Pityriasis versicolor

Hva er pityriasis versicolor?

Pityriasis versicolor

Pityriasis versicolor er en hudinfeksjon med gjærsoppen Malassezia, tidligere kalt Pityrosporum. Dette er en sopp som normalt finnes på huden til de aller fleste, men som unntaksvis kan forårsake en hudinfeksjon. Tilstanden er ikke smittsom og skyldes ikke dårlig hygiene.

I starten ses velavgrensede, små øyer med brunpigmenterte eller blekrøde områder. Som regel er store deler av overkroppen angrepet - både brystet og ryggen, og forandringen kan strekke seg utover armene. Skjelldannelsen er vanligvis beskjeden, nærmest som støv, men ved avfetting av huden fremtrer den tydeligere. Noen få opplever lett kløe.

Ved soling utjevnes fargen, og etter sommeren ser man at de angrepne områdene skaller av. Tidligere mørke områder taper pigment og blir bleke i forhold til resten av huden. I andre tilfeller fører mangel på pigment til at de angrepne områdene blir mindre brune enn der det er normal hud.

Tilstanden forekommer hyppigst i aldersgruppen 15-24 år, den er sjelden før puberteten og etter 65 års alder. I vår del av verden vil ca. en prosent kunne få denne hudsykdommen, mens i subtropiske og tropiske strøk kan opptil halvparten av innbyggerne få tilstanden.

Årsak til pityriasis versicolor

Gjærsoppen Malassezia finnes normalt på huden og i hårbunnen hos nesten alle voksne. De vanligste Malassezia artene ved pityriasis versicolor er M. globosa, M. sympodialis og M. furfur. Under visse betingelser blir soppen mer aktiv, den invaderer huden og forårsaker hudforandringer. Blant de faktorer som fører til denne omdannelsen, er økt svette- og talgutskillelse i varmt og fuktig vær. Personer med nedsatt allmenntilstand er mer utsatt for slik aktivering av soppen.

Diagnostikk av pityriasis versicolor

Diagnosen er vanligvis lett å stille på grunn av det typiske utslettet og pigmentforandringene. Ved usikkerhet om diagnosen kan lege skrape av litt av skjelldannelsen, og legen kan ved mikroskopi påvise sopp. Ved bruk av et spesiallys (Woods lys) kan tilstanden skilles fra andre liknende infeksjoner.

Behandling av pityriasis versicolor

Dersom det allerede er oppstått pigmenttap, vil ikke behandling av det aktuelle utbruddet endre dette. Men noen måneder etter at behandling er startet, vil pigmentendringene forsvinne og huden blir gradvis som før. Det finnes flere typer behandling, det er nok å bruke ett middel.

Det enkleste og rimeligste, har lenge vært å bruke ulike sjampoer som inneholder selen (selensulfid/selendisulfid). På grunn av endring i EU-regler, er høyeste tillatte konsentrasjon av selen i slike produkter nå 1% og tidligere tilgjengelige produkter (Selsun, Selukos) selges ikke mer i Norge. Produkter som inneholder 1% selen er tilgjengelig på apotek og enkelte kosmetikkforretninger og kan være effektive. Daglig bruk av sjampoen på angrepne hudområder anbefales i minst to uker. La sjampoen være på cirka fem til ti minutter før den vaskes av. Det kan være aktuelt å fortsette med slik sjampo ukentlig i mange uker fremover for å forebygge tilbakefall. Dette gjelder spesielt dersom det har vært tidligere episoder med samme sykdom.

En annen type sjampo (Fungoral sjampo) inneholder soppmidlet ketokonazol og er også effektivt. Sjampoen påføres de angrepne områder og vaskes av etter fem minutter. Det anbefales hos de fleste å fortsette med denne behandlingen to til tre dager hver uke i fire uker.

Et annet lokalvirkende middel er terbinafin krem (Lamisil eller Terbinafin), som smøres på en til to ganger daglig i to uker. Også her er det aktuelt å fortsette med påsmøring en gang i uken i flere uker hos personer som har hatt tilbakefall. Såkalte imidazolholdige kremer er også alternativer som kan brukes. 

Tablettbehandling anbefales generelt ikke fordi de soppdrepende midlene har høy bivirkningsfare (gjelder ikke salver eller sjampo).

Eventuell forebyggende behandling kan foregå ukentlig i perioden fra april/mai til september/oktober, med de medikamenter som nevnt over.

Prognose ved pityriasis versicolor

Spontan bedring av pityriasis versicolor er uvanlig, og sykdommen vil vedvare i årevis dersom den forblir ubehandlet. Med riktig behandling er prognosen god. Tilbakefall er likevel vanlig og forebyggende behandling som foreslått over, kan være fornuftig. Vi regner at 60 prosent får tilbakefall det første året og hos totalt 80 prosent etter to år. Forebyggende behandling vil redusere tilbakefallsrisikoen betydelig.