Informasjon

Diskoid lupus erytematosus

Lupus erytematosus kan forekomme i hele kroppen (SLE), bare i huden (diskoid lupus erytematosus, DLE) eller begge steder. Typisk for sykdommen er et sommerfuglliknende utslett i ansiktet.

Hopp til innhold

Hva er diskoid lupus erytematosus?

Diskoid lupus erytematosus, DLE, er en godartet hudlidelse som viser seg som røde, skarpt avgrensede, skjellende områder. Disse er som regel lokalisert til ansiktet. Forandringene tilheles som regel, men det vil være arrdannelser med økt pigmentinnhold.

Diskoid lupus erythematosus, hodebunn

Tilhelingen ved diskoid lupus gir arrdannelse, og kan medføre håravfall dersom hårbunnen er affisert.

Skjellaget ved diskoid lupus er tynt, men henger godt fast. Når man skraper på det, løsner det nesten ikke, men overflaten får et spesielt krittaktig utseende.

Økt følsomhet for lys er vanlig ved lupus erytematosus, og hudforandringene forekommer gjerne på lyseksponerte områder, typisk som «sommerfuglutslett» i ansiktet, ev. i hodebunnen

Typiske trekk ved denne tilstanden er at man har rødfiolette og skjellende områder i ansiktet, særlig på nese og kinn. Disse områdene kan danne et sommerfuglmønster i ansiktet. Forandringer vil også kunne finnes på ørene, i hårbunnen, på håndryggen og fingrene. Skjellaget er tynt, men det henger godt fast. Tilhelingen gir arrdannelse, og det kan gi håravfall dersom hårbunnen er angrepet.

9 av 10 personer med denne sykdommen er kvinner. Diskoid lupus erytematosus forekommer hyppigst i alderen 20-40 år.

lupus
Animasjon av lupus

Årsak

Lupus erytematosus er en relativt hyppig forekommende kronisk inflammatorisk sykdom som kan være systemisk, det vil si i hele kroppen (systemisk lupus erytematosus, SLE) eller lokalisert kun til hud som diskoid lupus erythematosus (DLE).

Ca. 5-10% utvikler en mild form for systemisk lupus erythematosus (SLE). DLE-liknende lesjoner forekommer hos opptil 25% av pasientene med SLE.

 

Sykdommen skyldes trolig at immunforsvaret reagerer unormalt og angriper kroppens eget vev. Slike sykdommer kalles autoimmune. Det mangler kunnskap om hvordan og hvorfor sykdommen utvikler seg.

Røyking og ultrafiolette stråler kan utløse eller forverre DLE-utbrudd.

Diagnostikk

Diagnosen stilles først og fremst på grunnlag av sykdomsbildet med typisk utslett og lokalisasjon. I utredningen er det viktig å utelukke forekomst av systemisk lupus erytematosus. 10-15% av SLE-pasientene har diskoide forandringer i huden, og 50% har utslett i ansiktet.

DLE-pasienter føler seg friske, mens SLE-pasienter har sykdomsfølelse.

Mens munnhule manifestasjoner forekommer hos opptil 80% av pasientene med systemisk lupus (SLE), er dette sjeldnere ved hudsykdom (DLE). Som regel foreligger ingen andre symptomer utover utslett og eventuelle munnhuleforandringer - det er altså ingen kløe og ingen smerte. Over tid vil utslettet langsomt utvide seg. Utslettet blir da karakteristisk med en rød og pigmentert ytre kant, mens det sentrale området er preget av arrvev, små blodkar (teleangiektasier) og bortfall av pigmentering. Utbredt DLE kan involvere andre områder enn hode og hals.

Blodprøver er viktige for å utelukke SLE. Det gjelder særlig blodsenkning, CRP, blodprosent, antall hvite blodceller, nyrefunksjon, antistoffundersøkelser. I noen tilfeller tas vevsprøve (biopsi) for å kunne gjøre mikroskopi av vevet som vil kunne vise typiske forandringer.

Behandling

Discoid lupus erytematosus
Discoid lupus erytematosus

Solutløst, velavgrenset, erythematøst utslett ved diskoid lupus.

Discoid lupus erytematosus på tær
Discoid lupus erytematosus på tær

Diskoid lupus erythematosus, tær.

Målet med behandlingen er å dempe betennelsesreaksjonen, begrense arrdannelsen og forebygge utvikling av nye utslett. Det er viktig å oppdage og behandle DLE tidlig. Ubehandlet øker risikoen for arrdannelse, varig hårtap og pigmentforandringer.

Behandlingen består i middels sterke kortisonsalver. Ved dårlig respons på behandlingen skiftes det til sterkere kortisonsalve. Hvis det ikke hjelper, kan det være aktuelt å forsøke behandling med kalsineurinhemmere som takrolimus eller pimecrolimus. Et annet alternativ er innsprøyting av kortison i selve utslettene, lesjonene. Hvis heller ikke det hjelper, gis et antimalariamiddel, hydroksyklorokin, i tillegg. Kortison i tablettform synes å ha dårlig effekt.

Det er viktig å unngå bruk av legemidler som gjør deg mer ømfindtlig for sollys, f.eks. tiazider, piroxicam, doxycyklin.

Pasienter med DLE må være flinke til å bruke solfaktor (30 eller høyere), og de må unngå overdreven soling.

Øyekontroller er viktig da behandling med antimalariamidler kan skade netthinnen (skjer sjelden) og hornhinnen (går tilbake ved behandlingsstans).

Prognose

Forløpet er kronisk med vekslende gode og dårlige perioder. Sykdommen kan føre til store arrdannelser i huden dersom den ikke blir behandlet. Ca. 5-10% kan utvikle en mild form for SLE (systemisk lupus erythematosus). Motsatt forekommer DLE-liknende lesjoner hos 25% av pasientene med SLE.

Prognosen er utmerket ved diskoid lupus, variabel ved systemisk sykdom. Lokalbehandling med kortikosteroider helbreder ca. 25-30%. Antimalariamidler i tablettform helbreder ca. 50%.

Pasienter med utbredt DLE har større sannsynlighet for å utvikle SLE og er vanskeligere å behandle.

Vil du vite mer?