Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Skrittsopp

Skrittsopp er vanlig blant idrettsutøvere, ved bruk av tettsittende bukser og hos overvektige. Symptomer er rødt, kløende utslett på innsiden av øvre del av lårene. Milde former for skrittsopp kan behandles med soppdrepende kremer.

sykling,trening.jpg
Skrittsopp kan smitte, men den er ikke uttalt smittsom.

Sist oppdatert:

7. feb. 2024

Hva er skrittsopp?

Skrittsopp, også kalt tinea cruris eller tinea inguinalis, er en vanlig soppinfeksjon på huden som forekommer i lyskeområdet og på innsiden av lårene. Den kan bre seg til underlivet og på rompeballene. Tinea betyr sopp og inguinalis betyr lyske. Infeksjonen er karakterisert ved et kløende, rødt, ofte ringformet utslett i skrittet. Skrittsopp er nært forbundet til andre typer soppinfeksjoner i huden, som:

Annonse
  • Fotsopp (tinea pedis). Denne soppinfeksjonen befinner seg i de fuktige områdene mellom tærne og noen ganger på selve foten
  • Ringorm (tinea corporis). Denne soppinfeksjonen danner røde, skjellende ringer eller sirkler i huden, vanligvis på kroppen, overarmene, lårene. Ringorm kan også forekomme i ansiktet.
  • Hodebunnssopp (tinea capitis). Denne formen er vanligst hos barn og medfører røde, kløende flekker i hodebunnen der håret forsvinner

Skrittsopp er en forholdsvis vanlig tilstand, spesielt hos hos unge og idrettsaktive menn.  Tilstanden er også vanlig blant overvektige eller personer som svetter mye. Selv om tilstanden er ubehagelig og plagsom, så er det en ufarlig tilstand. Behandlingen består vanligvis i å holde skrittet rent og tørt, og påføring av lokale soppdrepende midler.

Symptomer på skrittsopp

Symptomer og tegn på skrittsopp er:

  • Kløe og rødhet i lyske, innsiden av lårene og litt nedover på låret - kan spre seg til underlivet, setet og rumpesprekken (hos menn er pungen som regel spart)
  • Begynner vanligvis i lysken på den ene siden og kan utvikle seg til å ramme begge sider
  • Brennende følelse i skrittet
  • Flassing, skjelling og sprekkdannelser i huden
  • Ofte foreligger samtidig fotsopp

Årsaker til skrittsopp

Soppinfeksjonen er i de fleste tilfeller forårsaket av en type sopp som kalles dermatofytter. Dermatofyttene lever av proteinet keratin som finnes i overhuden. Skrittsopp forekommer når hudcellene i skrittet blir for varme og fuktige, noe som disponerer for soppinfeksjon.

Skrittsopp kan smitte, men den er ikke uttalt smittsom. Den kan spre seg ved direkte kontakt fra en person til en annen, via gjenstander som for eksempel at du deler håndkle eller klær med noen som har infeksjon, eller ved at man smitter seg selv fra ett sted på kroppen til et annet. Enkelte dermatofyttarter kan også smitte fra dyr til menneske.

Erytrasma er en hudinfeksjon som likner svært på soppinfeksjon. Erytrasma forårsakes av bakterien Corynebacterium minutissimum. Ofte er dette en infeksjon som kommer i tillegg til soppinfeksjon, og den kan således forekomme på de samme stedene: mellom fingre og tær, mellom rumpeballene, i armhulene eller under brystene. Utslettet består av små, rødbrune flekker som kan smelte sammen til større områder med skarp avgrensning mot frisk hud. Utslettet kan være uten symptomer, men det kan også klø.

Annonse

Risikofaktorer for skrittsopp

Organismene som forårsaker skrittsopp, trives i fuktige, tette omgivelser. Varmt, fuktig miljø som medfører sterk svetting, vasker vekk soppdrepende oljer og gjør huden mer utsatt for infeksjon. Skrittsopp forekommer ofte blant menn som har tettsittende undertøy, eller som bruker suspensorium som ikke vaskes etter hver bruk. Personer som er overvektige eller som svetter mye, har økt risiko for tilstanden. Noen er arvelig disponerte for å få slike infeksjoner. I tillegg er diabetikere og personer med svekket immunsystem  mer utsatte enn andre. Personer med atopisk eksem er også mer utsatte for skrittsopp fordi hudbarrieren som normalt skal beskytte mot virus, bakterier og sopp, er svekket eller ødelagt.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt med lege dersom utslettet ikke bedrer seg i løpet av et par uker. Du kan trenge behandling med soppdrepende middel eller antibiotikum (ved erytrasma).

Diagnostikk av skrittsopp

Diagnosen er som regel lett å stille. For legen er det viktig å skille skrittsopp fra andre tilstander som eksem og psoriasis. Legen vil kunne spørre deg om du har vært i situasjoner som disponerer for skrittsopp eller om du har vært i kontakt med noen med skrittsopp. Det kan være aktuelt for legen å skrape av litt hudskjell fra det betente området og undersøke det i mikroskopet. En annen mulighet er at legen sender inn hudavskrapet til et mikrobiologisk laboratorium. Der kan hudprøven analyseres for å se etter sopp DNA eller dyrkes for å se etter oppvekst av sopp.

Behandling av skrittsopp

Et sentralt hygieneråd er: "Hold huden tørr, unngå tettsittende undertøy og bukser!". Sørg for å tørke deg skikkelig i skrittet etter bad og dusj før du tar på klær. Bruk eget håndkle til å tørke deg i skrittet og bruk et annet håndkle til resten av kroppen. Unngå å klø på utslettet, da forhindrer du at det dannes sår som kan bli infisert. I tillegg forebygger du spredning til andre steder på kroppen.

Milde og moderate tilfeller av skrittsopp behandles med lokale soppdrepende midler. Både terbinafin- og imidazolpreparater har god virkning. Hvor ofte og hvor lenge du skal bruke medisinen avhenger av hvilket preparat som velges. Generelt er behandlingslengden kortere med terbinafinpreparater. De lokale soppdrepende midlene finnes i ulike formulering som krem, gel eller hudspray. Lett til moderat kløe lindres som regel innen en uke. For å lykkes med soppbehandlingen er det viktig at man følger anbefalt dosering og behandlingslengde.

Hvis soppinfeksjonen ikke går tilbake med lokalbehandling, og legen har fått bekreftet at det er en soppinfeksjon, kan det være nødvendig med en tablettkur. Terbinafin tabletter, eventuelt flukonazol kapsler, kan være aktuelt. Disse midlene krever resept og skal ikke tas uten samråd med lege. Vær oppmerksom på at behandling med tabletter eller kapsler kan gi bivirkninger. Det vanligste er ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Det er også viktig at legen vet hvilke andre medisiner du bruker for å unngå uheldige kombinasjoner. Visse legemidler kan påvirke hverandre og gi for eksempel økt effekt, redusert effekt eller økning av bivirkninger. Dette omtales som en interaksjon.

Annonse

De senere årene har det internasjonalt blitt rapportert om økende forekomst av dermatofytt-stammer som ikke responderer på de vanlige soppmidlene (resistens). Dette gjelder spesielt i India, men er også rapport fra enkelte europeiske land. Årsakene til dette er sammensatte, men en av årsakene ser ut til å være utstrakt bruk av reseptfrie kombinasjonspreparater som inneholder soppdrepende midler og glukokortikoider (kortison). Det er derfor anbefalt økt oppmerksomhet og testing, spesielt ved behandlingssvikt, usikker diagnose og utenlandsreiser.  

Forebygging av skrittsopp

Du kan redusere risikoen for skrittsopp gjennom følgende tiltak:

  • Vær oppmerksom. Vær kjent med at risikoen for å få skrittsopp er høy hvis du til stadighet er fuktig i skrittet eller du har kontakt med personer som har infeksjon.
  • Dusj hver dag. Dusj daglig og etter trening, deltakelse i idrettslige aktiviteter eller etter at du har svettet kraftig. Vask hendene ofte for å unngå spredning av infeksjon
  • Hold deg tørr. Hold skrittet så tørt som mulig. Sørg for å tørke kjønnsorganene og innsiden av lårene grundig med et rent håndkle etter dusjing og svømming. Prøv med litt pudder i skrittet for å dempe fuktigheten
  • Hold deg ren. Skift undertøy minst en gang om dagen eller oftere om du svetter mye. Vask eventuell suspensorium hyppig. 
  • Unngå å bli for varm. Ikke bruk tykke klær i lengre perioder når det er varmt, fuktig vær. Påse at klærne ikke blir for tettsittende og bruk undertøy med absorberende materiale (for eksempel bomull)
  • Ikke del personlige artikler med andre. Ikke la andre bruke dine klær, håndkle eller andre personlige artikler. Ikke la noen låne slike ting av deg heller
  • Vask tekstiler som håndklær, sengetøy, sokker og undertøy på minst 60 grader
  • Bruk sandaler i offentlige bad og garderober. Ved skrittsopp foreligger ofte samtidig fotsopp 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tinea cruris . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Goldstein OD, Goldstein BG. Dermatophyte (tinea) infections. UpToDate, oppdatert 27.11.2023, lest 31.01.2024 UpToDate
  2. Martinez-Rossi NM, Peres NTA, Bitencourt TA, Martins MP, et al. State-of-the-Art Dermatophyte Infections: Epidemiology Aspects, Pathophysiology, and Resistance Mechanisms. J Fungi (Basel) 2021; 7(8): 629. pmid:34436168 PubMed
  3. Swick BL. Dermatophyte infections. BMJ Best Practice,31.12.2023. Siden lest 31.01.2024. bestpractice.bmj.com
  4. Andrews MD, Burns M. Common tinea infections in children. Am Fam Physician 2008; 77: 1415-20. PubMed
  5. Sahoo AK, Mahajan R. Management of tinea corporis, tinea cruris, and tinea pedis: A comprehensive review. Indian Dermatol Online J 2016; 7(2): 77–86. pmid:27057486 PubMed
  6. Folkehelseinstituttet. Ringorm (tinea) og fotsopp - veileder for helsepersonell. Oslo:Folkehelseinstituttet; 30.1.2024. Lest 2.2.2024. www.fhi.no
  7. Nordøy I, Gaustad P. Resistensproblemer ved behandling av invasive soppinfeksjoner. Tidsskr Nor Laegeforen 2008 ; 128(22): 2607-11. pmid:19023376 PubMed
  8. Surendran K, Bhat RM, Boloor R, Nandakishore B, Sukumar D. A clinical and mycological study of dermatophytic infections. Indian J Dermatol 2014; 59(3): 262-7. pmid:24891657 PubMed
  9. Nenoff P, Verma SB, Vasani R, et al. The current Indian epidemic of superficial dermatophytosis due to Trichophyton mentagrophytes-A molecular study. Mycoses 2019; 62(4): 336-356. pmid:30561859 PubMed
  10. Drakensjö IT, Chryssanthou E. Epidemiology of dermatophyte infections in Stockholm, Sweden: a retrospective study from 2005-2009. Med Mycol 2011; 49(5): 484-8. pmid:21128711 PubMed
  11. Thakur R, Kalsi AS. Outbreaks And Epidemics Of Superficial Dermatophytosis Due To Trichophyton mentagrophytes Complex And Microsporum canis: Global And Indian Scenario. Clin Cosmet Investig Dermatol 2019; 12: 887-893. pmid:31849509 PubMed
  12. Švarcová M, Větrovský T, Kolařík M, Hubka V. Defining the relationship between phylogeny, clinical manifestation, and phenotype for Trichophyton mentagrophytes/interdigitale complex; a literature review and taxonomic recommendations. Med Mycol 2023; 61(5): myad042. pmid:37070928 PubMed
  13. Uhrlaß S, Verma SB, Gräser Y, Rezaei-Matehkolaei A, Hatami M, et al. Trichophyton indotineae-An Emerging Pathogen Causing Recalcitrant Dermatophytoses in India and Worldwide-A Multidimensional Perspective. J Fungi (Basel) 2022; 8(7): 757. pmid:35887512 PubMed
  14. Moskaluk AE, VandeWoude S. Current Topics in Dermatophyte Classification and Clinical Diagnosis. Pathogens 2022; 11(9): 957. pmid:36145389 PubMed
  15. Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Emerging and Zoonotic Infectious Diseases (NCEZID), Division of Foodborne, Waterborne, and Environmental Diseases (DFWED). Ringworm Information for Healthcare Professionals. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention; 13.9.2022. Lest 01.02.2024 www.cdc.gov
  16. El-Gohary M, van Zuuren EJ, Fedorowicz Z, Burgess H, et al. Topical antifungal treatments for tinea cruris and tinea corporis. Cochrane Database Syst Rev 2014; (8): CD009992. pmid:25090020 PubMed
  17. Norsk forening for medisinsk mikrobiologi. Brukerhåndbok i medisinsk mikrobiologi. DNL/NFMM. Oslo. Sist oppdatert 01.06.2023, siden besøkt 11.09.2023 mikrobiologiportalen.no
  18. Folkehelseinstituttet. Strategimøte nr 27, 2013: Soppinfeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet; desember 2015. www.fhi.no
  19. Durdu M, Ilkit M. Strategies to improve the diagnosis and clinical treatment of dermatophyte infections. Expert Rev Anti Infect Ther 2023; 21(1): 29-40. pmid:36329574 PubMed
  20. Levitt JO, Levitt BH, Akhavan A, Yanofsky H. The sensitivity and specificity of potassium hydroxide smear and fungal culture relative to clinical assessment in the evaluation of tinea pedis: a pooled analysis. Dermatol Res Pract 2010; 2010: 764843. pmid:20672004 PubMed
  21. Norsk legemiddelhåndbok. L1.3.1.4 Terbinafin. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok, 16.11.2016. Oppdatert 21.12.2023, lest 01.02.2024. www.legemiddelhandboka.no
  22. Norsk legemiddelhåndbok. L1.3.2.1 Imidazol-/triazolderivater (lokal bruk). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok, 16.11.2016. Lest 01.02.2024. www.legemiddelhandboka.no
  23. Schaller M, Friedrich M, Papini M, Pujol RM, et al. Topical antifungal-corticosteroid combination therapy for the treatment of superficial mycoses: conclusions of an expert panel meeting. Mycoses 2016; 59(6): 365-73. pmid:26916648 PubMed
  24. Verma S. Steroid modified tinea. BMJ 2017; 356: j973. pmid:28274995 PubMed
  25. Roderick H. Therapy of Skin, Hair and Nail Fungal Infections. J Fungi (Basel) 2018; 4(3): 99. pmid:30127244 PubMed
  26. Gupta AK, Talukder M, Carviel JL, Cooper EA, et al. Combatting antifungal resistance: Paradigm shift in the diagnosis and management of onychomycosis and dermatomycosis. J Eur Acad Dermatol Venereol 2023; 37(9): 1706-1717. pmid:37210652 PubMed
  27. Ebert A, Monod M, Salamin K, Burmester A, et al. Alarming India-wide phenomenon of antifungal resistance in dermatophytes: A multicentre study. Mycoses 2020; 63(7): 717-728. pmid:32301159 PubMed
  28. Ilkit M, Durdu M, Karakaş M. Cutaneous id reactions: a comprehensive review of clinical manifestations, epidemiology, etiology, and management. Crit Rev Microbiol 2012; 38(3): 191-202. pmid:22300403 PubMed
Annonse
Annonse