MRSA pasientrettigheter: Lovgrunnlag for pasienters rettigheter og plikter

1. Pasientens rett til informasjon fremgår av pasientrettighetsloven § 3-2. Pasientens rett til informasjon korresponderer med helsepersonellets informasjonsplikt etter helsepersonelloven § 10.
2. Pasientens rett til personlig smitteveiledning fremgår av smittevernloven § 2-1 første ledd, bokstav b.
3. Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. Hva som anses som nødvendig smittevernhjelp er nærmere angitt i smittevernloven § 6-1 andre ledd.
4. Plikt til å informere og oppsøke lege for nødvendig undersøkelse når man kan være smittet av allmennfarlig smittsom sykdom, og til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra, fremgår av smittevernloven § 5-1 første og andre ledd.
5. Det fremgår av smittevernloven § 5-1 tredje ledd at personer med allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta i mot personlig smittevernveiledning.
6. Som det fremgår av punkt 4 og 5 ovenfor har personer med allmennfarlig smittsom sykdom plikt til å informere, oppsøke lege, la seg undersøke og ta i mot smittevernveiledning. Det fremgår av pasientrettighetslovens § 4-1 at helsehjelp bare kan gis dersom pasienten samtykker til dette, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Pasienter kan derfor ikke pålegges å følge de tiltak som legen anbefaler, med mindre det foreligger et gyldig tvangsvedtak etter reglene i smittevernloven kapittel 5.
7. Reglene om tvangsvedtak fremgår av smittevernloven § 5-2 til § 5-9.
8. Kommunestyrets og kommunelegens kompetanse til å vedta tiltak som begrenser drift av virksomhet, eller legger begrensninger på befolkningen, fremgår av smittevernloven § 4-1.
9. For at bevegelsesrestriksjoner eller tvang skal kunne vedtas etter smittevernloven, må tiltaket vurderes som nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført. Dette fremgår av smittevernlovens §§ 4-1, 5-2 og 5-3. For tvangsvedtak må i tillegg en rekke andre vilkår være oppfylt, jf. vilkårene i smittevernloven § 5-2 og § 5-3.