Angioødem

Hva er angioødem?

Angioødem er en allergisk reaksjon i de dypere lagene av huden og i slimhinner. Ved elveblest er de overflatiske lagene av huden som reagerer. Tilstanden kan være både akutt og kronisk.

Angioødem og elveblest (urtikaria) kan ses på som ulike uttrykk for den samme sykdommen. Mens elveblest gir utslett og forandringer i små blodårer i hudens overflate, påvirker angioødem dypereliggende små blodårer i huden. Angiødem og elveblest kan forekomme sammen eller hver for seg. Det skilles mellom akutte episoder, eller kroniske plager som er tilbakevendende episoder som fortsetter utover seks uker.

I løpet av livet regner man med at omkring sju prosent av befolkningen opplever elveblest eller angioødem. Tilstanden debuterer gjerne i barne- og ungdomstiden. Disponerte personer opplever hyppigere anfall etter ungdomstiden.

Årsaker

Det skilles mellom flere undertyper av angioødem:

• Allergisk
• Legemiddelutløst
• Arvelig (hereditær) - meget sjeldent
• Idiopatisk (uten kjent forklaring)

Under et anfall med angioødem utløses en betennelsesreaksjon lokalt i huden eller i slimhinner i munnhule, svelg eller i magetarmkanalen. Betennelsesreaksjonen gjør at noen av de små blodårene i underhuden/slimhinnene "lekker" væske fra blodårene og ut i vevet omkring. Huden eller slimhinnene hovner opp.

De fleste tilfellene med kjent årsak er legemiddelutløste, og da særlig etter bruk av såkalte ACE-hemmere - et middel som brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Eksempler på andre legemidler som kan gi angioødem, er røntgenkontrastmiddel, opiater, salicylat, NSAIDs. Men også ulike typer mat og stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner, kan være skyld i tilstanden.

Arvelig angioødem forekommer ytterst sjeldent i enkelte familier. Disse mangler et stoff (C1 inhibitor) som bremser eller reduserer risikoen for allergiske reaksjoner. 

Symptomer og tegn

Angioødem er karakterisert ved flere smertefrie, ikke-kløende, velavgrensede hevelser dypt i huden. Hevelsene opptrer hyppigst på hodet og halsen, inkludert ansikt, lepper, munngulv, tunge, drøvel, strupe - men de kan opptre hvor som helst på kroppen. I uttalte tilfeller kan angioødem føre til total blokkering av luftveiene på grunn av hevelse i området ved strupehodet. Angioødem kan også gi reaksjoner i magetarmkanalen med symptomer som kolikksmerter, kvalme, brekninger og diaré.

Tilstanden kan være en blanding av elveblest (flyktige, overflatiske vabler i huden) og angioødem. Det er viktig å identifisere det utløsende stoffet (antigenet) i de tilfeller det foreligger et allergisk angioødem. Vanlige årsaker til elveblest og angioødem er insektstikk, matallergi, enkelte medikamenter.

En type blodtrykksenkende medisin (ACE-hemmere) kan forårsake angioødem via en annen mekanisme enn vanlig allergi. Dersom dette forekommer er det ikke annen behandling enn å slutte med dette medikamentet. 

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og de observasjoner som gjøres under et anfall. I akuttsituasjonen finnes ingen tester som kan identifisere årsaken. Allergitester i roligere fase kan avklare om årsaken er allergi.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe et pågående anfall og forebygge fremtidige anfall. Ellers er behandlingen avhengig av intensiteten av anfallene. Milde anfall behøver lite behandling, de går stort sett over av seg selv. Tilstanden er selvbegrensende og vil forsvinne i løpet av timer opptil 3 dager. Alvorligere anfall må behandles medikamentelt, det viktigst tiltaket er å sikre frie luftveier.

Eventuell akuttbehandling av de mildere formene er som ved elveblest, med bruk av allergidempende medisiner. Alvorlige symptomer krever steroider, allergimedisiner og adrenalin i sprøyteform.

I ekstreme tilfeller med betydelige pustevansker kan det bli nødvendig å intubere, det vil si at et pusterør føres ned i luftrøret forbi det trange partiet i halsen. I ekstreme tilfeller må man gjøre trakeotomi, et inngrep som innebærer at man må lage et hull inn til luftrøret på nedre del av halsen.

Egenbehandling

Dersom årsaken er kjent, vil en viktig del av behandlingen være å unngå den utløsende faktoren. Pasienter som har hatt alvorlige episoder med allergisk angioødem, bør være utstyrt med adrenalin for selvinjeksjon i låret (EpiPen^®). Det sikrer tidlig behandling, noe som i slike tilfeller kan være svært viktig.

Prognose

Allergiutløst angioødem synes å bedres med årene. 

Selv om du har brukt en medisin i flere år, f.eks. en ACE-hemmer, så kan du på et tidspunkt utvikle angioødem ved bruk av preparatet. Når et medikament har vist seg å utløse angioødem, må bruken av dette preparatet og andre liknende preparat avsluttes for alltid.