Streptokokkhalsinfeksjon: Diagnosen

Sykehistorien har typiske trekk hos voksne, ungdommer og barn over fem år. Disse er akutt oppstart av følgende symptomer og tegn (Centor-kriteriene) hos en person med sår hals og moderat til alvorlig sykdomsfølelse:

• Feber over 38,5°C
• Belegg eller pusspropper på tonsillene
• Forstørrede og ømme halsglandler
• Fravær av hoste

Når alle fire kriteriene er til stede, anbefaler norske retningslinjer å vurdere antibiotikabehandling uten videre testing. Dersom to eller tre av kriteriene er oppfylt, kan det være hensiktsmessig å ta laboratorieprøver. Ved bare ett kriterium og ellers god allmenntilstand, er det vanligvis ikke nødvendig med prøvetaking eller behandling med det første.   

Hos barn under fem år er ofte sykdomsbildet mer uklart. Småbarn med streptokokkhalsinfeksjon kan for eksempel ha bare en lett betennelse i halsen og/eller matvegring, feber, magesmerter, kvalme og brekninger. 

Selv om diagnosen av streptokokkhalsinfeksjon er enkel ved typisk sykdomsbilde, kan det å stille riktig diagnose noen ganger være vanskelig. Målsetningen er å unngå overbehandling med antibiotika, men samtidig å sikre at de som har behov for behandling, får den. 

Dersom legen er i tvil, kan to prøver være verdifulle:

• En hurtigtest fra halsen kan i løpet av få minutter, med ganske bra sikkerhet, fastslå om personen har GAS-streptokokker i halsen ("streptest"). Det benyttes en bomullspinne som strykes over halsmandlene/svelget. I løpet av noen få minutter kan resultatet avleses.
• En blodprøve, CRP, som også gir svar i løpet av få minutter, er noen ganger et nyttig hjelpemiddel for å vurdere om det er mer sannsynlig med virus- eller bakterieinfeksjon.

Forhold som kan gi grunnlag for feilvurderinger er for eksempel mandelsteiner som mistolkes for å være pussbelegg på tonsillene, positiv streptest hos en person som er GAS-bærer, men har en virusutløst halsinfeksjon eller en CRP-prøve som er tatt veldig tidlig eller -sent i forløpet, med mer. Allmenntilstanden er avgjørende for valg av videre tiltak og -behandling. Det er legens oppgave å tolke sykehistorien, kliniske funn og eventuelle prøvesvar.