Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Antibiotika

Vil du vite mer

MRSA, resistente bakterier

Bakteriesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Cooper BS, Stone SP, Kibbler CC et al. Isolation measures in the hospital management of MRSA: a systematic review of the literature. BMJ 2004; 329: 533-9. 

Westh H, Boye K, Bartels MD et al. Epidemisk stigning av methicillinresistente Staphylococcus aureus i København. Ugeskr Læger 2006; 168: 671-3. 

--&gt; https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/stafylokokkinfeksjoner/?term=

Smittevernhåndboka. Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 02.06.2023. 

--&gt; https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/mrsa-veilederen.pdf

MRSA-veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Juni 2009. 

Disse infeksjonene opptrer særlig på sykehus, og de fører til økt sykelighet, økte kostnader og høyere dødelighet. MRSA sprer seg nå i økende grad også i primærhelsetjenesten

Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. 

 gule stafylokokker, er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien er harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir brutt, for eksempel ved sår, skader eller sykdom i huden, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Men tidlig etter at penicillinet ble oppdaget, greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette førte til utvikling av meticillin, som er et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker.

Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktig (resistent) mot meticillin. Det er dette som kalles 

Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus.

I de fleste land i Europa og i USA og Japan utgjør infeksjoner med MRSA i dag 30-60 prosent av alle S. aureus-infeksjoner. I Nederland og de nordiske landene er imidlertid forekomsten fortsatt lav, vanligvis under 1 prosent, og det er et uttalt ønske i disse landene å holde forekomsten på et slikt lavt nivå.

I 2018 ble det til det norske meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) meldt totalt 2567 tilfeller av MRSA. For første gang på 10 år var antall personer meldt med MRSA-bærertilstand i 2018 lavere enn året før. Antall personer meldt med MRSA-infeksjon økte jevnt frem til 2014, men har deretter flatet ut og har ikke økt signifikant de siste årene

. I forbindelse med coronaepidemien, ble det observert en reduksjon i antall meldte tilfeller. Fra ca. 2020, har meldte tilfeller vært omtrent 2000 per år.

Hva er stafylokokker?

Antibiotika er samlenavnet på de medikamentene vi bruker i kampen mot bakterier. Et antibiotikum kan drepe bakterier, eller det kan svekke dem så mye at kroppen selv klarer å kvitte seg med bakteriene.

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsikta effekten.

Antibiotika og resistens

Dersom en person har MRSA-bakterier på huden, vil dette i de aller fleste tilfeller ikke føre til sykdom eller problemer. En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. Men når denne typen bakterier kommer over på huden til personer med sår eller skader, eller hos personer med svekket immunapparat, kan bakteriene trenge gjennom huden og inn i kroppen og forårsake alvorlige infeksjoner. Dette kan føre til sårinfeksjoner, bylledannelse eller blodforgiftning med muligheter for spredning til alle kroppens organer. Dette kan fort bli livstruende sykdommer blant annet fordi de vanlige antibiotika ikke hjelper.

Det finnes fortsatt effektive medisiner. Men det er som regel nødvendig å gi antibiotika intravenøst (direkte i blodet), og behandlingen er krevende og kostbar. Dersom det oppdages en MRSA-infeksjon hos en pasient i en sykehusavdeling, medfører dette isolasjon av pasienten og strenge smittetiltak. Som regel må også alt personell ved avdelingen testes og eventuelt behandles.

MRSA sykdommer

I 2009 kom det nasjonale retningslinjer for håndtering av MRSA

. Her er det spesifisert hvilke pasientgrupper som skal testes i forbindelse med sykehusopphold. Det gjelder blandt annet alle som har vært innlagt i sykehus utenfor Norden. Og pleiepersonale som har vært innlagt eller hatt jobber i helsevesen utenfor Norden, må testes før de får lov til å gå på jobb. Det er også klare retningslinjer for håndteringen av dette problemet i sykehus, sykehjem og i kommunehelsetjenesten.

Det er enighet i fagmiljøet om at det viktigste tiltaket for å holde andelen av MRSA-infeksjoner så lav som mulig i en befolkning, er å bruke antibiotika på riktig måte. Det vil si at 

antibiotika skal brukes ved behandlingstrengende bakterieinfeksjoner, men ikke ved virus-infeksjoner.

 I en del andre land brukes antibiotika ukritisk ved enhver febertilstand, og høy forekomst av MRSA er en del av prisen for det.

Hva gjøres for å redusere MRSA-faren?

MRSA i sykehus

Cooper BS, Stone SP, Kibbler CC, Cookson BD, Roberts JA, Medeley GF, et al. Isolation measures in the hospital management of MRSA: a systematic review of the literature. BMJ 2004; 329: 533-9. 

Westh H, Boye K, Bartels MD et al. Epidemisk stigning af methicillinresistente Staphylococcus aureus i København. Ugeskr Læger 2006; 168: 671-3. 

Muto CA, Jernigan JA, Ostrowsky BE, Richet HM, Jarvis WR, Boyce JM, et al. SHEA guidelines for preventing nosocomial transmission of multi-drug resistant strains of Staphylococcus aureus and Enterococcus. Infect Control Hosp Epidemiol 2003; 24: 362-86. 

Journal of the American Medical Association

Klevens RM, Morrison MA, Nadle J, et al. Invasive methicillin-resistant Staphylococcus aureus infections in the United States. JAMA 2007; 298: 1763-71. 

Elstrøm P. Forekomst av MRSA i Norge i 2006. Folkehelseinstituttet, Ukerapport 22, 2007. 

Bukholm G, Fossum A. MRSA utenfor sykehus - et betydelig folkehelseproblem i Norge?. MSIS, Ukerapport 14, 2004. 

Harboe E, Reiersen R, Holberg-Petersen M, Natås OB. Smitte med meticillinresistente gule stafylokokker til pleiepersonalet i hjemmesykepleien. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 319-21. 

Sherertz RJ, Reagan DR, Hampton KD, Robertson KL, Streed SA, Hoen HM, et al. Cloud adult: the Staphylococcus aureus-virus interaction revisited. Ann Intern Med 1996; 124: 539-47. 

MRSA, resistente bakterier: Antibiotika og resistens

Vil du vite mer