Plateepitelkreft

Hva er plateepitelkreft?

Dette er en form for hudkreft hvor en spesiell type celler (keratinocytter) i det ytterste hudlaget er omdannet til ondarta celler. Disse kreftcellene vokser raskere enn normale hudceller, og de danner etter hvert en kul/svulst i huden. Hudkreft av denne typen kalles plateepitelkreft, synonymer er spinocellulær kreft og cutaneous squamous cell carcinoma(på engelsk). Keratinocyttkarsinom omfatter hudkreft av typen plateepitelkarsinom og basalcellekreft/basaliom. 

Svulsten er en fast, skjellende og av og til vorteaktig knute. Ofte ser man et sår sentralt i svulsten, og kanten rundt såret er hard. Typisk finner man samtidig tegn på tidligere solskadet hud som brune flekker, rynker, utvidede blodkar og endret pigmentering i huden.

Aktiniske keratoser er forstadier til denne kreftformen, mer enn halvparten av disse krefttilfellene utvikles fra aktiniske keratoser (lett røde, skjellende og harde flekker som utvikles på soleksponert hud).

Se animasjon av hudkreft

Årsaker

Den helt avgjørende faktoren er mengden av solbelastning på huden, og forekomsten øker også med opphold i vær og vind. Bruk av solarium øker risikoen for plateepitelkreft. Personer med lys hud og som lett blir solbrent, er mer utsatt enn personer med mørkere hud. Men forandringene kan også oppstå hos personer med mørkere hudtyper.

Solstrålene trenger inn i hudceller og kan skade cellenes gener (DNA) - og derved føre til ukontrollert cellevekst og utvikling av en kreftsvulst.

Gjentatt eksponering for røntgenstråler, eller annen type stråling, kan også disponere for denne kreftformen. Personer som har vært gjennom organtransplantasjon og dermed bruker langvarig immundempende behandling, har økt risiko.

Diagnostikk

Hudens utseende og sykehistorien vil gi legen mistanke om spinocellulær svulst. For å bekrefte eller avkrefte disse mistankene, vil allmennlegen ta en hudprøve (hudbiopsi eller fjerne hele svulsten om den er liten og velavgrenset) eller henvise videre til hudlege eller kirurg. Hudprøven sendes så inn til mikroskopisk undersøkelse. Diagnosen fastslås ved mikroskopi av vevsprøven.

Behandling

Hovedbehandlingen er kirurgi, det vil si at kirurgen skjærer bort hele svulsten med en til to centimeter fri rand på alle kanter. Nesten alle helbredes med behandling.

Et alternativ til kirurgi er strålebehandling, som spesielt benyttes på områder hvor kirurgi kan være teknisk vanskelig eller gi skjemmende arr - for eksempel langs nesen eller på øreflipper.

Fotodynamisk behandling brukes ikke ved denne krefttypen, men er aktuelt ved forstadiet (aktinisk keratose). Ved fotodynamisk behandling smøres en krem på svulsten før den lysbehandles. Behandlingen fører til ødeleggelse av kreftcellene. Denne behandlingen brukes også mye ved behandling av en annen variant av hudkreft som kalles basalcellekreft.

Medikamentell behandling kan være aktuelt, særlig om det er mistanke om spredning.

Ved å bruke solfaktor, unngå solforbrenning og unngå solarium, kan svært mange av disse krefttilfellene forebygges.

Langtidsutsikter

Spinocellulær svulst som utvikles fra en aktinisk keratose, har god prognose og gir sjelden spredning. Dersom man får fjernet hele svulsten før den har rukket å vokse seg stor, er utsiktene til helbredelse nesten hundre prosent. Spinocellulære svulster som oppstår i frisk hud, i arr, i stråleskadet hud eller som er større enn to centimeter i diameter har noe høyere risiko for spredning. Svulsten kan spre seg lokalt, eller den kan spres med blod eller lymfe til lymfeknuter i området nær svulsten. Er det spredning til lymfeknuter, øker sjansen for spredning til andre organer. I slike tilfeller er prognosen ikke like god. Samlet finner man at mellom 2 og 5 prosent av disse svulstene sprer seg (metastaserer).