Sårinfeksjon
Et sår i huden kan være et resultat av en skade, et bitt eller et kirurgisk inngrep. Slike sår kan bli infisert med bakterier og utløse en sårinfeksjon.

Sist oppdatert:
22. jan. 2025
Hva er en sårinfeksjon?
Et sår i huden kan være et resultat av en skade, et bitt eller et kirurgisk inngrep. Tross korrekt behandling hender det at noen sår tilheler langsomt. Utfordringen både for deg som pasient og for legen er å avgjøre om dette skyldes infeksjon med bakterier, og om antibiotikabehandling vil være til nytte. En sårinfeksjon er en betennelse forårsaket av bakterier.
Sårinfeksjoner er forholdsvis vanlige, særlig hvis såret har oppstått under urene forhold. Sårinfeksjoner som oppstår etter kirurgiske inngrep (postoperative infeksjoner), er gjennomgående vanskeligere å behandle dersom infeksjonen har oppstått i sykehus, fordi det er der vi finner de mest aggressive bakteriene.
Årsaker
Stafylokokker og streptokokker er de vanligste bakteriene som forårsaker overflatiske infeksjoner oppstått utenfor sykehus. Mer uvanlige organismer kan finnes ved bittsår. Ved kirurgiske sårinfeksjoner varierer funnet av sykdomsfremkallende bakterier med hvor på kroppen inngrepet ble gjort. Særlig i sykehus er det ikke uvanlig at den skyldige bakterien har utviklet motstandsevne mot de fleste antibiotika, såkalte antibiotika-resistente organismer (f.eks. MRSA).
Diagnostikk
I mange tilfeller er det enkelt å stille diagnosen. Typisk er sårtilhelingen forsinket. Det oppstår etter hvert rødhet, hevelse og smerte, ev. pussdannelse i og rundt såret. I noen tilfeller er infeksjonen såvidt uttalt at man kan bli generelt syk og få feber.
Legen tar stilling til om det er nødvendig å ta prøve fra såret. Det vanlige er å ta bakterieprøve kun fra åpenbart betente (infiserte) sår og fra sår som henfaller, øker i størrelse, eller som ikke bedres tross gode betingelser for tilheling. Prøven tas gjerne med en prøvepinne fra selve såret og sendes til mikrobiologisk laboratorium på sykehus. Der dyrkes prøven i noen dager, og laboratoriet identifiserer hvilken type bakterier det er, og de tester ut hvilke antibiotika som virker best på akkurat denne typen bakterier. Det tar vanligvis 2-5 dager fra prøven er tatt og til bakteriesvaret foreligger.
Behandling
De fleste sårinfeksjoner behandles enkelt med god rengjøring av såret, eventuelt åpning av såret dersom det har dannet seg puss, og antibiotika er unødvendig. Skulle det vise seg at dette behandlingsopplegget ikke virker, vil du vanligvis få en tablettkur med antibiotika. Lokale antibiotika (krem/salve) er sjelden til særlig gavn. Ved infeksjoner etter operativt inngrep kan det noen ganger være påkrevd å gi antibiotika direkte i blodet.
Sårinfeksjoner som er dype, som gir hudbetennelse over et større område (cellulitt) eller som gjør deg syk, krever antibiotikabehandling med tabletter mens dere venter på dyrkningsresultatet. Valg av behandling avhenger av faktorer som type og lokalisasjon av sår, om du nylig har hatt liknende hudbetennelse og det foreligger et mikrobiologisk resultat fra den infeksjonsepisoden, og om du er allergisk mot diverse antibiotika. Når dyrkningssvaret foreligger, kan det i noen tilfeller bli nødvendig å skifte antibiotikum.
I meget sjeldne tilfeller oppstår en svært aggressiv infeksjon som raskt "spiser" seg ut i omgivende vev (nekrotiserende bløtvevsinfeksjon). Typisk for en slik tilstand er sterke smerter som ikke står i forhold til det du eller legen ser, bortfall av følesans i det betente området og generell sykdomsfølelse. Ved mistanke om slik infeksjon må det umiddelbart gjøres aggressiv kirurgisk rengjøring av såret.
Postoperativ sårinfeksjon
Lett rødhet rundt såret uten hevelse eller andre tegn skyldes oftest ikke infeksjon. Dette skal derfor ikke behandles. Også ved sårinfeksjon er det oftest unødvendig med antibiotikabehandling. Hos pasienter med lettgradig sårinfeksjon er det vanligvis tilstrekkelig å fjerne bandasje og kirurgisk tape, eventuelt med fjerning av overflatiske sting i tillegg til adekvat sårstell. Kirurgisk rengjøring kan være nødvendig, spesielt ved dyp infeksjon hvor overflatiske og dype suturer fjernes slik at eventuelt puss dreneres tilfredsstillende.
Ved utbredt lokal sårinfeksjon eller sårinfeksjon med påvirket allmenntilstand, er det vanligvis nødvendig med antibiotika. Pasienter uten blodforgiftning (sepsis) kan oftest behandles utenfor sykehus med tablettbehandling. Ved dyp infeksjon kan det i starten være påkrevd med intravenøs behandling.
Sjeldne komplikasjoner
Beinbetennelse (osteomyelitt)
Osteomyelitt kan oppstå etter direkte innpoding av bakterier i beinet fra et infeksjonssted. Dette kan være en ødeleggende komplikasjon til en sårinfeksjon og krever spesialistvurdering og spesialistbehandling.
Osteomyelitt bør alltid mistenkes ved ethvert kronisk sår som ikke tilheler tross korrekt behandling, eller ved ethvert sår (særlig ved diabetes) som kan vises å ha kontakt med ben. Røntgen er den første undersøkelsen som bør gjøres, men røntgenforandringene kan imidlertid være forsinket med minst to uker, slik at et negativt røntgenbilde utelukker ikke osteomyelitt. MR eller scintigrafi kan være bedre undersøkelser.
Antibiotika trenger dårlig inn i betent bein, og langvarig antibiotikabehandling er vanligvis påkrevd. Det er derfor viktig å identifisere den infiserende organismen slik at antibiotikabehandling blir mest mulig målrettet. Kirurgi etterfulgt av langvarig intravenøs antibiotikabehandling, vanligvis minimum seks uker, er nødvendig hos enkelte pasienter.
MRSA infeksjon
Selv om det er en sjelden komplikasjon, så øker forekomsten av slike infeksjoner. Funn av antibiotika-resistente stafylokokker (MRSA) er i seg selv ingen indikasjon for behandling. Det er kun ved åpenbar infeksjon at behandling startes. Lokale midler kan brukes hvis infeksjonen er avgrenset. Dersom det foreligger generell sykdom, må det behandles med spesielle antibiotika, gjerne to i kombinasjon.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sårinfeksjoner . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- International Wound Infection Institute (IWII). Wound infection in clinical practice. Principles of best practice. International consensus update 2022. Siden besøkt 15.01.2025 woundinfection-institute.com
- Ding X, Tang Q, Xu Z, et al. Challenges and innovations in treating chronic and acute wound infections: from basic science to clinical practice. Burns Trauma. 2022 May 21;10:tkac014. PMID: 35611318 PubMed
- Steen K. Sterile eller rene hansker ved småkirurgi i allmennpraksis [Sterile or non-sterile gloves in minor surgical procedures in general practice]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):885-889. Norwegian tidsskriftet.no
- Brudvik C, Tariq H, Bernardshaw SV, Steen K. Infections in traumatic wounds sutured at a Norwegian Accident and Emergency Department. Tidsskr Nor Laegeforen. 2015 May 5;135(8):759-62. tidsskriftet.no
- Helsedirektoratet (2012). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; sist faglig oppdatert 20. august 2024. Siden besøkt 21.01.2025 www.helsedirektoratet.no
- Skov Simonsen G, Salvesen Blix H, Grave K., Urdahl A. M. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober - rapport 2021. Tromsø: NORM www.fhi.no
- Malone M, Schultz G. Challenges in the diagnosis and management of wound infection. Br J Dermatol. 2022 Aug;187(2):159-166. PMID: 35587707 PubMed
- Atkin L, Bućko Z, Conde Montero E, et al. Implementing TIMERS: the race against hard-to-heal wounds. J Wound Care. 2019;23(Sup3a):S1-S50.PMID: 30835604 PubMed
- Nordlandssykehuset. Laboratoriehåndbok.Prøvetaking, prøvebehandling og prøveforsendelse - Mikrobiologi. Sist oppdatert 14.01.2025, siden besøkt 15.11.2025 lab.nordlandssykehuset.no
- Bruun T, Oppegaard O, Kittang BR et al. Etiology of Cellulitis and Clinical Prediction of Streptococcal Disease: A Prospective Study. Open Forum Infect Dis 2015; 3: ofv181. pmid:26734653 PubMed
- Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Oslo: Helsedirektoratet; sist faglig oppdatert 10. desember 2024. Siden besøkt 21.01.2025 www.helsedirektoratet.no
- Holman M. Using tap water compared with normal saline for cleansing wounds in adults: a literature review of the evidence. J Wound Care. 2023 Aug 2;32(8):507-512. PMID: 37572340 PubMed
- Skiveren J, Bermark S, et al.: Klinisk retningslinje for rensning af akutte og kroniske sår: Sæbe, skyllevæsker og skylletryk. Sist revidert 31.07.2017. Center for kliniske retningslinjer, Aalborg Universitet. cfkr.dk
- Fernandez R, Green HL, Griffiths R, Atkinson RA, Ellwood LJ. Water for wound cleansing. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Sep 14;9(9). PMID: 36103365 PubMed
- Bigliardi PL, Alsagoff SAL, El-Kafrawi HY, et al. Povidone iodine in wound healing: A review of current concepts and practices. Int J Surg. 2017 Aug;44:260-268. PMID: 28648795 PubMed
- Vermeulen H, van Hattem JM, Storm-Versloot MN, et al. Topical silver for treating infected wounds. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 1. Art. No.: CD005486. PMID: 17253557 PubMed
- Eiken G-M, Bredesen IM, Leren L, et al. Slik velger du riktig bandasje. Sykepleien 2019;107(75816):e-75816 sykepleien.no
- Saco M, Howe N, Nathoo R, Cherpelis B. Topical antibiotic prophylaxis for prevention of surgical wound infections from dermatologic procedures: a systematic review and meta-analysis. J Dermatolog Treat. 2015 Apr;26(2):151-8. PMID: 24646178 PubMed
- Wang G, Sweren E, Liu H, et al. Bacteria induce skin regeneration via IL-1β signaling. Cell Host Microbe. 2021 May 12;29(5):777-791.e6. PMID: 33798492 PubMed
- Folkehelseinstituttet. Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet. Oslo: FHI; publisert 12.04.2024. Siden besøkt 23.01.2025 www.fhi.no
- Tanner J, Melen K. Preoperative hair removal to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 8. Art. No.: CD004122. PMID: 34437723 PubMed
- Brewer JD, Gonzalez AB, Baum CL, et al. Comparison of Sterile vs Nonsterile Gloves in Cutaneous Surgery and Common Outpatient Dental Procedures: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Dermatol. 2016;152(9):1008-1014. PubMed
- Shrestha O, Basukala S, Bhugai N, et al. Postprocedural infection rate after minor surgical procedures performed with and without sterile gloves: a systematic review and meta-analysis. Int J Surg. 2024 Nov 1;110(11):7341-7352. PMID: 39051656 PubMed
- Liu Z, Dumville JC, Norman G, Westby MJ, Blazeby J, McFarlane E, Welton NJ, O'Connor L, Cawthorne J, George RP, Crosbie EJ, Rithalia AD, Cheng H. Intraoperative interventions for preventing surgical site infection: an overview of Cochrane Reviews. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 2. Art. No.: CD012653. PMID: 29406579 PubMed
- National Institute for Health and Care Excellence. Surgical site infections: prevention and treatment. NG125. April 2019. Siden besøkt 23.01.2025 www.nice.org.uk
- Heal CF, Banks JL, Lepper PD, Kontopantelis E, van Driel ML. Topical antibiotics for preventing surgical site infection in wounds healing by primary intention. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 11. Art. No.: CD011426. PMID: 27819748 PubMed
- Leaper D, Burman-Roy S, Palanca A, et al. Prevention av treatment of surgical site infection: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1924. PMID: 18957455 PubMed