Infeksjon med Vibrio vulnificus

Hva er Vibrio vulnificus?

Vibrio vulnificus er en bakterie som er beslektet med kolerabakterien (Vibrio cholerae). Infeksjon med Vibrio vulnificus kan føre til alvorlig og livstruende sykdom. Sykdomsforløpet starter enten med en sårinfeksjon, som i noen tilfeller utvikles til blodforgiftning (sepsis). Sykdommen kan også starte som en blodforgiftning (primær sepsis) etter inntak av rå eller utilstrekkelig varmebehandlet infisert eller kontaminert sjømat (særlig skalldyr).

Bakterien er vanlig i varmt sjøvann, spesielt i brakkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold. Den trives i vanntemperaturer på over 20°C. Forekomst av bakterien skyldes ikke forurensning. Verken smak, utseende eller lukt av sjøvannet endres av denne bakterien. Koking dreper organismen. Bakterien forekommer i de fleste kystfarvann i Østersjøen og i Skagerrak når temperaturen i vannet overstiger 20°C flere dager på rad.

I gjennomsnitt rapporteres det ca. 54 tilfeller av vibrioinfeksjoner i Norge per år (2019-2023). Sommeren 2018 var det et utbrudd av vibrio- og shewanellainfeksjon langs kysten fra Oslofjorden til og med Sørlandskysten som skyldtes uvanlig høye badetemperaturer. Mer enn 100 ikke-kolera vibrio-og 20 shewanella-infeksjoner ble rapportert i Norge. Til sammen ble det kartlagt 6 alvorlige tilfeller hos badende forårsaket av Vibrio vulnificus og 2 alvorlig tilfeller forårsaket av Shewanella putrefaciens.

I Danmark har det vært et større antall tilfeller, og også i Sverige har det vært en del registrerte syke ("badsårsfeber"). Flest tilfeller av alvorlig sykdom er rapportert fra kystområder nær Taiwan, Sør-Korea, Japan og Mexicogolfen.

Den globale økningen i sjøvannstemperaturer har forsterket forekomsten, spesielt under uvanlig varme somre.

Årsak

Bakterien kommer inn i kroppen ved at åpne sår utsettes for sjøvann som inneholder Vibrio vulnificus. Den kan også smitte ved inntak av utilstrekkelig varmebehandlet infisert eller kontaminert sjømat, særlig skalldyr som østers. Samtlige tilfeller i Sverige har kommet i perioder med over 20°C i sjøen. I farvann med store konsentrasjoner av vibrio som i Mexicogolfen og Asia, kan bakterien også smittes ved svelging av vann, men ikke i Norge.

Åpne sår i huden disponerer for smitte. Dette kan være hudsykdommer med sår, eller skader i huden. En fersk tatovering kan være inngangsport. Pasienter med svekket immunforsvar mot infeksjonssykdommer er spesielt utsatt for smitte og for å få et alvorlig sykdomsforløp. Det gjelder personer med kroniske leversykdommer som alkoholisk leversykdom, hepatitt B eller C; blodsykdommer og andre kroniske sykdommer.

Symptomer

Det tar vanligvis fra cirka et halvt døgn til noen dager fra kontakt med åpne sår, eller 7 timer til 2 døgn fra inntak av infisert sjømat, før sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden). Sykdommen kan debutere med sår eller betennelse på et avgrenset område, rundt munn eller i svelg, eller på huden. Symptomer på blodforgiftning kan komme etter sårinfeksjon eller som første symptom. En blodforgiftning utvikler seg ofte raskt og dramatisk. Infeksjon som kun er begrenset til mage-tarm kanalen (kvalme, oppkast, løs mage) er mer sjelden.

Ved infeksjon i sår oppstår en smertefull hudbetennelse (cellulitt) som kan utvikle seg raskt. Markerte lokale hevelser med blodblemmer (hemorragiske bullae) er karakteristisk. Kroppslige symptomer i form av feber og frysninger, lavt blodtrykk, mental uklarhet, kommer etter hvert, og er tegn på blodforgiftning. 

Når man blir smittet av bakterien via sjømat, kan blodforgiftning utvikles som første symptomer (primær sepsis): feber, frysninger, forvirring, ev. diaré, kvalme og brekninger. Septisk sjokk er en alvorlig komplikasjon ved tilstanden. Etter hvert kan det også dannes en kraftig hudbetennelse med bloduttredelser og blemmer. Primær sepsis forekommer nesten utelukkende hos personer med underliggende sykdommer, med en tendens til å ramme pasienter med levercirrhose.

Diagnostikk

Diagnosen er uvanlig i Norge. Det tidvis dramatiske og raske sykdomsforløpet som kan oppstå på varme sommerdager, bør imidlertid vekke mistanken. Blodprøver og dyrkningsprøver kan påvise bakterien. Pasienter med alvorlig sykdom og blodforgiftning blir alltid lagt inn i sykehus for behandling. 

Behandling

Infeksjonen behandles med antibiotika. Ofte er sykdomsforløpet så alvorlig at medisinen må gis direkte i blodet. Ved alvorlig sykdom gis det intensiv væskebehandling, og pasienten overvåkes nøye i sykehus. 

Kirurgisk rensing og drenasje av sår kan bli nødvendig. Noen ganger er amputasjon påkrevd.

Forebygging

Folkehelseinstituttet anbefaler følgende for å redusere smitte med vibriobakterier ved bading i sjøvann med langvarig høy badetemperaturer:

• Personer som har et åpent sår som ikke kan tildekkes helt med vanntett plaster, bør unngå bading i sjøvann. Gjelder spesielt risikogrupper.
• Eldre, og pasienter med kroniske sykdommer, spesielt lever og blodsykdommer, anbefales å bruke badesko ved bading.
• Skylling av sår med ferskvann etter bading.
• Kun korte bad. Etter bading bør man bør tørke seg grundig med rent håndkle.
• Badestrender bør holdes rene for glasskår og annet som kan forårsake hudrifter og sår i huden.
• Personer som har badet i sjøen med sår, eller har pådratt seg et sår under bading, og utvikler symptomer (vanligvis innen 1 - 2 døgn) på sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand, bør raskt oppsøke lege/legevakt og opplyse om bading i sjøen.

Folkehelseinstituttet anbefaler følgende for å redusere risiko for smitte i sjømat:

• God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av bakterien
• Unngå rå importert sjømat
• God mat- og kjøkkenhygiene

Prognose

Sykdommen kan forløpe mildt og uten sepsis hos friske. Men, dersom det rekker å utvikle seg en blodforgiftning (sepsis), har tilstanden en høy dødelighet. Spesielt gjelder dette hos pasienter med svekket immunsystem, som f.eks. kronisk leversykdom. 

Det er viktig å stille diagnosen raskt. Prognosen bedres ved tidlig diagnose og tidlig behandling.