Hepatitt B, kronisk: Behandling

Beslutningen om man skal starte behandling eller ikke, baseres vanligvis på transaminasene og serologi (HBsAg-positiv og HBeAg-positiv). Transaminaser høyere enn 1,5 ganger øvre normale grense er ofte indikasjon for behandling. Antiviral behandling anbefales bare til personer med klare tegn på leverskade (cirrhose).

Dersom det foreligger indikasjon for behandling av kronisk hepatitt B, er nukleosidanalogene tenofovir eller entekavir anbefalt. Det primære målet ved kronisk hepatitt B er å oppnå vedvarende hemming av virusformeringen for derved å forhindre utvikling av cirrhose og leverkreft.

Entekavir og tenofovir gis som tabletter, bivirkningene er beskjedne og preparatene kan brukes også til pasienter med cirrhose. Disse preparatene gir i liten grad eller sjelden resistens (avtakende virkning). For de som starter medikamentell behandling med disse preparatene, er behandlingen livslang fordi medikamentene kun begrenser formeringen av viruset så lenge pasienten tar medisinen.