Gonoré

Hva er gonoré?

Gonoré er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Neisseria gonorrhoeae (gonokokkbakterien). Symptomene oppstår to til syv dager etter smitte. Typiske trekk ved gonoré er:

• Svie ved vannlating og gulgrønn utflod fra urinrør og skjede
• Feber, og av og til smerte og hevelse i store ledd
• Ved analsex og munnsex kan bakterien smitte til slimhinnen i henholdsvis endetarmen og hals
• Hos kvinner kan betennelse i urinrør og livmorhals spres til egglederne.
• I sjeldne tilfeller kan det oppstå en byll (abscess) rundt urinrøret. Det forekommer også betennelse av bitestiklene eller betennelse av andre kjertler i området, som for eksempel prostata

Forekomsten av gonoré har lenge vært sterkt fallende. I 1975 var det 14 000 tilfeller  i Norge, og i 2007 ble det meldt 238 tilfeller. Men de siste årene har det igjen vært en betydelig økning med i alt 1658 meldte tilfeller i 2018. Økningen er størst i gruppen menn som har sex med menn, men det er også en økning blant heterofile. Av de meldte tilfellene med gonoré i 2018 var flest smittet i Norge.

En ytterligere grunn til bekymring er at andelen gonorébakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot vanlige antibiotika øker. Det er nå i noen land også registrert flere tilfeller av gonoré som er resistent mot alle antibiotika, og som med andre ord ikke kan helbredes med medisiner. 

Årsak

Gonokokkbakterien overføres seksuelt og fører til betennelse i ulike slimhinner, hyppigst slimhinnen i urinrøret, på livmorhalsen og i munn/svelg. Immunapparatet i kroppen kan dannes såkalte antistoffer mot bakterien, og dersom antistoffene finner veien til ledd og øyne kan man utvikle Reiters syndrom, en betennelse i ledd og øyne samtidig med underlivsinfeksjonen.

Smitte skjer ved ubeskyttet seksuell kontakt både via munn, skjede og endetarm. Det er økt forekomst av gonoré blant menn som har sex i utlandet, menn som har sex med menn, og innvandrere.

Diagnostikk

En stor andel av de som er smittet har ingen symptomer. Det kan derfor være god grunn til å la seg teste dersom man har risikoatferd. 

De som får plager får vanligvis dette to til syv dager etter smitte. Typisk er utflod fra urinrør og svie ved vannlatning hos menn, hos kvinner utflod fra urinrør og skjede. Utfloden er ofte kraftig.

Test for gonoré (PCR-test) gjøres enklest i en urinprøve hos menn. Det er viktig å få med de første dråpene, og man skal ikke fylle på mer enn at bunnen av plastglasset akkurat er dekket (cirka 15 ml) - resten lates i toalettet. Hos kvinner tas prøven med en bomullspinne som strykes mot skjedeveggen. Som regel testes også for klamydia i den samme prøven. Det er ikke uvanlig at personer med gonoré også har klamydiainfeksjon.

Det er viktig å i tillegg ta dyrkningsprøve for å kunne teste mot såkalt antibiotikaresistens. Dyrkningsprøve tas med det samme der symptomer og sykehistorie gir sterk mistanke om gonoré eller der PCR-test har vist gonoré. Det tas prøver fra urinrørsåpningen, og eventuelt endetarm og hals, for dyrkning og påvisning av gonokokkbakterien. Hos kvinner tas også prøve fra livmorhals og skjede.

Mikroskopi av utflod. Viser hvite blodlegemer med gonokokker. US Centers for Disease Control and Prevention

Leger er pålagt å drive smitteoppsporing ved denne tilstanden, jfr smittevernloven § 3-6. Det er viktig å oppspore smittekilden for å unngå komplikasjoner og videre spredning av smitten. I tillegg må smitte med gonokokkbakterier alltid meldes til Folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Klamydiabakterien, som også overføres seksuelt, er en mye vanligere årsak til urinrørsbetennelse hos menn og underlivsbetennelse hos kvinner enn gonoré.

Behandling

Gonoré behandles med antibiotika. Det finnes ulike alternativer som kan brukes. De nyeste retningslinjene anbefaler antibiotikumet ceftriakson som første valg. Dette gis i sprøyteform, som en engangsdose. Gonorè er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven. Det betyr at legebesøk og behandling er gratis. Det gjelder også for partner, som alltid skal behandles.

Alle skal møte til kontroll èn til to uker etter behandling for å kontrollere behandlingseffekten, og for å følge opp smittesporingen. Du må ikke ha sex før behandlingen har virket, det vil si før du har testet negativt i én kontrollprøve. Som nevnt er det knyttet stor bekymring til at en økende andel av bakteriene er resistente mot antibiotika. Man kan derfor forvente at noen ikke har effekt av behandlingen. 

Prognose

Det tar to til syv dager fra man er smittet til symptomene eventuelt melder seg. Infeksjonen forløper uten symptomer hos 15 til 50 prosent av pasientene, oftere blant kvinner enn menn. Også de som ikke har symptomer kan få komplikasjoner, og spre smitten videre. 

Komplikasjoner som kan oppstå som følge av gonoré, er:

• Epididymitt er en betennelse i bitestiklene som kan oppstå ved manglende behandling, og som kan føre til sterilitet
• Hos kvinner kan infeksjon spre seg til egglederne med fare for senere sterilitet
• Reiters syndrom (røde øyne, urinrørsbetennelse, leddsmerter) er en forbigående tilstand som kan opptre hos disponerte individer
• Gonokokkbakterier i blod kan føre til en potensielt livstruende tilstand. Dette er en sjelden komplikasjon

Langtidsutsiktene er gode ved riktig behandling og oppfølging.

Vil du vite mer?

• Egglederbetennelse
• Prostatitt
• Epididymitt
• Klamydiainfeksjon
• Reiters syndrom
• Gonoré - for helsepersonell