Aktinisk keratose

Hva er aktinisk keratose?

Aktinisk keratose

Aktinisk keratose er en godartet svulst i huden som skyldes skader etter solstråling. Den kalles også solar keratose. Hudforandringene består i små flekker som er svakt rosa, eventuelt gule eller brune, og skjellende. De kan av og til ha pigment (mørkere). Overflaten føles oftest ru. Forandringene finnes på solutsatte hudområder, slik som isse, ansikt, ører, hals og håndrygg. Det kan være alt fra en enkelt flekk til tallrike hudforandringer. Tilstanden kan gå tilbake av seg selv dersom man unngår fortsatt eksponering for sol, men den kan også i noen tilfeller utvikle seg til hudkreft (plateepitelkreft). Denne kreftformen behandles med kirurgi eller stråling.

Forekomst av aktinisk keratose

Personer med lys hud (personer som har lett for å bli solbrente) som har vært eksponert for intenst sollys over mange år, har størst risiko. Mer enn 80 prosent av de aktiniske keratosene forekommer på de hudområdene som er mest utsatt for sollys, som hodet, halsen, underarmene og hendene. Tilstanden forekommer hyppigere med økende alder, og ses oftere hos menn. I en studie fra Nederland fant man minst en aktinisk keratose hos omkring halvparten av alle menn over 45 år som ble undersøkt.

Årsaker til aktinisk keratose

Tilstanden skyldes påvirkning av sollys gjennom mange år. UVB stråling i sollys fører til skader i hudcellenes DNA, og over tid kan dette føre til økt vekst av celler. Dette skjer hyppigst hos personer med lys hud, men ved stor totalbelastning med sollys på huden kan slike forandringer også oppstå i mørkere hud. Typisk kan dette være personer som oppholder seg særlig mye utendørs, for eksempel i forbindelse med jobb.

Symptomer på aktinisk keratose

Vanligvis ses en eller flere rødlige eller grå- til gulbrune, tørre, skjellende hudforandringer med diameter 0,1 til 2,5 cm. Forandringene kan noen ganger være lettere å kjenne enn å se, og de finnes på områder som utsettes for sol, det vil si på håndrygg, ansikt, hals og isse. I tidlige stadier er huden ru og sandpapiraktig, men etter hvert blir den tykkere og skjelldannelse kommer til. De fleste flekkene gir ingen plager,  men noen forårsaker kløe eller litt ubehag, eventuelt litt brenning eller svie i huden. 

Kreftrisiko ved aktinisk keratose

Aktinisk keratose kan utvikle seg til plateepitelkreft. De fleste tilfellene med aktinisk keratose utvikler seg ikke til kreft, og så mange som en av fire går tilbake av seg selv. Likevel ser en at flekkene i mange tilfeller kommer tilbake. Det finnes per i dag ikke sikre metoder for å forutsi hvilke aktiniske keratoser som vil utvikles videre til kreft.

Beregninger over risikoen for at det skal oppstå plateepitelkreft, varierer betydelig. I en studie fra California ble det funnet en samlet forekomst av plateepitelkreft i løpet av ti år hos 17 prosent av de med aktiniske keratoser, mens blant de uten var forekomsten knapt seks prosent.

Dersom det utvikles plateepitelkreft, er risikoen for spredning av kreften beregnet til under tre prosent.

Behandling av aktinisk keratose

Du bør ikke utsette deg for ytterligere solskade. Det betyr at du bør bruke hodeplagg som kaster skygge over ansiktet og ørene, dekke til huden samt smøre deg inn med beskyttende solkrem med minimum solfaktor 15 når du er ute i solen. 

Det finnes tre ulike hovedtyper av behandling ved aktiniske keratoser.

1. Lokalbehandling med kremer - dette egner seg best når det er mange og små/tynne forandringer.
2. Frysebehandling med flytende nitrogen brukes ofte for å fjerne enkeltstående forandringer.
3. Fotodynamisk behandling kan brukes ved alle typer aktiniske keratoser.

Kirurgi er vanligvis ikke nødvendig med mindre det foreligger spesielt tykke forandringer, forandringer som ikke lar seg behandle med andre metoder eller dersom det er behov for vevsprøve for sikker diagnose.

Prognose

Aktinisk keratose

Effekten av behandling er god, men nye forandringer i solutsatt hud kan oppstå. Det kan også komme tilbakefall på samme sted som tidligere. Dersom hudforandringene ikke behandles, vil noen utvikle seg til hudkreft.

Det er viktig at du bruker høy solfaktor for å beskytte deg mot solen. På utsatte områder bør du bruke krem med solfaktor 15 eller høyere og helst dekke til huden med klær.