Rynker: Andre behandlingsformer

Kosmetiske klinikker driver reklame for en rekke andre behandlingsmåter. Mest kjent blandt de moderne metodene er kanskje behandling med botulinumtoksin og filler.

Botulinumtoksin er en muskellammende gift som framstilles av noen bakterier, de samme bakteriene som forårsaker botulisme. Dette preparatet brukes i stor stil over hele verden, blant annet for å løse opp i smertefulle krampetilstander hos personer med hjerneskader og lammelser. Men preparatet brukes også mot rynker. Små doser sprøytes inn i muskulatur like under huden og lammer musklene i området. En kan da observere at huden glattes ut og rynker, både grove og fine, blir mindre synlige. Behandlingen er kostbar, og den har begrenset virketid. Innsprøytningene må gjentas opptil flere ganger i året.

Filler er et hyaluronsyre-basert middel som sprøytes inn i områder med furer og rynker. Dette er et romoppfyllende stoff som virker ved at det legger seg i og fyller ut ujevnhetene under huden. Men også dette er kostbart, og stoffet forsvinner over tid slik at behandlingen må gjentas med faste mellomrom.

CO₂-laser behandling brukes også ved en del kosmetiske klinikker. Dette er en behandling hvor laserstråler lager en overflatisk brannskade i huden, og dermed ødelegger de ytre hudlagene. Når huden etterpå vokser ut, vil den være glattere og med et yngre utseende. Dette er selvfølgelig en smertefull behandling, og sannsynligvis heller ikke helt ufarlig. I fasen hvor huden er brannskadet, er det muligheter for infeksjoner i huden, og dersom laseren skader for dypt, kan det også bli arrdannelser i huden. Det er heller ikke god dokumentasjon som viser hvordan det går med huden på lengre sikt etter denne typen behandling.

En like drastisk behandling finnes i form av kjemiske stoffer som smøres på huden hvor det lages en etseskade som ødelegger øvre del av huden. Når den akutte skaden er over og det ytterste laget er skallet av, kommer det ny hud som er "yngre" og glattere enn den gamle huden. Også denne behandlingen er smertefull og ikke uten fare for komplikasjoner, og effektene på litt lenger sikt vet en lite om.