Brennesle som nytteplante

Det lages både te og supper av brenneslen, og friske grønne blader kan spises som spinat. Brenneslens "brennende" effekt forsvinner om den tørkes eller kokes. Fra gammelt av hevdes det at planten kan brukes mot revmatiske (gikt) plager. Det sies også at brenneslen er blodsukkersenkende og vanndrivende. Brenneslen kan benyttes som gjødsel i hagen, og den kan fint benyttes i sprøytemiddel mot både sopp og bladlus.

Hele planten kan nyttes, også rot og frø. Unge skudd og blader nyttes best om våren, mens frø samles om høsten. Små barn bør ikke serveres brennesle, da den inneholder mye nitrat. At planten suger til seg mye nitrat, er også grunnen til at du ikke bør høste brennesle nær avfallsplasser og liknende.

Planten er rik på mineraler og vitaminer, særlig A- og C-vitamin, jern, silicium og kalium. En annen interessant effekt av brennesle er at saften, som vanligvis gir den kløende/sviende effekten i huden, gir lindring dersom den påføres områder med insektbitt eller liknende.