Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Spedalskhet, lepra

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Sykdommen kalles også spedalskhet eller Hansens sykdom - etter nordmannen Armauer Hansen som oppdaget leprabakterien i 1873. Det er en sjelden, men alvorlig infeksjonssykdom forårsaket av bakterien 

. Sykdommen er smittsom og ubehandlet kan den føre til kroniske hudsår og hudutvekster, og ødeleggende skader på nervene i armer og bein. Tilstanden utvikler seg snikende, og diagnosen kan være vanskelig å stille den første tiden. Ved tidlig diagnose og riktig behandling kan tilstanden helbredes.

Forekomsten av spedalskhet har gått betydelig ned de seneste tiårene. Men tilstanden er fortsatt utbredt i områder av verden som India, Vietnam og Filippinene. Økende immigrasjon øker også muligheten for at sykdommen dukker opp i vestlige land. På verdensbasis har forekomsten av lepra gått ned fra beregnet 600.000 nye tilfeller i 2001 til ca 200.000 nye tilfeller i 2019. Knappe 10 prosent av tilfellene er hos barn. De aller fleste tilfellene (90 prosent) er i Sydøst-Asia og India.

Hva er lepra?

. Det er en bakterie som tilhører samme familie som tuberkulose-bakterien (mykobakterier). 

 infiserer hud og nerver på kjøligere områder av kroppen som haken, kinnene, øreflippene, knærne og nedre deler av armer og bein. Mennesker er den viktigste verten for bakterien, og sykdommen spres via dråpesmitte fra smittede pasienter, eller gjennom direkte hudkontakt med smittet person. I mange tilfeller finner en ikke årsaken til smitten. I USA er det nå funnet sterke holdepunkter for at bakterien kan overføres mellom dyr (armadilloer) og mennesker. Det har lenge vært kjent at dyrearten armadillo er naturlige bærere av leprabakterien. Nå har man ved genetiske studier av bakteriene fra dyr og pasienter i samme området, funnet at bakteriene er fra samme stamme.

Risikoen for å smittes med sykdommen, avhenger av hvordan immunsystemet til den enkelte person reagerer på bakterien. De aller fleste av verdens befolkning er ikke mottakelige for bakterien, og det ser ut til at det bare er mennesker med helt bestemte arveanlegg som kan få sykdommen.

Årsak

Blant dem som får sykdommen, kan forløpet være forskjellig. Det vanlige er at det oppstår 2-4 år etter at man er smittet. Dette første stadiet kalles ubestemt lepra, og hos mange pasienter (ca. 75 prosent) tilheler dette utslettet av seg selv uten noen videre sykdomsutvikling.

Hvis tilstanden ikke tilheler, øker sykdomsaktiviteten, og kan vise seg på forskjellige måter avhengig av hvor godt eller dårlig kroppen klarer å forsvare seg mot bakteriene. Noen får spredte og beskjedne hudforandringer, mens andre kan bli plaget med svære klumper med betennelsesvev for eksempel i ansikt og på armer og bein.

Typisk for ubehandlet spedalskhet er også at nervene i armer og bein skades. Det oppstår følelsesløse flekker i huden, noe som medfører at pasienten ikke registrerer skader og sår. Nervetråder blir fortykket, og kan kjennes som harde strenger under huden. På sikt fører det til svekket immunitet i huden, infeksjoner, tap av fingre og tær og utvikling av deformiteter.

Diagnosen stilles på grunnlag av utslettene og nerveskadene. Diagnosen bekreftes ved påvisning av bakterien i prøver fra hudforandringer. 

Diagnostikk

Formålet med behandlingen er å drepe bakteriene og drive tilbake utslettene, forhindre uopprettelige nerveskader og forhindre smitte av andre. Tidlig behandling er avgjørende for å forhindre varige nerveskader. Bruk av flere medikamenttyper samtidig har vært standard siden 1982. Varighet av behandling og valg av preparat bestemmes av hvilken fase av leprasykdommen man er i.

Både med og uten behandling kan det oppstå plutselige forverrelser av sykdommen ("lepra-reaksjoner") som krever rask behandling.

Behandling

Behandling har i de fleste tilfeller god effekt. Ved tidlig innsetting av behandlingen blir omfanget av nerveskader lite. Hudutslettene går vanligvis tilbake i løpet av det første året etter avsluttet behandling, selv om utslett kan vedvare i opptil 5 år hos dem med utbredt sykdom.

Tilbakefall eller utløsning av "lepra-reaksjon" kan forekomme etter avsluttet behandling. Derfor følges pasientene med kontroller i mange år etter gjennomført behandling.

Prognose

Lepra, spedalskhet

Smittevernveilederen. Lepra (spedalskhet) - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 02.02.2019. 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/leprosy

WHO. Leprosy (Hansen's disease). Last updated 10 May 2021. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Interventions for ulceration and other skin changes caused by nerve damage in leprosy&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Reinar LM, Forsetlund L, Lehman LF, Brurberg KG. Interventions for ulceration and other skin changes caused by nerve damage in leprosy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 7. Art. No.: CD012235. 

Truman RW, Singh P, Sharma R, et al. Probalbe zoonotic leprosy in the southern United States. N Engl J Med 2011; 364: 1626-33. 

Zhang FR, Huang W, Chen SM, et al. Genomewide association study of leprosy. N Engl J Med 2009; 361: 2609-18. 

Scollard DM, Adams LB, Gillis TP, et al. The continuing challenges of leprosy. Clin Microbiol Rev 2006; 19: 338-81. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Lancet Infect Dis[ta]+AND+6[vol]+AND+162[page]

Setia MS, Steinmaus C, Ho CS, et al. The role of BCG in prevention of leprosy: a meta-analysis. Lancet Infect Dis. 2006;6:162-170 