Shigellose (dysenteri)

Hva er shigellose?

Shigellose er en infeksjon i tarmen forårsaket av Shigella-bakterier. Det er en smittsom tarminfeksjon som fører til diaré, og diaréen kan være blodig. Sykdommen er vanligvis mild og selvbegrensende, men den kan få et alvorlig forløp og kreve behandling i sykehus. 

I tropiske klima er Shigella en hyppig årsak til diaré, og på verdensbasis infiseres rundt 270 millioner hvert år. I utviklingsland forekommer flest tilfeller hos barn under 10 år, mens i industrialiserte land er sykdom hos voksne vanligere. Barn under 5 år er den gruppen som hyppigst dør av shigellose, beregnet til mer enn 200 000 årlig.

I Norge har det de senere år blitt diagnostisert rundt 100 tilfeller årlig, de aller fleste er importtilfeller. I 2022 ble det meldt 80 tilfeller av shigellose. Av de 80 tilfellene var 16 smittet i Norge. 

Bakterien er antagelig årsak til de mange dysenteriepidemier som er beskrevet flere hundre år tilbake, ofte i forbindelse med militære felttog. Sykdommen ble den gang kalt blodgang eller blodsott. Det største registrerte utbruddet i Norge var «Maridalssyken» i Kristiania 1888 som i løpet av få dager rammet cirka 30 000 personer og med seks dødsfall.

Hvilke bakterietyper finnes?

Shigellose forårsakes av infeksjon med bakterier fra Shigella-familien. Det finnes fire undertyper: S. dysenteriae, S. boydii, S flexneri og S. sonnei. S. dysenteriae gir det alvorligste sykdomsbildet og forekommer oftest i utviklingsland, de to sistnevnte gir vanligvis mildere sykdomsbilder og er de hyppigst forekommende i Norge.

Bakteriene trenger i første døgn etter infeksjonen inn i slimhinnen i tynntarmen og deretter tykktarmen. Nederste del av tykktarmen og endetarmen blir ofte betent. S. sonnei gir vanligvis en overflatisk betennelse i tykktarmen, men de mer aggressive typene (S. dysenteriae) gir dypere betennelser og sår i slimhinnen i tykktarmen. I de fleste tilfeller forblir infeksjonen i slimhinnen, og bakterien sprer seg sjelden med blodet. Infeksjon med shigella dysenteriae gir ofte blodig diaré og kraftig sykdomspåvirkning, og denne infeksjonen har også fått navnet dysenteri.

Smitte

Overføringen av bakterier skjer fekalt-oralt, det vil si fra avføring til munnen via fingre, forurensede matvarer eller vann. Smitte kan også skje ved seksuell kontakt. Det har de siste årene vært flere små utbrudd blant menn som har sex med menn. Shigellabakteriene drepes lett av desinfeksjonsmidler og tåler dårlig surt miljø, tørking og lys.

Viktig smitteårsak er mangelfull håndhygiene, spesielt i forbindelse med toalettbesøk og ved matlaging. Inkubasjonstiden, tiden det tar fra du er smittet til du blir syk, er vanligvis 1-3 dager, men det kan også ta opp mot 7 dager før sykdom bryter ut.

Vanligvis utskilles bakterien i avføringen i 1-4 uker. Noen få prosent blir langvarige bærere. Dette kan være av smittemessig betydning både ved næringsmiddel- og drikkevannsoverført smitte og ved seksuell smitte.

Symptomer og forløp

Infeksjon med S. sonnei og S. flexneri gir gjerne mellom to og ti løse avføringer første døgn, avføringshyppigheten avtar så i løpet av en ukes tid. Som regel er det ikke blod i avføringen, men det kan være magesmerter og lett feber.

S. dysenteriae og S. boydii kan gi et mer akutt og alvorlig sykdomsbilde (dysenteri). Det oppstår feber, sykdomsfølelse, krampaktige magesmerter og hodepine. Det første døgnet er det diaré med tallrike vanntynne tømninger. Etter ett til to døgn avløses vanntynne diaréer av 10 til 30 avføringer med slim og blod. I slike uttalte tilfeller (svært sjelden) kan det oppstå forvirring, sirkulasjonssjokk og hos barn feberkramper.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og funn av shigella-bakterier ved analyser av avføringsprøve.

Behandling

Rikelig væske er viktig, og næringstilførsel så snart man klarer å ta til seg mat. Hos barn mellom to og ti år anbefales økt væskeinntak i form av 1 til 2 desiliter vann eller tynn saft etter hver løs avføring, samt å gi aldersadekvat kost i små men hyppige porsjoner. Ved tegn på uttørring anbefales balansert sukker-saltløsning, for eksempel Gem^®. Det skal ikke gis diarédempende middel av typen Imodium.

I vestlige land er de fleste tilfeller av shigellose milde og selvbegrensende. Sykdommen går med andre ord over av seg selv, og bruk av antibotika er kun unntaksvis nødvendig. Ved spesielt kraftige eller langvarige symptomer er innleggelse i sykehus og behandling med antibiotika aktuelt. Antibiotika-resistente shigellabakterier er et økende problem ute i verden, og enda en grunn til å bruke atibiotika kun i helt nødvendige tilfeller. 

Ved shigellainfeksjon hos barn og hos personer i utsatte yrker anbefales ofte behandling.

Folkehelseinstituttet har laget et eget informasjonsskriv om seksuell smitte spesielt for menn som har sex med menn. 

Forebyggende tiltak

Spesielt ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er følgende forholdsregler viktige:

• Benytt bare vann som selges på flasker
• Unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
• Hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat, kylling- og svinekjøtt, bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
• Unngå upasteuriserte melkeprodukter
• Vask hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider

Dersom du er smittet, må du være ekstra grundig med håndvask etter toalettbesøk og før matlaging.

Det finnes ingen vaksine.

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist shigellose og som arbeider med matvarer eller matservering, skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger flere bakteriefrie avføringsprøver. Dette gjelder følgende grupper:

• Ansatte i næringsmiddelindustri (inkludert serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
• Helsepersonell med direkte kontakt (inkludert servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. for tidlig fødte barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

Ved S. dysenteriae er det anbefalt at det foreligger tre negative avføringsprøver, og ved andre typer shigelloser to negative prøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst to til tre dager etter symptomfrihet, eventuelt etter avsluttet antibiotikakur.