Elveblest (urtikaria)

Hva er elveblest?

Elveblest (urtikaria) er et kløende utslett som består av vabler av ulik form som kommer og forsvinner helt, oftest i løpet av minutter til få timer. Vablene er rosa eller hvitaktige, og de hever seg over huden. De største vablene kan bli bleke sentralt og dermed få en rosa ring ytterst. 

Urtikaria kan være akutt eller kronisk, og tilstanden kan være allergisk eller ikke-allergisk. Dersom du får gjentatte urtikariautbrudd i mer enn seks uker, kaller man det kronisk urtikaria.

En liknende hudreaksjon som kan forekomme sammen med eller uavhengig av urtikaria er angioødem. Her er hevelsen mer diffus og befinner seg dypere i huden, og ses oftest i øyelokk og på lepper. Huden er mindre rød, og den klør ikke så mye. Hevelsen ved angioødem kan vare i opptil tre døgn.

Ulike typer elveblest

Fysikalsk urtikaria er en egen undergruppe av kroniske urtikariatilstander. Urtikaria oppstår da som følge av virkningen av fysiske faktorer mot huden som for eksempel kulde, varme, risp eller dypt trykk.

Mest vanlige form for fysikalsk urtikaria er dermografisme - det innebærer at et risp mot huden fører til rødfarget hevelse og kløe i huden svarende til rispet. Hudforandringene melder seg raskt etter rispet, og har også kort varighet. Dermografisme betyr å tegne på huden. Denne tilstanden er ganske vanlig og ufarlig, og blir bedre av seg selv vanligvis i løpet av 2-3 år. 

Elveblest

Enkelte kan få urtikaria som følge av langvarig og kraftig trykk mot huden. Dette kalles "trykkurtikaria", og melder seg typisk noen timer etter trykkbelastning (eksempelvis etter reimene på en ryggsekk eller et bilbelte).

Ved "kuldeurtikaria" utløses vablene av kulde. "Kolinerg urtikaria", eller anstrengelsesutløst urtikaria, utløses av fysisk aktivitet, stress og varme. 

"Solurtikaria" kommer som følge av soling. Dette er en sjelden form for urtikaria. Urtikaria som skyldes vannpåvirkning er enda sjeldnere.

"Kontakturtikaria" kan enten skyldes allergi eller en direkte toksisk effekt av gjenstanden man kommer i kontakt med. Det siste gjelder for eksempel for planten brennesle. Ved kontakturtikaria begynner man å klø med en gang, og huden får vabler noen minutter etter at man har vært i kontakt med stoffet.

Finner man ingen utløsende årsak til urtikaria, kalles tilstanden "kronisk spontan urtikaria".

Noen kan også ha kombinasjoner av ulike former for fysikalsk urtikaria. En vanlig kombinasjon kan være dermografisme og kolinerg urtikaria eller kuldeurtikaria.

Urtikaria er en vanlig hudsykdom. I løpet av livet vil opptil én av fem personer i befolkningen få minst et utbrudd. Akutt, allergisk urtikaria er hyppigst hos barn. Ikke-allergisk, kronisk urtikaria er vanligst hos voksne og oppstår hos 0,5 til 5 prosent av befolkningen. Kvinner får urtikaria tre ganger så hyppig som menn.

Årsaker

Vi vet fortsatt ikke alt om mekanismene bak urtikaria. Det er trolig at immunsystemet og allergiske reaksjoner spiller en viktig rolle.

Infeksjoner er den vanligste årsaken til urtikaria blant barn. Opptil fire av fem tilfeller av akutt urticaria hos barn skyldes infeksjoner. Oftest dreier det seg om virusinfeksjoner i luftveiene, men bakterieinfeksjoner forekommer også. Dette er ufarlige tilstander som går over når infeksjonen er borte.

Urtikaria hos spedbarn er uvanlig, fordi immunsystemet deres ikke er helt modent. Hvis spedbarn likevel får urtikaria, rammes det ofte store deler av eller hele hudoverflaten. Hos disse barna må man vurdere matvareallergi (hyppigst mot melk, egg, nøtter eller fisk) som mulig årsak. Hos voksne er det svært sjeldent at elveblest utløses av matvarer.

Kuldeurtikaria

En del legemidler er kjent for å kunne utløse urtikaria. Den type medisiner som rapporteres hyppigst, er betennelsesdempende legemidler av type NSAIDs eller acetylsalisylsyre.  Antibiotika kan også forårsake reaksjonen, eller årsaken kan være selve infeksjonen som behandles med legemiddelet. 

Insektbitt og stikk kan gi urtikaria. Ytre påvirkninger som kulde, varme, trykk, risp, en sjelden gang sol eller vann kan utløse fysikalsk urtikaria. 

Underliggende skjulte virus- eller bakterieinfeksjoner er årsak til noen av tilfellene. Sykdommer i kroppens indre organer er en sjelden, men viktig årsak til urtikariautbrudd. Psykiske faktorer kan også spille inn, men regnes ikke som direkte årsak.

Diagnostikk

Utseende er typisk ved urtikaria, og legen kan som oftest lett se hva dette er. 

Elveblest

Ved akutt urtikaria gjøres vanligvis ingen bestemte undersøkelser, med mindre man har mistanke om at urtikariaen skyldes en utløsende sykdom som krever videre utredning og -behandling. Det er imidlertid viktig å utelukke anafylaksi (allergisk sjokk) som krever rask behandling.

Dersom legen mistenker at tilstanden skyldes fysikalsk urtikaria, kan man forsøke å provosere fram vabler ved å utsette huden for kulde, vann eller risp for å bekrefte diagnosen. Andre typer av kronisk urtikaria hos ellers friske med typiske symptomer trenger vanligvis ikke utredes videre. 

Undersøkelse hos hudlege eller barnelege anbefales ved

• mistanke om at alvorlig sykdom er årsaken
• dersom plagene ikke blir borte av antihistamin i høye doser
• hvis urtikaria vedvarer på samme område i mer enn to døgn
• ved urtikaria hos spedbarn eller hos barn under to år med mistenkt melkeallergi

Behandling

Urtikaria er for de aller fleste ufarlig. Ved beskjedne plager er det ikke nødvendig med behandling. Dersom det er påvist en årsak som kan fjernes eller unngås, er det selvsagt det aller beste. Det kan i den forbindelse være nyttig å føre dagbok når du får urtikaria og skrive ned alle mistenkte utløsende årsaker. Ved eventuelt nytt utbrudd kan gamle og nye erfaringer sammenlignes, og du finner kanskje fasiten slik at du kan unngå den utløsende faktoren.

Har du urtikaria bør du unngå legemidler som fører til frigjøring av histamin da disse vil kunne forværre urtikariareaksjonen. Dette gjelder først og fremst de betennelsesdempende medikamentgruppene NSAIDs og acetylsalisylsyre.

Å unngå å klø seg kan være vanskelig, men det er viktig, da plagene forverres av kløing på huden. Å smøre huden med fuktighetskrem kan hjelpe til å redusere kløen hos noen. Kortisonkrem har ingen effekt og bør unngås.

Dersom det er behov for medisiner, er antihistaminer (allergitabletter) den beste behandlingen for å redusere kløen. Det anbefales å bruke kun såkalte andregenerasjons antihistaminer, som har mindre bivirkninger enn gamle (førstegenerasjons) antihistaminer. Det kan være nødvendig med høyere doser enn det som anbefales i pakningsvedlegget, snakk med legen din for å få tilpasset riktig dose.

Ved uttalte plager og der man ikke kommer i mål med antihistaminer, kan tilleggsbehandling med antistoffer i sprøyteform eller immundempende medisin være aktuelt. Dette gjøres av spesialist.

Prognose ved elveblest

I de fleste tilfellene går urtikaria tilbake innen to dager til to uker. Hos rundt to tredjedeler av dem som får kronisk urtikaria, og hos omtrent halvparten av de med akutt urtikaria, klarer en ikke å identifisere noen utløsende faktorer. Selv om man finner en mulig årsak og fjerner denne, kan du oppleve at utslettet likevel kommer tilbake.

Langtidsutsiktene ved urtikaria er variable. De fleste som får akutt urtikaria, får kun den ene eller få episoder i løpet av livet. Men akutt urtikaria kan også gå over i en kronisk form. Kronisk urtikaria kan vedvare i mange år, eller den gå tilbake av seg selv etter kortere tid. Vanligvis er det en tilstand som ikke gir vesentlige begrensninger i hverdagen.