Solforbrenning og soleksem, utdypende anbefalinger

Hva er solforbrenning?

Solinflammasjon (solforbrenning) er en fellesbetegnelse på hudens ulike reaksjoner på solstråler. Inflammasjon betyr betennelse. Solforbrenning er den vanligste akutte effekten av UV-stråling på hvit hud. Solforbrenning klassifiseres som en førstegrads forbrenning. Det er en betennelsesaktig reaksjon med blodkarutvidelse i huden, hevelse, kløe og svie, som blir gradvis borte i løpet av noen dager. Trosser du solforbrenningen og soler deg ytterligere, vil forbrenningen forverres og gi sterk solforbrenning, som klassifiseres som 2. eller 3. grads forbrenninger.

Bruningseffekten forårsakes både av UVA og UVB-stråling. UVB stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden, mens UVA-strålingen bruner via allerede eksisterende melanin. Om strålingen gir størst bruningseffekt eller rød hud avhenger av din hudtype. For den vanlige nordmann er det vanskelig å bli brun uten også å bli forbrent. Mens for mennesker med en hudtype som tåler solen bedre, er bruningseffekten større enn rødhetsutviklingen.

Det er UVB-strålingen som er hovedårsaken til solforbrenning.

Noen mennesker får soleksem under soling. Soleksem kalles også "solallergi". Det er ukjent hva som egentlig skjer i hudcellene hos personer som plages med soleksem. Men sollyset, både UVA og UVB stråler, kan lage reaksjoner i huden som medfører dannelse av kjemiske forbindelser som kroppen gjenkjenner som fremmed. Huden blir rød og varm, og ofte litt hoven. Det dannes små røde prikker og blemmer.