Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Stasedermatitt

Å heve bena når du hviler, kan hjelpe litt ved stasedermatitt

Illustrasjonsfoto av eldre mann som hviler med bena høyt
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

4. juli 2025

Hva er stasedermatitt?

Stasedermatitt, også kjent som staseeksem eller venøst eksem, er en kronisk hudsykdom som oppstår på grunn av dårlig blodsirkulasjon i bena. Dette skjer ofte hos personer med kronisk venøs insuffisiens, som betyr at venene i bena ikke klarer å transportere blodet tilbake til hjertet effektivt. Tilstanden kan utvikle seg til mer alvorlige problemer som venøse leggsår.

Annonse

Årsaker

Samleåresystemet i beina, venene, består av dype og overflatiske samleårer som forløper oppover i leggen og låret. Det er tverrforbindelser mellom de overflatiske og de dypereliggende venene. Blodet strømmer fortrinnsvis fra de overflatiske venene og inn i de dype venene i leggen. For å sikre at blodet strømmer oppover i blodårene, er venene i leggen og låret utstyrt med klaffer som åpner seg for blodstrøm oppover, og forhindrer at blodet renner nedover. Når vi bruker musklene i leggene, for eksempel når vi går, vil musklene klemme rundt de dype blodårene og presse blodet oppover.

Med tiden er det en tendens til at veneklaffene i leggene og lårene begynner å svikte. De klarer ikke å tette igjen og forhindre at blodet strømmer tilbake, nedover i leggen (venøs refluks). Dermed oppstår et økt trykk inne i venene. Dette svekker klaffesystemet ytterligere, og det kan oppstå åreknuter. Den økte opphopningen av blod i venene i leggen og låret gjør at væske siver fra blodårene og ut i vevet. Føttene og leggene hovner opp, og blodtilførselen til huden blir dårligere. Dette gjør at man er mer utsatt for eksemforandringer. 

Blodpropp i beina, dyp venetrombose, fører også til redusert blodstrøm, og derved økt fare for hevelse og stasedermatitt. Andre faktorer som medfører økt risiko, er høy alder, overvekt, hjertesvikt og mye stillesitting.

Symptomer og tegn

De første symptomene på stasedermatitt er vanligvis kløe under knenivå og/eller rødbrun misfarging av huden. Du kan også merke tørre og røde hudområder på innsiden av ankelen. Etter hvert kan huden bli tørr og krakelert, og det kan oppstå blemmer og væsking. I noen tilfeller kan det utvikle seg til leggsår.

Behandling

Behandlingen av stasedermatitt fokuserer på å redusere hevelse og forbedre blodsirkulasjonen. De to viktigste tiltakene er å bruke kompresjonsstrømper og å være i bevegelse. Behandlingen kan også inkludere korte kurer med kortikosteroidsalver, og i noen tilfeller kirurgiske tiltak. 

For å håndtere stasedermatitt hjemme, bør du bruke kompresjonsstrømper resten av livet. Det er nyttig å pleie huden omhyggelig med fuktighetskrem og unngå såpe når du vasker deg. Ved væskende eksem, kan våte omslag være nyttige.  Å heve bena over hjertehøyde i løpet av dagen og om natten kan hjelpe. Forsøk å klø minst mulig på huden, det kan føre til sårdannelse. Rådene om bruk av fuktighetskrem og vask uten såpe vil kunne redusere kløen. 

Annonse

Prognosen

Stasedermatitt kan ofte være en forløper til kroniske venøse leggsår. Det er viktig å følge behandlingsrådene nøye for å forhindre forverring av tilstanden. Behandling med kompresjonsstrømper kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Flere studier viser at bare halvparten av pasienten gjennomfører behandlingen som anbefalt. Mange kan oppleve at det er vanskelig å ta på seg strømpene, og noen kan oppleve forverring av kløe når de bruker strømpene. Kompresjonsstørmper er uansett et av de viktigste tiltakene vi kjenner til. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Stasedermatitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Agnihothri R, Shinkai K. Stasis Dermatitis. JAMA Dermatol. 2021;157(12):1524. PubMed
  2. Yosipovitch G, Nedorost ST, Silverberg JI et al. Stasis Dermatitis: An Overview of Its Clinical Presentation, Pathogenesis, and Management. Am J Clin Dermatol. 2023 Mar;24(2):275-286. Epub 2023 Feb 17. PMID: 36800152 PubMed
  3. Sundaresan S, Migden MR, Silapunt S. Stasis Dermatitis: Pathophysiology, Evaluation, and Management. Am J Clin Dermatol. 2017;18(3):383-390. PubMed
  4. Davies AH. The Seriousness of Chronic Venous Disease: A Review of Real-World Evidence. Adv Ther. 2019;36(Suppl 1):5-12. PMID: 30758738 PubMed
  5. Eberhardt RT, Raffetto JD. Chronic venous insufficiency. Circulation. 2014;130(4):333-346. PubMed
  6. Sippel K, Mayer D, Ballmer B, et al. Evidence that venous hypertension causes stasis dermatitis. Phlebology 2011; 26: 361-5. PubMed
  7. Slagsvold C, Stranden E, Rosales A . Venøs insuffisiens i underekstremitetene. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2256-9. PMID: 19898578 PubMed
  8. Trayes KP, Studdiford JS, Pickle S, Tully AS. Edema: diagnosis and management. Am Fam Physician. 2013 Jul 15. 88(2):102-10.
  9. Dahm KT, Myrhaug HT, Strømme H, Fure B, Brurberg KG. Effects of preventive use of compression stockings for elderly with chronic venous insufficiency and swollen legs: a systematic review and meta-analysis. BMC Geriatr. 2019;19(1):76. Published 2019 Mar 7. PMID: 30845919 PubMed
  10. Slagsvold C-E, Stranden E. Venøse leggsår. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 891-4. PubMed
  11. Bryan LJ, Callas PW, Criqui MH, Cushman M. Higher soluble P-selectin is associated with chronic venous insufficiency: The San Diego Population Study. Thromb Res. 2012; 130(5):716-9. PubMed
  12. Etufugh CN, Phillips TJ. Venous ulcers. Clin Dermatol 2007; 25: 121-30. PubMed
Annonse
Annonse