Rosacea

Hva er rosacea?

Rosacea er en kronisk betennelse som gir rødhet i ansiktshuden, særlig sentralt i ansiktet. Tilstanden debuterer ofte med anfallsvis rødming (flushing), episoder som kan vare cirka fem minutter. Etterhvert kan huden i pannen og over nese og kinn bli mer vedvarende rød og eventuelt noe hoven. Det er ikke uvanlig å se utvidede eller sprengte blodkar i huden. En del av pasientene får også små kviser i det røde området, men man får ikke hudormer (komedoner) slik som ved akne. Huden på øyelokkene er ofte rød og irritert, mens området rundt øyne og munn sjelden er angrepet.

Hudforandringene kommer ofte i utbrudd som kan utløses av kraftig sollys og enkelte ganger av varm mat og drikke, sterkt krydder og alkohol. Mange er bare lett angrepet og trenger ikke behandling, mens andre med mild til moderat alvorlighetsgrad holder sykdommen i sjakk med medisiner.

Rosacea oppstår typisk i 30-50 års alderen. Kvinner rammes noe oftere enn menn. Ca. fem prosent av befolkningen utvikler rosacea. Hos ungdom kan tilstanden forveksles med akne

Undertyper

Rosacea kan forløpe på forskjellige måter. Hos noen forblir tilstanden mild, mens hos andre kan rosacea bli en meget sjenerende hudsykdom med store hudforandringer. Tilstanden inndeles i fire forskjellige subtyper, avhengig av hvordan den arter seg:

Ved subtype 1 (Erytematøs teleangiektatisk), har man en tendens til å rødme lett. Deretter kan man få vedvarende rødhet i de sentrale delene av ansiktet, det vil si kinn, nese og panne. Denne rødmen skyldes betennelse og utvidelse av blodårer nær hudoverflaten. Deretter kan små blodårer på nesen og i kinnene utvides og blir synlige (såkalte telangiektasier). Huden kan bli overfølsom.

Ved subtype 2 (papulopustulær) kan man i tillegg til rødme og små blodkar få små kuler eller pussholdige "kviser" i det røde utslettet. Noen har få "kviser", mens andre kan ha svært mange og i tillegg oppleve hevelser i samme område.

Subtype 3 (fymatøs) ses oftest hos eldre menn. Det skjer en fortykkelse av talgkjertler og hud på nesen, slik at nesen blir forstørret og ruglet i overflaten. Dette kalles rhinophyma. Rhinofyma kan også ses uten at det foreligger rosacea på andre hudpartier i ansiktet. 

Subtype 4 kalles "okulær rosacea", og betyr at øynene er angrepet. Mer enn halvparten av dem med rosacea opplever irritasjon i og rundt øynene. Innsiden av øyelokkene kan bli betent (konjunktivitt) eller man kan få betennelse på øyelokksranden (blefaritt.).

Årsaker

Årsaken til rosacea er ukjent, men forskerne tror at sykdommen skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer. En teori er at sykdom i blodårene får blodårene i ansiktet til å hovne opp. En annen teori er at kroppen reagerer og danner antistoffer mot harmløse og normalt forekommende hudbakterier. Mange mennesker med rosacea har solskadet hud, og en antar at dette kan bidra til tilstanden. Men ingen av teoriene er bevist. Alkoholinntak kan forverre plagene hos noen, men alkohol er ikke årsak til sykdommen.

Nordeuropeere med sin lyse hud ser ut til å være mer disponert for rosacea enn folk fra andre områder av kloden.

Selv om den nøyaktige årsaken til rosacea er et mysterium, så finnes det en rekke faktorer som kan utløse tilstanden eller forverre den ved å øke blodstrømmen til hudoverflaten i ansiktet. Noen av disse faktorene er:

• Varm mat eller drikke, eller sterkt krydret mat
• Alkohol
• Ekstreme temperaturer, sollys
• Stress
• Medisiner

Diagnosen

Forandringene i huden er typiske ved denne sykdommen. Blodprøver eller eller andre tester kan ikke brukes for å stille diagnosen.

Behandling

Selv om det ikke finnes noen måte å fjerne rosacea helt på, så kan effektiv behandling lindre plagene. Oftest kreves en kombinasjon av reseptbelagte medisiner og visse tiltak som du selv styrer. Det er viktig at du er forsiktig med eller unngår situasjonene som du tidligere har erfart medfører utbrudd.

Prognose

Sykdommen påvirker ikke leveutsiktene, men siden hudforandringene er lett synlige, er det mange som føler at sykdommen går utover livskvaliteten. Forløpet svinger med gjentatte forverringer. Med behandling er langtidsutsiktene bedre. Plagene dempes og de mest ubehagelige periodene forebygges eller forkortes. 

Dersom tilstanden stadig blusser opp, ser man at det er økt risiko for å utvikle depresjon og angstsymptomer. Dette er også tilstander som kan behandles og det er viktig at du diskuterer med legen din.