Skrittsopp

Hva er skrittsopp?

Skrittsopp, også kalt tinea cruris eller tinea inguinalis, er en vanlig soppinfeksjon på huden som forekommer i lyskeområdet og på innsiden av lårene. Den kan bre seg til underlivet og på rompeballene. Tinea betyr sopp og inguinalis betyr lyske. Infeksjonen er karakterisert ved et kløende, rødt, ofte ringformet utslett i skrittet. Skrittsopp er nært forbundet til andre typer soppinfeksjoner i huden, som:

• Fotsopp (tinea pedis). Denne soppinfeksjonen befinner seg i de fuktige områdene mellom tærne og noen ganger på selve foten
• Ringorm (tinea corporis). Denne soppinfeksjonen danner røde, skjellende ringer eller sirkler i huden, vanligvis på kroppen, overarmene, lårene. Ringorm kan også forekomme i ansiktet.
• Hodebunnssopp (tinea capitis). Denne formen er vanligst hos barn og medfører røde, kløende flekker i hodebunnen der håret forsvinner

Skrittsopp er en forholdsvis vanlig tilstand, spesielt hos hos unge og idrettsaktive menn.  Tilstanden er også vanlig blant overvektige eller personer som svetter mye. Selv om tilstanden er ubehagelig og plagsom, så er det en ufarlig tilstand. Behandlingen består vanligvis i å holde skrittet rent og tørt, og påføring av lokale soppdrepende midler.

Symptomer på skrittsopp

Symptomer og tegn på skrittsopp er:

• Kløe og rødhet i lyske, innsiden av lårene og litt nedover på låret - kan spre seg til underlivet, setet og rumpesprekken (hos menn er pungen som regel spart)
• Begynner vanligvis i lysken på den ene siden og kan utvikle seg til å ramme begge sider
• Brennende følelse i skrittet
• Flassing, skjelling og sprekkdannelser i huden
• Ofte foreligger samtidig fotsopp

Årsaker til skrittsopp

Soppinfeksjonen er i de fleste tilfeller forårsaket av en type sopp som kalles dermatofytter. Dermatofyttene lever av proteinet keratin som finnes i overhuden. Skrittsopp forekommer når hudcellene i skrittet blir for varme og fuktige, noe som disponerer for soppinfeksjon.

Skrittsopp kan smitte, men den er ikke uttalt smittsom. Den kan spre seg ved direkte kontakt fra en person til en annen, via gjenstander som for eksempel at du deler håndkle eller klær med noen som har infeksjon, eller ved at man smitter seg selv fra ett sted på kroppen til et annet. Enkelte dermatofyttarter kan også smitte fra dyr til menneske.

Erytrasma er en hudinfeksjon som likner svært på soppinfeksjon. Erytrasma forårsakes av bakterien Corynebacterium minutissimum. Ofte er dette en infeksjon som kommer i tillegg til soppinfeksjon, og den kan således forekomme på de samme stedene: mellom fingre og tær, mellom rumpeballene, i armhulene eller under brystene. Utslettet består av små, rødbrune flekker som kan smelte sammen til større områder med skarp avgrensning mot frisk hud. Utslettet kan være uten symptomer, men det kan også klø.

Risikofaktorer for skrittsopp

Organismene som forårsaker skrittsopp, trives i fuktige, tette omgivelser. Varmt, fuktig miljø som medfører sterk svetting, vasker vekk soppdrepende oljer og gjør huden mer utsatt for infeksjon. Skrittsopp forekommer ofte blant menn som har tettsittende undertøy, eller som bruker suspensorium som ikke vaskes etter hver bruk. Personer som er overvektige eller som svetter mye, har økt risiko for tilstanden. Noen er arvelig disponerte for å få slike infeksjoner. I tillegg er diabetikere og personer med svekket immunsystem  mer utsatte enn andre. Personer med atopisk eksem er også mer utsatte for skrittsopp fordi hudbarrieren som normalt skal beskytte mot virus, bakterier og sopp, er svekket eller ødelagt.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt med lege dersom utslettet ikke bedrer seg i løpet av et par uker. Du kan trenge behandling med soppdrepende middel eller antibiotikum (ved erytrasma).

Diagnostikk av skrittsopp

Diagnosen er som regel lett å stille. For legen er det viktig å skille skrittsopp fra andre tilstander som eksem og psoriasis. Legen vil kunne spørre deg om du har vært i situasjoner som disponerer for skrittsopp eller om du har vært i kontakt med noen med skrittsopp. Det kan være aktuelt for legen å skrape av litt hudskjell fra det betente området og undersøke det i mikroskopet. En annen mulighet er at legen sender inn hudavskrapet til et mikrobiologisk laboratorium. Der kan hudprøven analyseres for å se etter sopp DNA eller dyrkes for å se etter oppvekst av sopp.

Behandling av skrittsopp

Et sentralt hygieneråd er: "Hold huden tørr, unngå tettsittende undertøy og bukser!". Sørg for å tørke deg skikkelig i skrittet etter bad og dusj før du tar på klær. Bruk eget håndkle til å tørke deg i skrittet og bruk et annet håndkle til resten av kroppen. Unngå å klø på utslettet, da forhindrer du at det dannes sår som kan bli infisert. I tillegg forebygger du spredning til andre steder på kroppen.

Milde og moderate tilfeller av skrittsopp behandles med lokale soppdrepende midler. Både terbinafin- og imidazolpreparater har god virkning. Hvor ofte og hvor lenge du skal bruke medisinen avhenger av hvilket preparat som velges. Generelt er behandlingslengden kortere med terbinafinpreparater. De lokale soppdrepende midlene finnes i ulike formulering som krem, gel eller hudspray. Lett til moderat kløe lindres som regel innen en uke. For å lykkes med soppbehandlingen er det viktig at man følger anbefalt dosering og behandlingslengde.

Hvis soppinfeksjonen ikke går tilbake med lokalbehandling, og legen har fått bekreftet at det er en soppinfeksjon, kan det være nødvendig med en tablettkur. Terbinafin tabletter, eventuelt flukonazol kapsler, kan være aktuelt. Disse midlene krever resept og skal ikke tas uten samråd med lege. Vær oppmerksom på at behandling med tabletter eller kapsler kan gi bivirkninger. Det vanligste er ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Det er også viktig at legen vet hvilke andre medisiner du bruker for å unngå uheldige kombinasjoner. Visse legemidler kan påvirke hverandre og gi for eksempel økt effekt, redusert effekt eller økning av bivirkninger. Dette omtales som en interaksjon.

De senere årene har det internasjonalt blitt rapportert om økende forekomst av dermatofytt-stammer som ikke responderer på de vanlige soppmidlene (resistens). Dette gjelder spesielt i India, men er også rapport fra enkelte europeiske land. Årsakene til dette er sammensatte, men en av årsakene ser ut til å være utstrakt bruk av reseptfrie kombinasjonspreparater som inneholder soppdrepende midler og glukokortikoider (kortison). Det er derfor anbefalt økt oppmerksomhet og testing, spesielt ved behandlingssvikt, usikker diagnose og utenlandsreiser.  

Forebygging av skrittsopp

Du kan redusere risikoen for skrittsopp gjennom følgende tiltak:

• Vær oppmerksom. Vær kjent med at risikoen for å få skrittsopp er høy hvis du til stadighet er fuktig i skrittet eller du har kontakt med personer som har infeksjon.
• Dusj hver dag. Dusj daglig og etter trening, deltakelse i idrettslige aktiviteter eller etter at du har svettet kraftig. Vask hendene ofte for å unngå spredning av infeksjon
• Hold deg tørr. Hold skrittet så tørt som mulig. Sørg for å tørke kjønnsorganene og innsiden av lårene grundig med et rent håndkle etter dusjing og svømming. Prøv med litt pudder i skrittet for å dempe fuktigheten
• Hold deg ren. Skift undertøy minst en gang om dagen eller oftere om du svetter mye. Vask eventuell suspensorium hyppig. 
• Unngå å bli for varm. Ikke bruk tykke klær i lengre perioder når det er varmt, fuktig vær. Påse at klærne ikke blir for tettsittende og bruk undertøy med absorberende materiale (for eksempel bomull)
• Ikke del personlige artikler med andre. Ikke la andre bruke dine klær, håndkle eller andre personlige artikler. Ikke la noen låne slike ting av deg heller
• Vask tekstiler som håndklær, sengetøy, sokker og undertøy på minst 60 grader
• Bruk sandaler i offentlige bad og garderober. Ved skrittsopp foreligger ofte samtidig fotsopp