Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Nyrebekkenbetennelse

Nyrebekkenbetennelse er en betennelse i øvre urinveier og i nyrebekkenet. Typiske symptomer er feber, frysninger, flankesmerter, kvalme, brekninger og smerter i korsryggen.

Pyelonephritis
Nyrebekkenbetennelse kan hos enkelte eldre forekomme uten feber.

Sist oppdatert:

7. juli 2023

Hva er nyrebekkenbetennelse?

Dette er en betennelse i nyrebekkenet - stedet i nyrene hvor urinen samles før den renner ned gjennom urinlederne til urinblæren. Infeksjonen kan også spre seg til selve nyrevevet der filtrasjonen av urinen foregår. Infeksjonen starter gjerne i urinrøret eller urinblæren, og spres oppover urinlederne til nyrebekkenet. Nyrebekkenbetennelse heter pyelonefritt på medisinsk fagspråk. Kalles også øvre urinveisinfeksjon, i motsetning til blærekatarr eller urinrørsbetennelse, som kalles nedre urinveisinfeksjon. 

Annonse

Nyrebekkenbetennelse forekommer i alle aldersgrupper. Vi regner at cirka 1 av 1000 personer per år får nyrebekkenbetennelse, og cirka en av tre med slik infeksjon må innlegges i sykehus. Tilstanden ses hyppigst blant kvinner. Blant gravide er forekomsten ekstra høy - 1-2 tilfeller per 100 gravide. 

En nyrebekkenbetennelse krever rask behandling. Ubehandlet kan infeksjonen skade nyrene, eller bakteriene kan spre seg over til blodstrømmen og forårsake en livstruende blodforgiftning (sepsis).

Symptomer

Barn og eldre kan ha mer diffuse symptomer, som feber og nedsatt almenntilstand. Enkelte eldre har ikke feber, og noen har symptomer fra magen eller lungene. Voksne med nyrebekkenbetennelse får ofte feber og frostrier, dessuten mage- og ryggsmerter. Kvalme og brekninger er heller ikke uvanlig. I tillegg har mange symptomer fra de nedre urinveier (blærekatarr) i form av hyppig vannlating, svie ved vannlating og sterk trang til å tisse, men 20 prosent mangler slike symptomer. 

Årsak

Årsaken er som regel en oppadstigende infeksjon fra de nedre urinveiene. Det vil si en blærekatarr som sprer seg til nyrene. E. coli-bakterien er ansvarlig for 80-90 prosent av de tilfeller med nyrebekkenbetennelse som undersøkes i allmennpraksis.

Risikoen for nyrebekkenbetennelse øker ved alle tilstander som medfører forsinket eller hindret tømming av urin. Slike tilstander kan være forsnevringer, steiner, svulster, forstørret prostata eller nerveskade i blæren. Hos barn øker risikoen ved tilbakestrøm av urin til urinlederen ved vannlating (vesikoureteral refluks), samt ved misdannelser i urinveiene.

Akutt nyrebekkenbetennelse kan også oppstå som komplikasjon til operasjon i urinveiene eller hos pasienter som har innlagt kateter, eller pasienter som har et svekket immunforsvar.

Diagnosen

Mistanken om at det foreligger nyrebekkenbetennelse, vekkes på bakgrunn av sykehistorien med feber, smerter i mage og rygg, bankeømhet over nyreregionen og eventuelle symptomer som svie og hyppig vannlating. Det vil bli tatt både blodprøver og urinprøve som bidrar til å stille diagnosen.

Ved urinundersøkelsen påvises hvite blodlegemer i urinen, tegn på bakterier (nitritt +), protein og eventuelt blod. Urinprøve tas til dyrkning av bakterier både for å bekrefte at det er bakterier i urinveiene, og for å fastslå hvilke bakterier og hvilke typer antibiotika som virker best (resistensbestemmelse). Blodsenkning (SR) og CRP er som regel forhøyet, og det er økt mengde hvite blodlegemer i blodet. 

Annonse

Hos små barn vil det alltid bli foretatt en videre utredning ved nyrebekkenbetennelse. Hos større barn og voksne gjøres dette ved mistanke om noe som blokkerer urinveiene (f.eks. en nyrestein) eller ved gjentatt nyrebekkenbetennelse, eller i de tilfeller der betennelsen er svært langvarig. Aktuelle undersøkelsesmetoder er ultralyd, kontrastrøntgen av urinveiene, CT eller MR, eventuelt cystoskopi (kikkert-undersøkelse i blæren). 

Innleggelse?

De fleste milde til moderate tilfeller kan behandles hjemme med antibiotika. Om feberen ikke gir seg innen 72 timer etter behandlingsstart, eller om kvalme/ brekninger tiltar, er det oftest nødvendig med innleggelse i  sykehus. Det er da mistanke om blodforgiftning (urosepsis).

Gravide med nyrebekkenbetennelse anbefales innlagt for oppstart av behandling i sykehus. Barn under 6 måneder bør som regel innlegges. Innleggelse er også ofte aktuelt for eldre barn.

Behandling

Behandlingsmålet er å fjerne infeksjonen og begrense mulige komplikasjoner. Infeksjonen behandles med antibiotika, vanligvis en kur på 7 til 10 dager. Ved gjentatte infeksjoner er det aktuelt med langtidsbehandling for å forebygge tilbakefall. 

Urinveisinfeksjon med feber og allmennsymptomer krever rask behandling hos små barn. En nyrebekkenbetennelse hos barn kan føre til nyreskade dersom den forblir ubehandlet.

Barn med gjentatte urinveisinfeksjoner og tegn til nyreskade eller vesikourethral refluks, anbefales oftest forebyggende langtidsbehandling med antibiotika i lave doser. 

Prognose

Som regel vil symptomene avta raskt ved behandling, og det vil ikke skje noen skade på nyrene. Dersom du ikke merker noen bedring i løpet av to til tre dager, er det imidlertid nødvendig med en ny kontroll, slik at man kan vurdere hvorvidt det er behov for å skifte antibiotikum.

Hos barn kan det oppstå nyreskader. Dette skyldes at nyrene er spesielt sårbare, særlig i det første leveåret. Dette er årsaken til at alle små barn utredes videre også ved førstegangs nyrebekkenbetennelse.

Utvikling av kronisk nyrebekkenbetennelse og eventuelt nyresvikt er meget sjelden på grunn av den effektive behandlingen med antibiotika. Blodforgiftning kan forekomme i alvorlige tilfeller.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om nyrebekkenbetennelse!

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyrebekkenbetennelse, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Herness J, Buttolph A, Hammer NC. Acute Pyelonephritis in Adults: Rapid Evidence Review. Am Fam Physician. 2020;102(3):173-180. PubMed
  2. Lewington A. Acute pyelonephritis. BMJ Best Practice, last updated 12 Jan 2023.
  3. Johnson JR, Russo TA. Acute Pyelonephritis in Adults published correction appears in N Engl J Med. 2018 Mar 15;378(11):1069. N Engl J Med. 2018;378(1):48-59. PubMed
  4. Colgan R, Williams M, Johnson JR. Diagnosis and treatment of acute pyelonephritis in women. Am Fam Physician 2011; 84: 519-26. American Family Physician
  5. Habak PJ, Griggs RP. Urinary Tract Infection in Pregnancy. StatPearls (Internet). Last update July 5, 2022. www.ncbi.nlm.nih.gov
  6. Talan DA, Takhar SS, Krishnadasan A, et al. Fluoroquinolone-Resistant and Extended-Spectrum β-Lactamase-Producing Escherichia coli Infections in Patients with Pyelonephritis, United States(1). Emerg Infect Dis. 2016;22(9):1594-1603. PubMed
  7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Sist faglig oppdatert: 27.06.2024. Siden lest 04.09.2024. www.helsedirektoratet.no
  8. Karakonstantis S, Kalemaki D. Blood culture useful only in selected patients with urinary tract infections—a literature review. Infect Dis (Lond). 2018;50(8):584-592. PubMed
  9. van Nieuwkoop C, Hoppe BP, Bonten TN, et al. Predicting the need for radiologic imaging in adults with febrile urinary tract infection. Clin Infect Dis 2010; 51: 1266-72. PubMed
  10. Eliakim-Raz N1, Yahav D, Paul M, Leibovici L. Duration of antibiotic treatment for acute pyelonephritis and septic urinary tract infection-- 7 days or less versus longer treatment: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. J Antimicrob Chemother 2013. doi:10.1093/jac/dkt177
  11. Norsk barnelegeforening. Vesikouretral refluks. Generell veileder i pediatri. Sist revidert 2021. Siden besøkt jan 2022. www.helsebiblioteket.no
  12. Søgaard KK, Veres K, Nørgaard M, et al. Pyelonephritis in persons after age 50 as a clinical marker of urogenital cancer. Clin Microbiol Infect 2018. pmid:29654872 PubMed
  13. Gupta K, Hooton TM, Naber KG, et al. International clinical practice guidelines for the treatment of acute uncomplicated cystitis and pyelonephritis in women: a 2010 update by the Infectious Diseases Society of America and the European Society for Microbiology and Infectious Diseases. Clin Infect Dis 2011; 52: e103-e120.
Annonse
Annonse