Hepatitt E

Hva er hepatitt E?

Hepatitt E er en leverinfeksjon med hepatitt E virus (HEV) som smitter fekalt-oralt, det vil si via mat eller drikke som er blitt forurenset av smittebærende avføring. Sykdommen forløper som en hepatitt A-infeksjon, og den blir ikke kronisk hos personer med normalt immunsystem. Ved akutt hepatitt etter besøk i områder hvor HEV er utbredt og/eller de andre kjente hepatittvirusene er utelukket, bør en tenke på HEV som mulig årsak.

HEV ble første gang påvist i 1983 ved immunelektronmikroskopi av avføring.

Forekomst

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det årlig smittes over 20 millioner mennesker med hepatitt E, og det dør ca. 44.000 årlig. Sykdommen finnes overalt i verden, men høyest forekomst er i Øst- og Sør-Asia.

Viruset forekommer i de fleste subtropiske og tropiske land i Asia, Afrika og Mellom-Amerika. I disse landene forårsaker viruset vannbårne epidemier, til dels med store utbrudd. De første rapporterte epidemiene var i Somalia, Sudan og Mexico i 1985 og 1986. Akutt hepatitt E forekommer også i industrialiserte land, som enkelttilfeller blant personer som ikke har reist til endemiske områder.

Fram til utgangen av 2005 var det diagnostisert 24 tilfeller av akutt hepatitt E i Norge. Sykdommen er ikke meldepliktig, og forekomsten de senere år er ukjent. I Europa har det vært en tredobling av antall tilfeller mellom 2011 og 2015. Smitte fra importert svinekjøtt som ikke har blitt tilstrekkelig varmebehandlet synes å være årsaken.  

Smitte

I lavinnkomstland opptrer typisk utbrudd når drikkevann forurenses av avføring ved dårlige sanitære forhold, f.eks. ved oversvømmelser. I perioder med epidemier kan en få import av enkelttilfeller til vestlige land. Direkte person-til-person-smitte forekommer sjelden. Bare 1-2 prosent av andre husstandsmedlemmer rammes.

Smitte fra matvarer forekommer, og i industrialiserte land forekommer også enkelttilfeller med smitte fra dyr til mennesker.

Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til de første symptomene kommer, er 2-9 uker - i gjennomsnitt ca. 40 dager.

Symptomer

Mange pasienter med HEV-infeksjon får ingen plager. De har såkalt asymptomatisk infeksjon. De med symptomer får oftest et influensaliknende sykdomsbilde med feber, allmenn uvelfølelse, hodepine, magesmerter, kvalme og eventuelt gulsott. Sykdomsbildet skiller seg ikke fra de andre formene for akutt virusbetennelse i leveren.

Sykdomsforløpet kan inndeles i tre faser: en periode med forvarsler (prodromalfasen), en periode med gulsott, og så tilfriskningsfasen. Sykdommen går vanligvis over etter et par uker uten å etterlate noen varig skade. Infeksjonen blir i motsetning til hepatitt B og C aldri kronisk hos personer som ellers er friske.

I prodromalfasen oppstår generelle symptomer og tegn som muskel- og leddsmerter, lett feber, nedsatt matlyst, vekttap (2-4 kg), noe inntørring og ømhet i øvre høyre side av magen - en ømhet som forsterkes ved fysisk aktivitet.

I gulsott fasen oppstår gulsott. I denne perioden blir urinen mørkfarget og avføringen lys til hvit. Kløe er ofte til stede. Andre symptomer kan være elveblest og diaré.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien (reise til utsatte områder), symptomer og tegn på smittsom gulsott, og blodprøver som bekrefter at årsaken er hepatitt E-virus. Enkle blodprøver gir de nødvendige svarene. HEV kan vanligvis påvises i blod i to-tre uker etter sykdomsdebut, og i avføring et par uker lenger. 

Behandling

Hepatitt E er en selvbegrensende infeksjon som ikke trenger spesiell behandling. Du kan være i aktivitet, kun begrenset av det du føler du ikke tåler. Ingen medikamenter er vist å hjelpe mot sykdommen.

Hovedmålet med behandlingen er å forebygge ytterligere smitte gjennom å sikre rent drikkevann, gode sanitære forhold og god personlig hygiene.

Forebygging

Reisende til smittefarlige områder bør unngå å drikke vann eller andre drikker som kan være forurenset - bruk kun desinfiserte eller industrifremstilte drikkevarer. En bør også unngå å spise ukokte skalldyr eller svinekjøtt som ikke er gjennomstekt/kokt. Koking av vannet hindrer infeksjon, men effekten av klorinering er usikker. Det er utviklet en vaksine som ser ut til å være svært effektiv, men den er kun tilgjengelig i Kina.

Hva er prognosen?

Så godt som alle blir helt friske av sykdommen.

En alvorlig hepatitt med dødelig utgang angis å forekomme hos 0,2-4 prosent, og gjelder først og fremst pasienter med svekket immunsystem av annen grunn.