Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hva er hiv?

Hiv er et virus som ødelegger immunsystemet ditt. I dag finnes det gode medisiner som gjør at du unngår å utvikle aids, men du må bruke disse medisinene resten av livet.

kvinnelig omskjæring
Hiv finnes i blodet, i menns sæd og i kvinners skjedevæske hos personer som er smittet. Du kan få viruset når væsker fra infiserte personer kommer inn i kroppen din.

Sist oppdatert:

10. jan. 2023

Hiv er en forkortelse for humant immunsvikt-virus. De fleste som har hiv, har fått det som følge av ubeskyttet sex med en infisert person, det vil si en person som er smittet og er bærer av viruset. Hiv ødelegger immunsystemet slik at det lettere oppstår infeksjoner og visse typer kreftsykdommer. Når det dukker opp andre sykdommer på grunn av hiv-svekket immunsystem, kalles tilstanden aids. Dette er en forkortelse for acquired immunodeficiency syndrome (ervervet immunsvikt-syndrom).

Animasjon av AIDS

Annonse

Det er en stor belastning å få påvist hiv-infeksjon. Men utviklingen av gode medikamenter som hindrer formering av viruset, har ført til at sykdommen kan holdes under kontroll. Det finnes imidlertid ingen kur som helbreder hiv-infeksjon, og et langt og godt liv avhenger at man tar medisinen hele livet. 

Hvordan overføres hiv?

Hiv finnes i blodet, i menns sæd og i kvinners skjedevæske. Du kan få viruset når væsker fra infiserte personer kommer inn i kroppen din.

De fleste blir smittet med hiv når de har ubeskyttet sex med noen som har viruset. Over 90 prosent av smitten skjer via seksuell kontakt. Man kan også få viruset ved å dele nål eller sprøyte med narkomane med hiv-infeksjon. Gravide kvinner kan overføre hiv til barnet under svangerskapet, under fødselen eller ved amming. Smittsomheten er imidlertid lav, og hiv smitter aldri gjennom hel hud. Dersom vevsvæsker fra en som er smittet kommer i kontakt med sår eller skadet hud eller slimhinne, er smitterisikoen fortsatt liten. Dyp kyssing med åpen munn er forbundet med en viss smitterisiko dersom man har munnsår eller tannkjøttblødning, spytt alene anses å være smittefri.

Ca. halvparten av alle som smittes opplever en akutt influensalignende febersykdom ca. 2-4 uker etter smitte. Etter at denne akutte episoden er over kan man leve i mange år uten å merke noe til sykdommen. I alle disse årene kan man kun stille diagnosen ved hjelp av blodprøver.

Hvordan virker immunsystemet normalt?

Immunsystemets viktigste oppgave er å beskytte deg mot infeksjoner. Virus, bakterier, sopp og parasitter er alle eksempler på mikroorganismer som kan gjøre deg syk. Når en mikroorganisme trenger inn i kroppen din, vil immunsystemet forsøke å drepe inntrengeren.

Immunsystemet består av mange ulike typer immunceller. De flyter blant annet rundt i blodet ditt og overvåker utvikling av infeksjoner. Når immuncellene møter et virus, eller et annet stoff som oppleves som fremmed for kroppen, vil immuncellene starte en prosess for å uskadeliggjøre inntrengeren. De ulike typene immunceller samarbeider da om å ødelegge viruset.

En bestemt type celler som kalles T-lymfocytter eller T-hjelperceller, har en struktur på overflaten som hiv-viruset kan binde seg til. Denne strukturen kalles CD4, og cellene betegnes CD4-celler. Når hiv-viruset binder seg til CD4-cellen, kan det etterhvert trenge inn i cellen og kople seg til cellens eget gensystem. Slik unngår viruset å bli avstøtt eller ødelagt av immuncellene.

Annonse

Hva skjer i immunsystemet ved hiv?

Viruset binder seg til overflaten av CD4-celler, og trenger deretter inn i cellen. Her kan dette viruset benytte cellens egne gener til å formere seg. Inne i cellene øker antall viruspartikler, samtidig som vertcellen (CD4-cellen) gradvis ødelegges. Over tid kan hiv-viruset lage tusenvis av kopier av seg selv. Når cellen går i oppløsning spres de nye virusene i blodbanen og binder seg til nye CD4-celler. Etter hvert dør flere slike celler enn kroppen klarer å produsere. Immunsystemet svekkes, og etter hvert kan dette merkes ved at det lettere oppstår infeksjoner eller kreftsykdommer. Når immunsvikten fører til slike sykdommer, kalles tilstanden aids. I land med god behandling, slik som her i Norge, ser man stadig sjeldenere aids.

Smitteoverføring

Hiv overføres med ulike kroppsvæsker. Blod inneholder flest viruspartikler. Det er nok at en liten mengde kroppsvæske (f.eks. blod) med høyt virusinnhold overføres til ditt blod for at du skal bli smittet. Hos menn finnes hiv i sæd, og viruset kan overføres både ved analt og vaginalt samleie. Hiv-smitte finnes i vaginalvæske og brystmelk, men alle kvinner testes for hiv under svangerskapet (med mindre de motsetter seg det), og tilbys behandling - noe som gjør smitterisikoen minimal.

Hiv overføres ikke med spytt, tårer, svette, avføring eller urin. Med moderne behandling er virusmengden i blod så liten at en Hiv-positiv person som er under god medikamentell behandling (og som er uten annen seksuelt overførbar sykdom) ikke anses å være smittsom. 

Hiv kan komme inn i blodet ditt gjennom kutt, sår og stikk i huden. Slimhinnen i anus, endetarmen og i vagina er tynn, og det oppstår lett rifter. Derfor er den som blir penetrert mest utsatt for smitte. Hiv trenger ikke gjennom intakt hud. Utsettes du for blodsøl fra en hiv-infisert person, blir du ikke smittet dersom du ikke har åpne sår.

Hiv er altså lite smittsomt. 

De vanligste måtene mennesker smittes med hiv, er:

  • Ved ubeskyttet sex (i Afrika og andre steder der smitten er utbredt, er heterofil smitte vanligst. Her i Norge er smitten særlig knyttet til miljø der menn har sex med menn)
  • Ved å dele nåler og sprøyter er det smitterisiko
  • Fra mor til baby i forbindelse med fødsel, men effektiv behandling har sørget for at dette nesten ikke skjer i Norge lenger.
  • Tilfeldig stikk fra en infisert nål kan overføre smitte, men risikoen er svært liten (stikk fra hiv-infisert nål gir sannsynligvis under 0,3 % smitterisiko)
Annonse

Blir du utsatt for smitte kan du redusere smitterisikoen med over 80% ved rask oppstart av såkalt antiretroviral behandling

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hiv-infeksjon og aids . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv i Norge 2023 www.legeforeningen.no
  2. European AIDS Clinical Society
  3. Folkehelseinstituttet. Mindre hiv, gonoré og syfilis under pandemien. Nyheter fra FHI 15.03.2022 www.fhi.no
  4. Folkehelseinstituttet. Hivinfeksjon/Aids - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 31.03.2023. Siden lest 27.10.2021 www.fhi.no
  5. WHO: Hiv/aids key facts. Sist oppdatert 09. november 2022. Nettsiden lest 10.01.23. www.who.int
  6. Rosenberg NE, Shook-Sa BE, Liu M, et al. Adult HIV-1 incidence across 15 high-burden countries in sub-Saharan Africa from 2015 to 2019: a pooled analysis of nationally representative data. Lancet HIV 2023. pmid:36702151 PubMed
  7. UNAIDS. The path that ends AIDS: UNAIDS global AIDS update 2023. www.unaids.org
  8. WHO, The Global Health Observatory: Hiv. Nettsiden besøkt 17.08.22. www.who.int
  9. Farie NR, Rambaut A, Suchard MA. Hiv epidemiology. The early spread and epidemic ignition of hiv-1 in human populations. Science 2014; 346: 56. doi:25278604
  10. Bakken Kran A-M, Kvale D. Immunpatogenese og terapeutisk immunisering ved hivinfeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3112-6. PubMed
  11. Center for Disease Control and Prevention
  12. Benn P, Fisher M, Kulasegaram R. UK guidelines for the use of of post-exposure prophylaxis for hiv following sexual. Int J STD & AIDS 2011; 22: 695. pmid:22174049 PubMed
  13. Volmink J. Mother to child transmission of hiv. Clin Evid 2001; 6: 588-95. PubMed
  14. The Working Group on MTCT of hiv. Rates of mother-to-child transmission of hiv-1 in Africa, America and Europe: results of 13 perinatal studies. J Acquir Immune Defic Syndr 1995; 8: 506-10. PubMed
  15. Shapiro RL, Hughes MD, Ogwu A, et al. Antiretroviral regimens in pregnancy and breast-feeding in Botswana. N Engl J Med 2010; 362: 2282-94. New England Journal of Medicine
  16. The International Perinatal hiv Group. N Engl J Med 1999; 340: 977-87 New England Journal of Medicine
  17. Ioannidis JPA, Abrams EJ, Ammann A, Bulterys M, Goedert JJ, Gray L et al. Pernatal Transmission of Human immunodeficiency Virus Type 1 by Pregnant Women with RNA Loads < 1000 Copies/mL. JID 2001;183:539-45. PubMed
  18. Perinatal hiv Guidelines Working Group Members. Public Health Service Task Force Recommendations for use of antiretroviral drugs in pregnant hiv-1 infected women for maternal health and interventions to reduce perinatal hiv-1 transmission in the United States. http://www.hivatis.org (4.2.2002).
  19. Cooper ER, Charurat M, Mofenson L, Hanson C, Pitt J, Diaz C et al. Combination antiretroviral strategies for the treatment of pregnant hiv-1-infected women and the prevention of perinatal hiv-1 transmission. J Acquir Immune Defic Syndr 2002; 29: 484 - 94. PubMed
  20. British hiv Association. Guidelines for the management of hiv infection in pregnant women and the prevention of mother-to-child transmission. Hiv Medicine 2001; 2: 314 - 34. http://www.bhiva.org.
  21. Nduati R, John G et al. Effect of Breastfeeding and Formula Feeding on Transmission of hiv-1. JAMA 2000; 283:1167-1174. Journal of the American Medical Association
  22. Garmark VC, Holmedal SH, Rønsen TK, Bruun JN, Lindemann R, Løkvik BH. Hiv-smitte fra mor til barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2029-32. PubMed
  23. The European Mode of Delivery Collaboration: Elective caesarean-section versus vaginal delivery in prevention of vertical hiv-1 transmission: A randomized clinical trial. Lancet 1999, Mar 27;353:1035-9
  24. Folkehelseinstituttet
  25. Center for Disease Control and Prevention
  26. WHO
  27. Kassutto S, Rosenberg ES. Primary hiv type 1 infection. Clin Infect Dis 2004; 38: 1447-53. PubMed
  28. Ormaasen V, Mæland A. Tuberkulose hos hiv-smittede i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3425-30. PubMed
  29. Steinsvoll S, Brokstad Herlofson B. Orale manifestasjoner ved hiv-infeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1218-21. PubMed
  30. Hammer SM, Eron JJ, Reiss P, Schooley RT et al. Antiretroviral Treatment of Adult hiv Infection. 2008. Recommendations of the International AIDS Society-USA Panel. JAMA 2008; 300: 555-70. PubMed
  31. Guidelines for the use of antiretroviral agents in hiv-1 infected adults and adolescents. Panel on clinical practices for treatment of hiv infection, mars 2012.
  32. British hiv Association guidelines 2015
  33. Mody A, Sohn AH, Iwuji C, et al. HIV epidemiology, prevention, treatment, and implementation strategies for public health. Seminar. Lancet 2023. pmid:38043552 PubMed
  34. Patel K, Huo Y, Jao J et al. Dolutegravir in pregnancy as compared with current HIV regimens in the United States. N Engl J Med 2022 Sep 1; 387:799. PMID: 36053505 PubMed
  35. Trøseid M, Eskesen A, Bruun JN. Immunrekonstitusjonssyndrom ved behandling av hivinfeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2484-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
  36. Weller SC, Davis-Beaty K. Condom effectiveness in reducing heterosexual hiv transmission. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 1. Art. No.: CD003255. DOI: 10.1002/14651858.CD003255. DOI
  37. Goulder PJ, Walker BD. hiv-1 superinfection -- a word of caution. N Engl J Med 2002; 347: 756-8. New England Journal of Medicine
  38. Morris A, Creasman J, Turner J, Luce JM, Wachter RM, Huang L. Intensive care of human immunodeficiency virus-infected patients during the era of highly active antiretroviral therapy. Am J Respir Crit Care Med 2002; 166: 262-7. PubMed
  39. Vincent B, Timsit JF, Auburtin M, et al. Characteristics and outcomes of hiv-infected patients in the ICU: impact of the highly active antiretroviral treatment era. Intensive Care Med 2004; 30: 859-66. PubMed
  40. Narasimhan M, Posner AJ, DePalo VA, Mayo PH, Rosen MJ. Intensive care in patients with hiv infection in the era of highly active antiretroviral therapy. Chest 2004; 125: 1800-4. PubMed
  41. Casalino E, Wolff M, Ravaud P, Choquet C, Bruneel F, Regnier B. Impact of HAART advent on admission patterns and survival in hiv-infected patients admitted to an intensive care unit. AIDS 2004; 18: 1429-33. PubMed
  42. Bhaskaran K, Mussini C, Antinori A, et al.; CASCADE Collaboration. Changes in the incidence and predictors of human immunodeficiency virus-associated dementia in the era of highly active antiretroviral therapy. Ann Neurol 2008; 63: 213-21. PubMed
  43. Triant VA, Lee H, Hadigan C, Grinspoon SK. Increased acute myocardial infarction rates and cardiovascular risk factors among patients with human immunodeficiency virus disease. J Clin Endocrinol Metab 2007; 92: 2506-12. PubMed
  44. Aberg JA, Kaplan JE, Libman H, et al. Primary care guidelines for the management of persons infected with human immunodeficiency virus: 2009 update by the hiv Medicine Association of the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2009; 49: 651-81. PubMed
  45. Brown TT, Moser C, Currier JS, et al. Changes in bone mineral density after initiation of antiretroviral treatment with tenofovir disoproxil fumarate/emtricitabine plus atazanavir/ritonavir, darunavir/ritonavir, or raltegravir. J Infect Dis. 2015. PMID: 25948863 PubMed
  46. Starup-Linde J, Rosendahl SB, Storgaard M, Langdahl B. Management of osteoporosis in patients living with HIV - a systematic review and meta-analysis. J Acquir. Immune Defic Syndr 2020; 83: 1-8. pmid:31809356 PubMed
  47. Chu C, Selwyn PA. Complications of hiv infection: a systems-based approach. Am Fam Physician 2011; 83: 395-406. American Family Physician
  48. Palella FJ Jr, Delaney KM, Moorman AC, et al. Declining morbidity and mortality among patients with advanced human immunodeficiency virus infection. N Engl J Med 1998; 338: 853-60. New England Journal of Medicine
  49. Huang L, Quartin A, Jones D, Havlir DV. Intensive care of patients with hiv infection. N Engl J Med 2006; 355: 173-81. PubMed
  50. Siegfried N, van der Merwe L, Brocklehurst P, Sint TT. Antiretrovirals for reducing the risk of mother-to-child transmission of hiv infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD003510. DOI: 10.1002/14651858.CD003510.pub3. DOI
  51. Finlayson T, Cha S, Xia M, et al. Changes in HIV Preexposure Prophylaxis Awareness and Use Among Men Who Have Sex with Men — 20 Urban Areas, 2014 and 2017. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2019; 68: 597-603. pmid:31298662 PubMed
  52. Gray GE, Bekker LG, Laher F, et al. Vaccine Efficacy of ALVAC-HIV and Bivalent Subtype C gp120-MF59 in Adults. N Engl J Med. 2021 Mar 25;384(12):1089-1100. PMID: 33761206 PubMed
  53. Mateo-Urdiales A, Johnson S, Smith R, et al. Rapid initiation of antiretroviral therapy for people living with HIV. Cochrane Database Syst Rev. 2019 Jun 17;6:CD012962. doi: 10.1002/14651858.CD012962.pub2. DOI
Annonse
Annonse