Informasjon

Ringorm

Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten.

Temaside om Korona

Hva er ringorm?

Ringorm
Ringorm

Ringorm kalles også "tinea corporis". Det er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden forårsaket av soppgruppen dermatofytter. Tinea corporis betyr at det er sopp på kroppen ("tinea"- sopp, "corporis" - kropp). Det er en tilstand som vanligvis er karakterisert ved et lett kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. Soppinfeksjoner andre steder på kroppen blir også navngitt på samme måte :

Ringorm på kroppen kan finnes på armene, bena, kroppen og ansiktet. Navnet ringorm henspeiler på utslettets utseende og har ingenting med orm å gjøre. Ringorm er en ufarlig tilstand, og behandlingen består i lokalbehandling med soppdrepende krem.

Tilstanden er sjelden hos barn, men det er økende forekomst med alderen.

Symptomer på ringorm

Tinea corporis
Tinea corporis. På fri hud vokser dermatofytter radiært og danner sirkulære eller polysykliske elementer, med økt aktivitet og inflammasjon i randsonen, der infeksjonen er aktiv.

Det typiske utslettet er ringformet. Det er kanten på ringen som er rød og betent, mens huden inne i sirkelen kan se normal ut. Ringkanten er litt hevet over huden omkring, er litt skjellende og ringen brer seg utover og blir videre med tiden. Utslettet klør. Det kan forekomme flere enn én ring, og de kan overlappe med hverandre. Du kan også ha ringorm uten å ha den typiske røde ringen.

Årsaker til ringorm

Soppinfeksjoner, som ringorm, skyldes at mikroorganismer (dermatofytter) trenger inn i huden. Dermatofyttene lever av cellene i de ytre lagene av huden.

Ringorm er smittsom, og den kan spre seg på følgende måter:

  • Fra menneske til menneske. Ringorm sprer seg ofte ved direkte, hud-til-hud kontakt med en smittet person
  • Fra dyr til menneske. Du kan få ringorm ved å ta på et dyr som har ringorm, for eksempel hunder og katter. Du kan også få ringorm fra kyr, geiter, griser og hester
  • Fra en gjenstand til menneske. Ringorm kan spre seg ved kontakt med gjenstander eller overflater som en smittet person eller dyr har vært i kontakt med, som klær, håndkle, sengetøy, kammer eller børster
  • Mennesker kan smittes fra jordsmonn. Dette krever langvarig kontakt med infisert jord, og er svært sjeldent.

Risikofaktorer

Organismene som forårsaker ringorm, trives i fuktige og tette omgivelser. Varmt, fuktig miljø som utløser sterk svetting, bidrar også til spredning av sopp. Uttalt svetting vasker vekk soppdrepende oljer fra huden din og gjør den mer utsatt for infeksjon.

Idrettsutøvere har høyere risiko for å få ringorm. Småbarn er også utsatte for ringorm. Utbrudd av ringorm kan unntaksvis forekomme i skoler og i barnehager. Barn med kjæledyr har økt risiko for ringorm. Men også personer med svekket immunsystem er utsatte for å få ringorm. Dersom du har atopisk eksem, er du også mer utsatt for ringorm. Hudbarriæren som normalt beskytter huden mot angrep fra virus, bakterier og sopp, er svekket eller ødelagt ved en slik hudsykdom.

Når bør du søke lege?

Ta kontakt med lege hvis du har et utslett som ikke blir bedre i løpet av et par uker. Du kan trenge resept på et soppmiddel.

Diagnostikk av ringorm

Tinea corporis 2

Ved tinea corporis bør man alltid spørre pasienten om muligheten for smitte fra dyr, spesielt når det foreligger flere elementer.

Diagnosen er vanligvis lett å stille når det foreligger et typisk ringformet utslett. Andre hudlidelser som må utelukkes, er psoriasis og atopisk eksem. Legen vil spørre deg om du har vært utsatt for smitte, blant annet om du har vært i kontakt med dyr som har ringorm. Om nødvendig kan legen skrape av litt hudskjell fra det infiserte området og se på det i mikroskop. Hvis prøven viser sopp, er det grunnlag for anti-soppbehandling. Hvis prøven er negativ, men legen fortsatt mener det er ringorm, kan det være aktuelt å sende inn en hudprøve til et mikrobiologisk laboratorium for dyrkning. Det samme kan være aktuelt dersom tilstanden din ikke bedres med behandling. Svar på en dyrkningsprøve foreligger først etter noen uker.

Behandling av ringorm

Lokalbehandling er tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Terbinafinkrem (Lamisil®, Terbinafin®) påsmøres en til to ganger daglig i to uker. Etter behandlingsslutt kan det ta ytterligere en til to uker før huden ser helt normal ut. Alternativt finnes en lang rekke andre soppmidler som kan brukes lokalt, f.eks. Canesten®, Fungoral®, Daktar®, Pevaryl®. Disse midlene smøres på to til tre ganger daglig, vanlig behandlingstid er tre til fire uker, eller du fortsetter med dem til cirka to uker etter symptomfrihet.

Ved utbredt ringorm og påvist soppinfeksjon kan det kreve tablettbehandling. Slik behandling forutsetter besøk hos lege og resept.

Vær oppmerksom på at tablettbehandling kan gi bivirkninger. Det vanligste er ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Inntak av andre medisiner som syrenøytraliserende, kan redusere opptaket av anti-soppmidlene. Bruker du Marevan®, så kan anti-sopptablettene nedsette virkningen av Marevan®.

Smittefare ved ringorm

Ringorm smitter bare ved direkte kontakt. Smittefaren opphører raskt ved behandling, og barn med ringorm kan gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling.

Forebygging av ringorm

Ringorm er vanskelig å forebygge. Soppen som forårsaker ringorm, er vanlig og smittsom selv før symptomene opptrer. Men du kan redusere risikoen for ringorm gjennom følgende tiltak:

  • Forstå hva det er. Vær oppmerksom på risikoen for overføring av ringorm fra andre personer eller kjæledyr med ringorm.
  • Sjekk kjæledyrene. Se etter ringorm. Infeksjonen ser ofte ut som en hudflekk der pelsen mangler.
  • Ikke del personlige artikler med andre. Ikke la andre bruker klærne dine, håndkle, hårbørste eller andre personlige ting. Lån heller ikke slike ting av andre

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om ringorm!