Solforbrenning og soleksem, utdypende anbefalinger

Hva er solforbrenning?

Solinflammasjon (solforbrenning) er en fellesbetegnelse på hudens ulike reaksjoner på solstråler. Inflammasjon betyr betennelse. Solforbrenning er den vanligste akutte effekten av UV-stråling på hvit hud. Solforbrenning klassifiseres som en førstegrads forbrenning. Det er en betennelsesaktig reaksjon med blodkarutvidelse i huden, hevelse, kløe og svie, som blir gradvis borte i løpet av noen dager. Trosser du solforbrenningen og soler deg ytterligere, vil forbrenningen forverres og gi sterk solforbrenning, som klassifiseres som 2. eller 3. grads forbrenninger.

Bruningseffekten forårsakes både av UVA og UVB-stråling. UVB stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden, mens UVA-strålingen bruner via allerede eksisterende melanin. Om strålingen gir størst bruningseffekt eller rød hud avhenger av din hudtype. For den vanlige nordmann er det vanskelig å bli brun uten også å bli forbrent. Mens for mennesker med en hudtype som tåler solen bedre, er bruningseffekten større enn rødhetsutviklingen.

Det er UVB-strålingen som er hovedårsaken til solforbrenning.

Noen mennesker får soleksem under soling. Soleksem kalles også "solallergi". Det er ukjent hva som egentlig skjer i hudcellene hos personer som plages med soleksem. Men sollyset, både UVA og UVB stråler, kan lage reaksjoner i huden som medfører dannelse av kjemiske forbindelser som kroppen gjenkjenner som fremmed. Huden blir rød og varm, og ofte litt hoven. Det dannes små røde prikker og blemmer.

Bruk av hydrokortison

Hydrokortisonbehandling av førstegrads solforbrenning angis å være en sikker og effektiv behandling. Men i vitenskapelige studier er gevinsten meget beskjeden. Tiden for fullstendig leging med behandling er vist å være syv til åtte dager, mens fullstendig leging uten behandling er åtte dager. Behandlingens effekt vises først etter tre til fire dager. Det vil si at det er svært liten forskjell i leging med hydrokortison versus ubehandlet leging. Det kan derfor konkluderes med at det ikke skjer noen forverring ved bruk av hydrokortison, men nytteverdien kan være tvilsom.

Ved behandling med hydrokortison ved solforbrenning gjelder det samme som ved annen bruk, det skal påføres i tynt lag og i henhold til de anbefalte dosene og kun i en kortere tidsperiode.

Studier viser heller ikke særlig bedre effekt av sterkere kortisonsalver eller -kremer.

Bruk av bedøvende midler

I Norge er Xylocain liniment 3 prosent og Xylocain salve 5 prosent unntatt fra reseptplikt. Begge har indikasjon smerte- og kløestillende ved for eksempel solforbrenning, manetforbrenning med mer. Det anbefales å følge de angitte doseringer nøye, da store doser eller korte opphold mellom hver dose kan føre til at stoffet tas opp i kroppen og kan gi bivirkninger.

Allergisk kontakteksem kan oppstå etter bruk av slike reseptfrie lokalbedøvende midler. Dersom du vet at du reagerer allergisk på Xylocain, bør du ikke bruke midlet. Du må ikke overskride de anbefalte doser, og bruken av Xylocain må avsluttes umiddelbart ved minste tegn på utslett.

Hvis Xylocian brukes riktig, er det et sikkert og effektivt produkt for smertelindring og mot kløe.

Aloe Vera

Aloe Vera inneholder stoffer som det hevdes har en legende effekt på skadet hud, deriblant på solforbrenning og soleksem, men det er meget varierende resultater forskningsstudier. Noen mener det fremmer legingsprosessen og andre mener det hindrer den. Dette kan skyldes variasjoner i plantens geografiske opprinnelse og variasjoner i aktive stoffer i plantene.

Aloe vera gel er et godkjent naturlegemiddel i blant annet Danmark, hvor indikasjonen er behandling av lettere forbrenninger, solforbrenning, frostskader og mindre sår. Det hevdes å fremme fortykningen av skadet hud og vurderes som sikker ved lokal bruk. Om det har en virkning på solforbrenning eller soleksem er ikke vitenskapelig dokumentert. Det har en umiddelbar kjølende effekt, og dette kan være behagelig ved forbrent hud. Det skal bemerkes at det er viktig å skille mellom aloe gel og aloe juice/aloe lateks, da de sistnevnte inneholder giftstoffer.

Hjelper Burn Aid?

Burn Aid gel er en kompress innsatt med vannbasert gel som inneholder 1,5 prosent tetreolje. Den anbefales til mindre forbrenninger, hvor den først og fremst gir en kjølende effekt og sekundært er hevdet å beskytte mot infeksjoner. En studie er gjort for å sammenligne den kjølende og legende effekt av vann og tetreolje. Man fant ingen forskjell. Vann er lett tilgjengelig men krever at kompressene skiftes ofte, mens Burn Aid kun skal skiftes en gang i timen. Til gjengjeld er Burn Aid mer kostbart enn vann. Det finnes ingen studier som har undersøkt effekten av Burn Aid på solforbrenning.

Det konkluderes derfor at Burn Aid gel kan ha en kjølende og dermed lindrende effekt på solforbrenning i opp til en time, men det er ikke bedre enn og er en mer kostbar behandling enn kompress med kaldt vann. Ved sterk solforbrenning må lege kontaktes.

Er det forskjell på anbefalingene ved solforbrenning i ansiktet og på kroppen?

Det synes ikke å være noen forskjell i anbefalinger i behandlingen mellom ansikt og kropp. Men for lokalbehandling med hydrokortison skal du være forsiktig ved bruk omkring øyet.

Det anbefales å bruke salve og ikke krem, da salven er mer effektiv enn kremen. Salven er fetere, og hvis dette er et problem, kan salve brukes om natten og krem om dagen.

Gjelder samme anbefalinger for soleksem som ved solforbrenning?

10-20 prosent av hvithudet befolkning lider av soleksem. Det anbefales en gradvis tilvenning av huden eller unngå soling om mulig. Det kan lindre med kalde omslag. Dersom kløen er plagsom, kan allergidempende og kløestillende medisiner benyttes. Selve utslettet dempes ganske effektivt med kortisonholdige kremer, vanlig reseptfri hydrokortison er som regel tilstrekkelig. Smør to ganger daglig til utslettet er borte.

Aloe vera anbefales av noen. Dette lindrer ubehaget, men ser ikke ut til å lege eller forkorte sykdommen. Men den vitenskapelige dokumentasjonen for helbredende effekt av hydrokortison er heller ikke god, så her er det flere muligheter.

Noen mener at betakaroten har en effekt, men det finnes ikke vitenskapelige studier som bekrefter dette. Andre mener at tilskudd av vitamin A og E kan virke forebyggende, men igjen mangler det bevis. Forebyggende tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer muligens alvorlighetsgraden av soleksem-symptomer. Ren beskyttelse med solfaktor har vist ikke å være tilstrekkelig mot soleksem.