Systemisk soppinfeksjon

Hva er en systemisk soppinfeksjon?

En systemisk soppinfeksjon - en invasiv mykose - er en soppinfeksjon som er kommet over i blodet, og som kan spres til alle kroppens organer. Det er en meget alvorlig tilstand, og den forekommer først og fremst hos personer som har en alvorlig underliggende sykdom. Disse personene har et svekket immunforsvar, og sopp som normalt ikke representerer noe infeksjonsproblem, kan hos disse føre til en alvorlig febersykdom. Eksempler på systemiske soppinfeksjoner er candidose, aspergillose, pneumocystis penumoni, kryptokokkose.

Systemiske soppinfeksjoner er forholdsvis sjeldne sykdommer, og de forekommer vanligvis hos alvorlig syke, immunsvekkede pasienter i sykehus. Slike infeksjoner kalles også for opportunistiske infeksjoner. Fordi antallet personer som får immunhemmende medisiner, øker, så øker også forekomsten av systemiske soppinfeksjoner. Pasienter i risikogruppen er de som har gjennomgått transplantasjon av beinmarg, stamceller eller organtransplantasjoner, og de som behandles med intensiv kjemoterapi (kreftpasienter) og andre immunhemmende behandlinger, for eksempel ved hiv-sykdom.

Årsaker

Tidligere var infeksjon med Candida albicans den vanligste årsaken til systemiske soppinfeksjoner. De senere årene er årsaken klart oftere aspergillus og andre sopparter. Dette skiftet skyldes sannsynligvis til en viss grad at risikopasienter får forebyggende behandling mot candida.

Candida er blant de ledende årsakene til sykehusfremkalte blodstrømsinfeksjoner i verden. Risikofaktorer for invasiv candidose er langvarige sykehusopphold, bukkirurgi, intravenøs ernæring, utstrakt bruk av antibiotika og katetre som er ført langt inn i blodårene (eks. sentralt venekateter). Candida finnes på overflaten til katetre og andre instrumenter, og soppen kan derfra overføres til blodbanen.

Aspergillus gir svært alvorlige systemiske soppinfeksjoner med meget høy dødelighet. De fleste har en underliggende ondartet blodsykdom og har gjennomgått transplantasjon av beinmarg eller stamceller. Hos pasienter som har gjennomgått stamcelletransplantasjon, forekommer aspergillose med to topper: en tidlig før det har gått 20 dager, og en senere enn 100 dager.

Diagnostikk

Pasienten er ofte kritisk syk med høy feber og sterkt nedsatt allmenntilstand.

Diagnostikk av invasive mykoser er en utfordring. Blodprøver til dyrkning av sopp er ofte negative, og taking av vevsprøver (biopsier) til dyrkning er ofte lite ønskelig hos sterkt svekkede pasienter. På den annen side er tidlig behandling avgjørende for prognosen.

Blodprøver som kan påvise antistoffer mot sopp - serologiske prøver - kan i noen tilfeller være nyttige. CT av lungeinfeksjoner kan også gi diagnosen hos noen. Men ofte må legene stille diagnosen på mistanke. Å vente for lenge på resultatene fra prøvetaking kan være skjebnesvangert.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne soppen fra blodbanen og organismen. Men dilemmaet er som allerede antydet:

• Behandlingen bør ikke starte før diagnosen er klar (soppen identifisert). Medikamentvalget blir ellers vanskelig. Men sen oppstart gir dårlig prognose
• Tidlig behandling på mistanke om infeksjon kan være livreddende, men øker risikoen for at pasienten får unødvendig, risikofylt og kostbar behandling.

Utvalget av antisoppmidler har frem til nylig vært begrenset. Preparatene har ikke hatt spesielt god effekt, og de har gitt mye bivirkninger. De senere årene er det tilkommet en god del nye midler. Dels er de mer virksomme og dels er de mindre skadelige. Men fortsatt er dette et felt der behandlingen ikke er den beste både hva gjelder effekt og bivirkninger. Preparatene er dessuten svært kostbare.

Prognose

Systemiske soppinfeksjoner kan ha en usikker prognose. Mest avgjørende for utfallet er grunnsykdommen. Tidlig og riktig behandling av en systemisk soppinfeksjon gjør at de fleste overlever en slik infeksjon.