Ringorm

Hva er ringorm?

Ringorm

Ringorm kalles også "tinea corporis". Det er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden forårsaket av soppgruppen dermatofytter. Betegnelsen ringorm (tinea) omfatter egentlig alle overflatiske soppinfeksjoner i hud, hår og negler hovedsakelig forårsaket av dermatofytter. Tinea corporis er betegnelsen som brukes når soppinfeksjonen foreligger på nakke, torso, armer eller ben. Det er en tilstand som vanligvis er karakterisert ved et lett kløende utslett som har form av en rød ring med markert kant og lysere hud i midten. Soppinfeksjoner andre steder på kroppen blir også navngitt på samme måte :

• Fotsopp (tinea pedis). Denne soppinfeksjonen befinner seg i de fuktige områdene mellom tærne og noen ganger på selve foten
• Skrittsopp (tinea cruris). Denne soppinfeksjonen finnes på innsiden av lårene
• Hodebunnssopp (tinea capitis). Denne formen er vanligst hos barn og medfører røde, kløende flekker i hodebunnen der håret forsvinner

Navnet ringorm henspeiler på utslettets utseende og har ingenting med orm å gjøre. Ringorm er en ufarlig tilstand, og behandlingen består i lokalbehandling med soppdrepende krem.

Tilstanden forekommer hyppigst blant barn og unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.

Symptomer

Foto: Dermnetnz.org

Det typiske utslettet er ringformet og er typisk lokalisert til nakke, torso, armer eller ben. Det er kanten på ringen som er rød og betent, mens huden inne i sirkelen kan se normal ut. Ringkanten er litt hevet over huden omkring, er litt skjellende og ringen brer seg utover og blir videre med tiden. Utslettet klør. Det kan forekomme flere enn én ring, og de kan overlappe med hverandre. Noen ganger forekommer ringorm uten å ha den typiske røde ringen.

Årsaker

Soppinfeksjoner, som ringorm, skyldes at mikroorganismer (dermatofytter) trenger inn i huden. Dermatofyttene lever av cellene i de ytre lagene av huden.

Ringorm er smittsom, og den kan spre seg på følgende måter:

• Fra menneske til menneske. Ringorm sprer seg ved direkte og tett hud-til-hud kontakt med en smittet person
• Fra dyr til menneske.  Nær kontakt med et dyr som har ringorm, for eksempel hunder og katter. Eventuelt fra kyr, geiter, griser og hester
• Fra en gjenstand til menneske. Ringorm kan spre seg ved kontakt med gjenstander eller overflater som en smittet person eller dyr har vært i kontakt med, som klær, håndkle, sengetøy, matter, kammer eller børster
• Mennesker kan smittes fra jordsmonn. Dette krever langvarig kontakt med infisert jord, og er svært sjeldent
• Selvsmitte fra et sted på kroppen til et annet

Risikofaktorer

Organismene som forårsaker ringorm, trives i fuktige og tette omgivelser. Varmt, fuktig miljø som utløser sterk svetting, bidrar også til spredning av sopp. Uttalt svetting vasker vekk soppdrepende oljer fra huden og gjør den mer utsatt for infeksjon.

Idrettsutøvere som bedriver kontaktsport har høyere risiko for å få ringorm fordi de ofte er i hudkontakt med hverandre (eksempel i bryting). Barn er også utsatte for ringorm og unntaksvis kan utbrudd av ringorm forekomme i skoler/ barnehager. I tillegg er barn med kjæledyr, personer med svekket immunsystem og personer med atopisk eksem også mer utsatte for å få soppinfeksjonen. Ved atopisk eksem er hudbarriæren som normalt beskytter huden mot angrep fra virus, bakterier og sopp, svekket eller ødelagt.

Når bør du søke lege?

Ta kontakt med lege hvis du har et utslett som ikke blir bedre i løpet av et par uker. Du kan trenge behandling med et soppmiddel.

Diagnostikk

Ved ringorm bør man alltid vurdere muligheten for smitte fra dyr, spesielt når det foreligger flere elementer av ringorm.

Diagnosen er vanligvis lett å stille når det foreligger et typisk ringformet utslett. Andre hudlidelser som må utelukkes, er for eksempel psoriasis og atopisk eksem. Om nødvendig kan legen skrape av hudskjell fra det infiserte området og sende inn til et mikrobiologisk laboratorium. Der kan hudprøven analyseres for å se etter sopp DNA eller dyrkes. Det er også mulig å påvise soppen ved bruk av et mikroskop. Hvis prøven viser sopp, er det grunnlag for oppstart av soppdrepende behandling.

Behandling

Lokalbehandling er tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Både terbinafin- og imidazolpreparater har god virkning. Hvor ofte og hvor lenge medisinen skal brukes avhenger av hvilket preparat som velges. Generelt er behandlingslengden kortere med terbinafinpreparater. De lokale soppdrepende midlene finnes i ulike formuleringer som krem, gel eller hudspray. Lett til moderat kløe lindres som regel innen en uke. For å lykkes med soppbehandlingen er det viktig at man følger anbefalt dosering og behandlingslengde. Medisinen påføres et stykke utover utslettet for å være sikker på at all soppvekst er behandlet. Etter behandlingsslutt kan det ta ytterligere en til to uker før huden ser helt normal ut. Preparatene kan kjøpes reseptfritt på apotek. Hos barn må behandlingen skje etter samråd med lege.

Ved utbredt ringorm og bekreftet soppinfeksjon kan det være nødvendig med behandling med soppdrepende middel i form av tabletter eller kapsler. Disse midlene krever resept og skal ikke tas uten samråd med lege. Vær oppmerksom på at behandling med tabletter eller kapsler kan gi bivirkninger. Det vanligste er ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Det er også viktig at legen vet hvilke andre medisiner som brukes for å unngå uheldige kombinasjoner. Visse legemidler kan påvirke hverandre og gi for eksempel økt effekt, redusert effekt eller økning av bivirkninger. Dette omtales som en interaksjon. Ved behov for slik behandling hos barn, bør barnet vurderes av en hudlege.

De senere årene har det internasjonalt blitt rapportert om økende forekomst av dermatofytt-stammer som ikke responderer på de vanlige soppmidlene (resistens). Dette gjelder spesielt i India, men er også rapport fra enkelte europeiske land. Årsakene til dette er sammensatte, men en av årsakene ser ut til å være utstrakt bruk av reseptfrie kombinasjonspreparater som inneholder soppdrepende midler og glukokortikoider (kortison). Det er derfor anbefalt økt oppmerksomhet og testing, spesielt ved behandlingssvikt, usikker diagnose og utenlandsreiser.

Smittefare

Smittefaren opphører raskt ved behandling, og barn med ringorm kan gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Ved utbrudd i brytermiljøer bør alle undersøkes, og matter bør rengjøres/desinfiseres.

Forebygging

Ringorm er vanskelig å forebygge. Soppen som forårsaker ringorm, er vanlig og smittsom selv før symptomene opptrer. Men risikoen kan reduseres gjennom følgende tiltak:

• God håndhygiene, spesielt ved kontakt med dyr
• Holde huden ren og tørr
• Unngå å dele personlige artikler som f.eks. håndkle med andre
• Undersøke/behandle smittede dyr

For personer som har fått påvist ringorm gjelder følgende råd for å forebygge videre smitte:

• God håndhygiene
• Holde huden rundt utslettet tørr og ren
• Unngå å klø på utslettet (hindrer at det utvikles sår som kan bli infisert og forebygger spredning til andre deler av kroppen)
• Bruke løstsittende klær med absorberende materiale som for eksempel bomull
• Tekstiler som håndklær og sengetøy bør vaskes jevnlig på minst 60 grader
• Under pågående behandling bør klær, inkludert undertøy og sokker skiftes daglig og vaskes på minst 60 grader før de brukes på nytt
• Unngå å dele personlige artikler som f.eks. håndkle med andre
• Rengjøre gjenstander og flater som berøres jevnlig
• Unngå treningssentre og badeanlegg /svømmehaller frem til behandling er igangsatt
• Fullføre behandlingen som er anbefalt av lege og rekontakt dersom infeksjonen ikke går over
  
  • Dersom flere i husstanden (ev. andre i miljøer med tett kontakt er smittet), bør alle behandles samtidig

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i denne artikkelen? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om ringorm!