Miltbrann

Hva er miltbrann?

Miltbrann er den folkelige benevnelsen på infeksjonssykdommen antraks, som forårsakes av miltbrann-bakterien. Miltbrann er først og fremst en sykdom hos større planteetere som sauer, kveg, hester, geiter og svin. Tilstanden forekommer også hos ville dyr. Selv om det er sjelden, kan bakterien overføres til mennesker. En hudinfeksjon utgjør de fleste tilfeller med sykdommen hos mennesker. Langt sjeldnere, men også langt alvorligere, er sykdom i lungene, i fordøyelseskanalen eller direkte i blodet. 

Animasjon av miltbrann

Miltbrann-bakterien, Bacillus anthracis, har evnen til å kapsle seg inn og danne en spore. I sporeformen er bakterien svært motstandsdyktig mot både varme, kulde og kjemikalier, og den kan derfor overleve lenge både i og utenfor levende organismer.

Miltbrann var ikke uvanlig i tidligere tider. I dag er miltbrann blitt en meget sjelden sykdom i Norge. Ett tilfelle av miltbrann med dødelig utgang ble rapportert hos en person med rusmiddelavhengighet i Oslo i 2000, sannsynligvis fra forurenset heroin som ble sprøytet inn i blodet. Siste kjente tilfelle av hudmiltbrann var hos en veterinær i 1967. Hos dyr ble det siste tilfellet i Norge registrert i 1993. I land i Afrika og Asia er tilstanden fortsatt vanlig blant dyr.

I 2009-10 var det en epidemi blant heroinavhengige personer i Skottland. Det ble påvist 47 tilfeller av sykdommen, og av dem døde 14. Smittekilden ble antatt å være forurenset heroin. I perioden 2012 til 2013 ble 15 danske personer smittet i forbindelse med et europeisk utbrudd blant heroinavhengige personer.

Hvordan smitter miltbrann?

Smitte hos mennesker skjer direkte eller indirekte fra dyr. Smitte mellom mennesker er aldri påvist. Organismen overføres til mennesker via sår på hud eller slimhinner, eller ved å puste den inn. Inntak av kjøtt fra dyr som har hatt miltbrann, kan gi miltbrann i mage og tarm. Bakteriesporene overlever svært lenge - sannsynligvis mange år - i jordsmonn. Ved oppvirvling av støv med sporer kan sporene inhaleres til lungene og forårsake lungemiltbrann.

Tiden det tar fra man utsettes for smitte og til en eventuell infeksjon bryter ut, inkubasjonstiden, er vanligvis to til fem dager ved hud- og lungemiltbrann.

Bakterien har et potensiale som et biologisk stridsmiddel ved å spre smitte til dyr, eller ved luftspredning blant mennesker i en krigs- eller terrorsituasjon. Luftspredning er teknisk vanskelig å få til, og det krever spesielt utstyr å spre bakteriene på denne måten. Bakterier i en slik sky faller fort til bakken og utgjør da en mye mindre fare. Risikoen for smitte fra for eksempel brev med sporer i pulverform, anses som svært liten.

Hvordan arter miltbrann seg?

Miltbrann i huden er vanligst, og dette er som regel en ufarlig sykdom som går over av seg selv. Vanligvis opptrer tilstanden hos personer som har kontakt med dyr. To til fem dager etter at man er smittet utvikles et typisk utslett. Hyppigst opptrer dette på hender, armer eller i ansiktet. Utslettet starter som en lett kløende rødlig kul, som etterhvert går over til en væskefyllt blemme, før det så utvikler seg en karakteristisk svart skorpe med dødt vev. Hevelsen og sårdannelsen gir lite eller ingen smerte. Vanligvis forløper hudinfeksjonen uten utvikling til alvorlig sykdom, og tørker inn etter en til tre uker. Det er viktig å unngå manipulering eller skjæring i huden på et slikt sår, da det kan føre til spredning av sykdommen.

Dersom man puster inne støv som inneholder miltbrannsporer, eller dersom man spiser kjøtt fra dyr som er syke med miltbrann, kan det utvikles miltbranninfeksjon i lunger eller tarmkanalen. Slike infeksjoner har en tendens til raskt å spre seg videre i kroppen, til blod, hjerne og øvrige indre organer. Dette er en livstruende sykdom med høy dødelighet dersom man ikke raskt får behandling. 

I krigs- og terrorsituasjoner kan smitten overføres luftbåren med risiko for å påføre mennesker lungemiltbrann. Dette er ikke lett å få til, og det er helle ikke brukt i moderne krigføring. 

Hvordan stilles diagnosen miltbrann?

Ved hudmiltbrann kan diagnosen stilles på grunnlag av det typiske utslettet. Ellers må diagnosen bekreftes gjennom påvisning av bakterien. Det skjer dels ved direkte mikroskopi, der man kan gjenkjenne bakterien, og dels ved dyrkning, der man får bakterien til å vokse og formere seg. Prøvematerialet kan være fra sår, blod, spytt, ryggmargsvæske, eller det "støvet" man har vært utsatt for.

Hvordan behandles miltbrann?

Dersom det foreligger sykdom med allmennsymptomer, skal det straks startes behandling med antibiotika. Mistanke om lungemiltbrann krever et intensivt regime. Hudmiltbrann oppfattes ikke som noen alvorlig sykdom og vil i de fleste tilfeller tilheles også uten behandling. Dersom diagnosen blir stilt, vil antibiotikabehandling bli anbefalt for å unngå bakteriespredning til andre deler av kroppen.

Dersom man har vært utsatt for mulig smitte, startes det straks med forebyggende behandling med antibiotika. Behandlingen skal i utgangspunktet vare i 60 dager, men dersom prøver av "støvet"/smittestoffet avkrefter miltbrann-mistanken, stoppes behandlingen. I spesielle tilfeller vil det være aktuelt å gi vaksine mot miltbrann etter sikker eksponering for bakterien.

Hvordan er prognosen ved miltbrann?

Miltbrann i huden er den vanligste formen, og er som regel ufarlig. Behandles med antibiotika, og utslettet forsvinner etter 1-3 uker. Dersom du ikke får behandling, kan hudinfeksjonen spre seg, gi blodforgiftning, og potensielt ha dødelig forløp.

Lungemiltbrann er en farlig sykdom med høy dødelighet. Tidlig og intens behandling kan være livreddende.