

Prognose

Det er vanskelig å si hvor raskt utslettet forsvinner, men før eller senere skjer det. De fleste er kvitt utslettet etter 2 år. Bare i ytterst få tilfeller kan sykdommen vedvare lengre enn 10 år. Prognosen for sykdommen er derfor god.