Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Koronavirus, SARS og MERS

Infeksjon med koronavirus hos mennesker forårsaker vanlig forkjølelse i de fleste tilfellene. Men noen koronavirus kan forårsake influensalignende sykdommer som kan ha et alvorlig forløp, f.eks. SARS-CoV,  MERS-CoV og SARS-CoV-2 som forårsaker covid-19.

Illustrasjonsbilde av bakterier
SARS-, MERS- og covid-19-virusene er nye virusvarianter som tilhører koronavirus-familien. Koronavirus forekommer hos både mennesker og dyr. De nye variantene har oppstått hos dyr, men de har så begynt å smitte til mennesker. Som oftest er det spontane endringer i arvestoffet som skaper nye virustyper. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Sist oppdatert:

15. mai 2023

Innhold i artikkelen

Hva er covid-19, SARS og MERS?

I desember 2019 ble det observert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at et nytt koronavirus (kalt SARS-CoV-2) var årsaken til luftveissykdommen (kalt covid-19). Viruset smittet sannsynligvis fra dyr til mennesker. Hvilket dyr som overførte smitten til mennesker, er fortsatt usikkert. 

Annonse

Etter at viruset begynte å smitte mellom mennesker, har det forårsaket en pandemi: Covid-19 har spredt seg over hele verden. Alvorlighetsgraden til luftveissykdommen som viruset utløser, varierer fra asymptomatisk, mild, moderat, alvorlig til livstruende. 

SARS

Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS), eller på norsk alvorlig akutt luftveissyndrom, er en influensalignende sykdom med høy smittsomhet, sykelighet og en dødelighet på ca. ti prosent. De første sykdomstilfellene ble registrert i Guangdong provinsen i Kina i november 2002. Senere spredte sykdommen seg til Hong Kong og til andre land i Øst-Asia, og til Canada. Sporadiske tilfeller (flybårne) ble meldt på andre kontinenter. Majoriteten av pasientene var i alderen 25-70 år, og de fleste hadde vært friske på forhånd. I mai 2003 var forekomsten av SARS globalt omtrent 10 000 tilfeller. I juli 2003 erklærte WHO SARS-epidemien 2003 for over.

MERS

Høsten 2012 ble det påvist en ny type koronavirus hos personer som hadde oppholdt seg i Midtøsten. Viruset ble senere påvist i prøver tatt under et utbrudd i Jordan i mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset kunne forårsake en sykdom med lungebetennelse og akutt lungesviktsyndrom: "Middle East Respiratory Syndrome" (MERS). Dødeligheten var høy og lå på rundt 35 prosent, basert på de rapporterte tilfellene.

Verdens helseorganisasjon mottok rapporter om totalt rundt 2500 MERS-tilfeller fra 27 land over hele verden, inkludert land i Europa. Det ble ikke påvist tilfeller i Norge. Det rapporteres fremdeles nye tilfeller av MERS, de fleste i Saudi-Arabia. I 2019 ble det meldt 203 nye tilfeller fra kongeriket. I 2022 ble det registrert 10 tilfeller.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet COVID-19, SARS og MERS . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Paules CI, Marston HD, Fauci AS. Coronavirus Infections—More Than Just the Common Cold. JAMA 2020; Epub: Jan 23. doi:10.1001/jama.2020.0757 DOI
  2. McIntosh K. Severe acute respiratory syndrome (SARS). UpToDate, last updated Apr 07, 2023. www.uptodate.com
  3. McIntosh K. Middle East respiratory syndrome coronavirus: Virology, pathogenesis, and epidemiology. UpToDate.com. Sist oppdatert Jan 17, 2023.. www.uptodate.com
  4. Folkehelseinstituttet. Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. Sist oppdatert 07.02.2022. www.fhi.no
  5. Folkehelseinstituttet. Sars (Severe Acute Respiratory Syndrome) - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 07.07.2019. fhi.no
  6. Folkehelseinstituttet. MERS - Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus (MERS-CoV). Sist oppdatert 26.11.2018 www.fhi.no
  7. Drazen JM. SARS - looking back over the first 100 days. N Engl J Med 2003; 349: 319-20. PubMed
  8. WHO. Regional Office for the Eastern Mediterranean. Epidemic and pandemic-prone diseases. MERS situation update, December 2019. Siden besøkt 28.01.2020 www.emro.who.int
  9. Zhu N, Zhang D, Wang W, et al. A Novel Coronavirus from Patients with Pneumonia in China, 2019. NEJM 2020; Epub: Jan 24. doi:10.1056/NEJMoa2001017 DOI
  10. Mahase E. Covid-19: What do we know about omicron sublineages? BMJ 2022; 376. Published 11 February 2022. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.o358
  11. Tang X, Wu C, Li X. On the origin and continuing evolution of SARS-CoV-2. National Science Review 2020; nwaa036: Epub. doi:10.1093/nsr/nwaa036 DOI
  12. Peiris JSM, Lai ST, Poon LLM, et al. Coronavirus as a possible cause of severe acute respiratory syndrome. Lancet 2003; 361: Number 9364, early online publication.
  13. Alraddadi BM, Watson JT, Almarashi A, et al. Risk Factors for Primary Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus Illness in Humans, Saudi Arabia, 2014. Emerg Infect Dis 2016; 22(1): 49. pmid:26692185 PubMed
  14. Helsedirektoratet. Covid-19 - Informasjon om ny diagnosekode i ICPC-2 og fritak fra egenandel. Rundskriv til fastlegene, sendt ut via epost den 03.06.2020.
  15. WHO. Global Surveillance for human infection with novel coronavirus (2019-nCoV). Publisert 20.01.2020. www.who.int
  16. Utbruddsgruppa ved Folkehelseinstituttet. Notat. Covid-19-epidemien: risikovurdering og respons i Norge – andre versjon. 25.02.2020. www.fhi.no
  17. WHO. Q&A on coronaviruses (COVID-19). 04.03.2020. www.who.int
  18. Guan WJ, Ni ZY, Hu Y, et al.. Clinical Characteristics of Coronavirus Disease 2019 in China. N Engl J Med 2020; Feb 28: Epub ahead of print. pmid:32109013 PubMed
  19. Folkehelseinstituttet. Om koronatest. Sist oppdatert 09.12.2022. www.fhi.no
  20. Folkehelseinstituttet. Når skal det varsles om smittsomme sykdommer? Sist oppdatert 18.07.2022. www.fhi.no
  21. Folkehelseinstituttet. Råd til helsepersonell om nytt coronavirus (2019-nCoV). Sist oppdatert 29.01.2020. www.fhi.no
  22. Helsedirektoratet. Covid-19 (koronavirus). Sist faglig oppdatert: 27. februar 2023. www.helsedirektoratet.no
  23. Folkehelseinstituttet. Koronavaksinasjonsveilederen for kommuner og helseforetak. Siden besøkt 12.05.2023. www.fhi.no
  24. Folkehelseinstituttet. Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner inkludert covid-19. Sist oppdatert 16.02.2023. www.fhi.no
  25. Chen H, Guo J, Wang C, et al. Clinical characteristics and intrauterine vertical transmission potential of COVID-19 infection in nine pregnant women: a retrospective review of medical records. Lancet 2020. doi:10.1016/S0140-6736(20)30360-3 DOI
  26. WHO. Fact sheets. Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV). Publisert 11.03.2019. Siden besøkt 29.01.2020. www.who.int
Annonse
Annonse