Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vil du vite mer

Tungiasis

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Tungiasis er en hudsykdom som er forårsaket av sandloppen 

 - også kjent som "jigger flea" . Sandloppen biter seg fast i huden og graver seg ned i huden (infestasjon). På tross av få rapporterte tilfeller fra Skandinavia kan tungiasis forekomme hos hjemvendte reisende. En økt reiseaktivitet til områder av verden med høy forekomst av denne sykdommen (såkalte endemiske regioner) kan forventes å medføre en hyppigere forekomst.

Forekomsten er i endemiske områder mellom syv prosent og 63 prosent, mens den i ikke-endemiske områder primært ses hos hjemvendte reisende fra tropiske og subtropiske regioner.

 forekommer endemisk i tropiske og subtropiske områder i Karibia, Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara.

Hva er tungiasis?

Loppen er én millimeter lang og kan hoppe 20 cm vertikalt. Den trives i varm sandjord, hvor eggene klekkes, og loppene utvikles og parres. Etter parring søker den gravide hunnloppen en varmblodig vert og starter her en utvikling i fem stadier.

Mennesker infesteres primært når de ferdes barfot der loppen holder til. Loppen trenger gjennom huden, som oftest der denne er tynn, som mellom tærne eller under tåneglene. Selve inntrengingen merkes sjelden, men den kan ses som en liten rød flekk. Loppen suger blod fra den overflatiske delen av huden, og utviklingen av egg begynner. Bukomfanget til loppen øker da i omfang. Den bemerkes nå som en kløende, smertefull knute med en sentralt plassert sort flekk som er omgitt av varierende grader av betennelse. Etter ca. fire dager oppnår parasitten maksimal størrelse. Flekken ligner en hvit perle med en sentral åpning som utgjøres av loppens endetarm/kjønnsorgan, hvorfra loppen frigir egg og ekskrementer til omgivelsene. Tre til fire uker etter inntrengingen dør loppen og avstøtes. Flekken finnes typisk dekket av en mørk sårskorpe. Heretter tilheles tilstanden gradvis og etterlater et arr i huden.

Årsak

Pasienten merker en flekk eller kul i huden på foten eller nedre del av benet. Intens kløe og sterke smerter kan følge med. Observasjon av egg og brunlige ekskrementstriper omkring den sentrale åpningen gir diagnosen. Ingen andre prøver er nødvendige.

Hjemvendte reisende presenterer seg sjelden med mere enn en enkelt knute, og forløpet er som regel selvbegrensende. I endemiske områder ses imidlertid massive og invalidiserende infestasjoner med opptil 145 knuter, som ofte er ledsaget av komplikasjoner i form av negleforandringer, deformasjon eller amputasjon av tær og gangvansker.

Diagnostikk

Behandlingen består i å fjerne loppen i sin helhet. Lokalbehandling med dimetikonoljer med lav viskositet (NYDA®) er i følge Verdens helseorganisasjon både effektivt og trygt å bruke.

Vaksinasjonsstatusen mht. tetanus bør sjekkes og hvis nødvendig, bør en oppfriskningsvaksine gis. Dette fordi tetanus kan være en komplikasjon som forekommer hos ikke-vaksinerte.

Dersom risikoen for slik infestasjon er høy i det området du befinner deg, bør du tenke på å forebygge bitt gjennom å bruke lukket fottøy samt insektmiddel. Regelmessig bruk av et kokosoljebasert myggmiddel forhindrer effektivt lopper i å trenge inn i huden.

Behandling

Hos de fleste reisende er dette en forbigående tilstand som gir lite ubehag. Det kan forekomme at bakterier trenger inn i bittstedet og forårsaker en lokal infeksjon, noe som lar seg behandle med antibiotika.

Komplikasjoner som spesielt forekommer i endemiske områder kan blant annet være sprekker, sår,  lymfødem samt deformasjon og tap av negler.  Disse komplikasjonene fører til smerte, funksjonsnedsettelse, misdannelse og mutilasjon av føttene, noe som gir karakteristiske endringer i måten personer med tungiasis går på. I endemiske områder kan tilstanden være stigmatiserende og redusere livskvalitet betydelig. 

Prognose

Rathe M, Rafn Aa, Pulsen T, Mohey R. Et tilfælde af tungiasis efter rejse i Kenya. Ugeskr Læger 2009; 171: 818. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/231037-overview

Smith DS. Tungiasis. Medscape, sist oppdatert 07.05.2023. Siden besøkt 03.05.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34237261

Abrha S, Heukelbach J, Peterson GM, et al. Clinical interventions for tungiasis (sand flea disease): a systematic review. Lancet Infect Dis. 2021 Aug;21(8):e234-e245. PMID: 34237261 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tungiasis

Verdens helseorganisasjon. Tungiasis. Geneve: WHO; sist oppdatert 28.04.2023. Siden besøkt 03.05.2025 

Cestari TF, Pessato S, Ramos-e-Silva. Tungiasis and myiasis. Clin Dermatol 2007; 25: 158-64. 

Feldmeier H, Eisele M, Saboia-Moura RC et al. Severe tungiasis in underprivileged communities: case series from Brazil. Emerg Infect Dis 2003; 9: 949-55. 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28886013

Nyangacha RM, Odongo D, Oyieke F, et al. Secondary bacterial infections and antibiotic resistance among tungiasis patients in Western, Kenya. PLoS Negl Trop Dis. 2017 Sep 8;11(9):e0005901. PMID: 28886013 