Halsbetennelse med streptokokker

Hva er halsbetennelse med streptokokker?

Streptokokker er den vanligste årsaken til bakteriell halsbetennelse. Som oftest starter sykdommen akutt med sykdomsfølelse, sår hals, svelgsmerter, hovne og ømme halsglandler. De fleste får feber (38 - 40° C). Hodepine er vanlig også. Som oftest er det fravær av vanlige forkjølelsessymptomer som rennende nese og hoste. Men av og til kan streptokokkhalsbetennelse også oppstå som komplikasjon av en virusutløst halsbetennelse/forkjølelse. 

Hos små barn kan symptomene være utydelige. De kan ha vondt i magen, kaste opp eller bli slappe og la være å spise. Iblant kan øreverk være et symptom. 

Forekomst

De fleste halsbetennelser skyldes virus. Rundt én av fem halsbetennelser skyldes streptokokker, som er den vanligste årsaken til bakteriell halsbetennelse.  Sykdommen er hyppigst om høsten og om vinteren. Det kan være små utbrudd hvor mange i en barnehage eller på en skole blir smittet.

Årsaker

Som oftest forårsakes streptokokkhalsinfeksjon av såkalte gruppe A betahemolytiske streptokokker (GAS), men andre betahemolytiske streptokokker kan forårsake et liknende sykdomsbilde. Bakteriene kan spre seg fra person til person ved nærdråpesmitte eller kontaktsmitte. I en frisk befolkning kan denne bakterien påvises hos rundt én av ti av de undersøkte. Disse personene har altså bakteriene i svelget uten at de blir syke av det, noe som kalles bærertilstand. Ved en infeksjon trenger bakteriene inn i slimhinnene og medfører en kraftig betennelse. Matsmitte forekommer også, men er forholdsvis sjelden. Denne smittemåten kan gi utbrudd av streptokokkhalsinfeksjon i f.eks. militærleirer eller institusjoner.

Diagnosen

Sykehistorien har typiske trekk hos voksne, ungdommer og barn over fem år. Disse er akutt oppstart av følgende symptomer og tegn (Centor-kriteriene) hos en person med sår hals og moderat til alvorlig sykdomsfølelse:

• Feber over 38,5°C
• Belegg eller pusspropper på tonsillene
• Forstørrede og ømme halsglandler
• Fravær av hoste

Når alle fire kriteriene er til stede, anbefaler norske retningslinjer å vurdere antibiotikabehandling uten videre testing. Dersom to eller tre av kriteriene er oppfylt, kan det være hensiktsmessig å ta laboratorieprøver. Ved bare ett kriterium og ellers god allmenntilstand, er det vanligvis ikke nødvendig med prøvetaking eller behandling med det første.   

Hos barn under fem år er ofte sykdomsbildet mer uklart. Småbarn med streptokokkhalsinfeksjon kan for eksempel ha bare en lett betennelse i halsen og/eller matvegring, feber, magesmerter, kvalme og brekninger. 

Selv om diagnosen av streptokokkhalsinfeksjon er enkel ved typisk sykdomsbilde, kan det å stille riktig diagnose noen ganger være vanskelig. Målsetningen er å unngå overbehandling med antibiotika, men samtidig å sikre at de som har behov for behandling, får den. 

Dersom legen er i tvil, kan to prøver være verdifulle:

• En hurtigtest fra halsen kan i løpet av få minutter, med ganske bra sikkerhet, fastslå om personen har GAS-streptokokker i halsen ("streptest"). Det benyttes en bomullspinne som strykes over halsmandlene/svelget. I løpet av noen få minutter kan resultatet avleses.
• En blodprøve, CRP, som også gir svar i løpet av få minutter, er noen ganger et nyttig hjelpemiddel for å vurdere om det er mer sannsynlig med virus- eller bakterieinfeksjon.

Forhold som kan gi grunnlag for feilvurderinger er for eksempel mandelsteiner som mistolkes for å være pussbelegg på tonsillene, positiv streptest hos en person som er GAS-bærer, men har en virusutløst halsinfeksjon eller en CRP-prøve som er tatt veldig tidlig eller -sent i forløpet, med mer. Allmenntilstanden er avgjørende for valg av videre tiltak og -behandling. Det er legens oppgave å tolke sykehistorien, kliniske funn og eventuelle prøvesvar. 

Behandling

Hvile og avlastning er fornuftig. Febernedsettende og smertestillende medikamenter som paracetamol kan benyttes ved behov. Milde streptokokkinfeksjoner med sår hals uten feber kan man se an i noen dager uten antibiotika. Disse kan bli bedre av seg selv. Men dersom legen konkluderer med moderat til alvorlig halsinfeksjon med streptokokker, er det vanlig å behandle med antibiotika. Penicillin har best effekt, men det finnes alternativer som kan benyttes. Ved halsbetennelse forårsaket av andre bakterier enn streptokokker vurderes behov for behandling basert på underliggende årsak i hvert enkelt tilfelle. 

Forløp og prognose

De fleste blir bedre etter én uke, uavhengig av antibiotikabehandling. Men behandlingen forkorter varighet og alvorlighetsgrad av symptomene noe og forebygger senkomplikasjoner som kan oppstå. Uteblitt effekt av antibiotikabehandling eller tilbakefall etter avsluttet behandling ses hos omtrent én av ti. 

Personer som behandles med antibiotika, men som ikke er bedre innen tre til fem dager, bør kontakte legen på ny. Det kan foreligge andre sykdommer som skal ha annen behandling, eller det kan være at bakteriene ikke er følsomme mot antibiotikakuren som er valgt. 

Om utviklingen ikke er som forventet og vedkommende blir dårligere, bør hen ta kontakt med helsetjenesten på ny. Økende feber og -hevelse på halsen, eller problemer med å gape kan være tegn på utvikling av en halsbyll. Det dannes da en byll i vevet rundt mandelen, og denne må tømmes for puss. 

Giktfeber og nyrebetennelse kan være komplikasjoner av en ubehandlet streptokokkbetennelse (se senkomplikasjoner til halsbetennelse). Slike sykdommer var hyppigere i gamle dager og er heldigvis sjeldne i disse tider. Vi regner at en viktig forklaring på nedgangen er at den generelle helsetilstanden i befolkningen er bedre, og at streptokokkbakteriene kanskje er blitt mindre farlige. 

Enkelte får gjentatte og plagsomme halsbetennelser flere ganger per år. Ved flere enn fem akutte halsbetennelser, som helst skal ha vært vurdert og dokumentert av lege kan det være aktuelt å vurdere operasjon hvor man fjerner mandlene. Også ved færre halsbetennelser, men komplikasjoner som flere enn én halsbyll, kan det være hensiktsmessig å vurdere inngrepet.