Hudlymfom (mycosis fungoides): Behandling

Målet med behandlingen er sykdomskontroll og lindring av symptom. Behandlingen er kompleks. Det finnes ikke sikker dokumentasjon for at tidlig og aggressiv behandling helbreder eller forsinker utviklingen. Således, i tidlige faser av sykdommen kreves ikke nødvendigvis behandling.

Ettersom symptomene begynner å bli plagsomme, startes behandling med middels sterke til sterke kortisonsalver eller -kremer. Senere i forløpet brukes lokalvirkende cellegift. PUVA (inntak av medikamentet og deretter bestråling med UV-stråler) er den foretrukne behandlingen når sykdomselementene foreligger som plakk (tynne flak i huden).

Kutane T-cellelymfomer er svært følsomme for stråleterapi, selv i lave stråledoser. Slik behandling spiller en viktig rolle i behandlingen av isolert, lokalisert hudsykdom, men også som lindrende behandling av tykke plakk og bulkete svulstkuler. Helkroppselektronbestråling anvendes ved utbredt sykdom. 

Ved utbredt sykdom brukes kjemoterapi som ved andre kreftsykdommer. Det forskes på bruken av immunterapi. I sjeldne og svært alvorlige tilfeller kan stamcelletransplantasjon være aktuelt.