Botulisme

Hva er botulisme?

Bakterien Clostridium botulinum kan produsere et toksin, det vil si et giftstoff, dersom den får formere seg i et miljø helt uten tilførsel av oksygen (anaerobe betingelser). Det er dette toksinet som er årsaken til botulisme. Bakterien er vanlig, den finnes i jord, og er i seg selv helt ufarlig.

Animasjon av botulisme

Det er primært fire former av sykdommen:

1. Matbåren botulisme. Dette er en tilstand som skyldes inntak av toksinene gjennom mat. Når man snakker om botulisme, er det vanligvis denne formen man mener.
2. Sårbotulisme. Sår som er forurenset med Clostridium botulinum-bakterien (f.eks. sår som ikke er rengjort ordentlig), kan i sjeldne tilfeller føre til toksinproduksjon og sykdom. Denne formen er vanligst hos personer som inntar narkotiske stoffer med sprøyter.
3. Spedbarnbotulisme. Hos spedbarn under 1 år kan inntak av bakterien føre til dannelse av toksinet i tarmen, og dermed gi sykdom. Assosiert med inntak av honning.
4. Iatrogen botulisme. Botulisme etter injeksjoner for medisinske eller kosmetiske formål.

Enhver form for botulisme er svært sjeldent. Til sammen ble det rapportert 83 tilfeller i Norge i perioden 1977-2023. 39 av tilfellene var matbåren smitte og 26 var tilfeller med sårbotulisme hos personer som hadde inntatt narkotiske stoffer med sprøyter. I perioden desember 2014 til februar 2015 var det 11 tilfeller av sårbotulisme hos hos personer som hadde inntatt narkotiske stoffer med sprøyter (Oslo) og i 2013 et utbrudd med 7 tilfeller (Oslo og Vestfold).

Sykdomsmekanisme

Toksinet fører først og fremst til lammelse av nerver. Giftstoffet blokkerer et signalstoff (acetylkolin) som nervene i kroppen vår benytter til å sende meldinger til blant annet muskler. Dette fører til musklene blir delvis eller helt lammet.

Forløpet ved forgiftning kan variere mye. De fleste tilfeller er kortvarige og med milde symptomer som glir over av seg selv. Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død hvis ikke det behandles med pustemaskin.

Matbåren botulisme starter ofte med magesmerter, oppkast og diaré. Synsforstyrrelser, dobbeltsyn, vansker med å se klart og lammelser i øyelokk kommer tidlig i forløpet. Senere kommer munntørrhet og problemer med å svelge og snakke. Utspilt mage og forstoppelse er andre vanlige symptom. Først senere i forløpet oppstår lammelser i muskulaturen i nakke, skuldre, armer og ben. Det alvorligste er at pustemusklene kan lammes.

Som oftest tar det 12-36 timer fra inntak av giften til symptomene begynner ved matoverført botulisme, men det kan ta lengre tid. Ved spedbarnsbotulisme kan det ta helt opp mot 30 dager før symptomene melder seg. Ved sårbotulisme går det gjerne fra får dager til 2 uker før symptomer.

Botulismekildene

Hyppigste kilder er hjemmeprodusert rakfisk og spekemat. En annen matbåren kilde er hermetisk, røkt eller vakuumpakket mat. Bruk av urene sprøyter, eller urent narkotisk stoff er også en viktig smittekilde. Hos spedbarn er honning vanligste smittekilde. 

Forebygging

• Det viktigste tiltaket er å være streng med hygienen ved tilberedning av rakfisk eller spekeskinke
• Unngå kontakt med jord, og vær nøye med temperatur og korrekt saltinnhold under raking av fisk
• Kast hermetikkbokser som "buler". Clostridiumbakterien produserer også gass, og buling kan være et tegn på forurensning
• Ikke gi honning til spedbarn
• Risiko for smitte reduseres ved å koke maten i minst 10 minutter
• Hjemmelaget mat som er vakuumpakket og ligger i olje eller andre lufttette løsninger, kan også gi dannelse av giftstoffene fra bakterien
• Unngå å injisere narkotiske stoffer 
• Holde eventuelle sår rene og kontakte helsepersonell ved tegn til sårinfeksjon

Behandling

Ved mistanke om botulisme må den syke legges inn på sykehus. Der vil det bli tatt blodprøver og dyrkningsprøver av avføringen/sår for å bekrefte diagnosen.

Behandlingen består i å gi en motgift. Det vil også kunne være nødvendig å gi væske og næring direkte i blodet dersom den syke har vanskelig for å svelge. Ved alvorlige forgiftninger og åndedrettsporblemer kan respirator bli nødvendig. Forgiftningen vil gradvis avta slik at den forgiftede etter en tid kan puste selv.

Ved sårbotulisme er grundig rengjøring og eventuelt fjerning av dødt vev nødvendig. 

Prognose

De fleste botulismeforgiftninger har et ufarlig forløp. Alvorlige forgiftninger kan føre til død, men blir forgiftningen oppdaget og behandlet i tide, blir man helbredet. Det finnes ingen vaksine mot giftstoffet, og man blir ikke immun selv om man har hatt sykdommen.