Gonoré

Hva er gonoré?

Gonoré er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Neisseria gonorrhoeae (gonokokkbakterien). Symptomene oppstår vanligvis to til syv dager etter smitte. Typiske trekk ved gonoré er:

• Svie ved vannlating og gulgrønn utflod fra urinrør og skjede
• Ved analsex og munnsex kan bakterien smitte til slimhinnen i henholdsvis endetarmen og hals
• Hos kvinner kan betennelse i urinrør og livmorhals spres til egglederne og forårsake bekkeninfeksjon
• I sjeldne tilfeller kan det oppstå en byll (abscess) rundt urinrøret. Det forekommer også betennelse av bitestiklene eller betennelse av andre kjertler i området, som for eksempel prostata
• Ved langtkommen sykdom der det ikke ble satt i gang behandling tidsnok, kan infeksjonen spre seg til hele kroppen. Dette kan medføre feber, nedsatt allmenntilstand, utslett og betennelse i ledd, med mer 

Forekomsten av gonoré hadde gått ned under covid-19 pandemien, men har økt igjen siden 2022. Gonoré er en meldepliktig sykdom, og i 2024 ble det meldt 3150 tilfeller. Tallet er riktignok lavere enn for 50 år siden - i 1975 var det 14 000 tilfeller i Norge. Likevel har det igjen vært en betydelig økning av tilfellene de siste årene. Økningen er størst i gruppen menn som har sex med menn, men det er også en økning blant heterofile. De fleste tilfellene er smittet i Norge.

En ytterligere grunn til bekymring er at andelen gonorébakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot vanlige typer antibiotika, øker. Det er nå i noen land også registrert flere tilfeller av gonoré som er resistent mot nesten alle typer antibiotika. Infeksjoner med disse typer gonokokker er svært vanskelig å behandle. 

Årsak

Gonokokkbakterien overføres seksuelt og fører til betennelse i ulike slimhinner, hyppigst slimhinnen i urinrøret, på livmorhalsen og i munn/svelg. Smitte skjer ved ubeskyttet seksuell kontakt både via munn, skjede og endetarm. Det er økt forekomst av gonoré spesielt blant menn som har sex i utlandet og menn som har sex med menn.

Diagnostikk

Cirka ni av ti menn med gonoré har symptomer i form av svie ved vannlating og gulgrønn utflod. Blant kvinner har bare rundt halvparten symptomer, ofte i form av ubehag i nedre mage, gulgrønn utflod fra skjeden og eventuelt smerte ved samleie. Det er avgjørende å la seg teste dersom slike symptomer oppstår. Også personer med risikoatferd som ikke har symptomer, bør vurdere testing. De som får plager, får vanligvis dette to til syv dager etter smitte. 

Test for gonoré (PCR-test) gjøres enklest i en urinprøve hos menn. Det er viktig å kun få med den første porsjonen av vannlatingen, det vil si ca. 15–20 ml førstestråleurin tatt minst én time etter forrige vannlating. Hos kvinner tas prøven med en bomullspinne som strykes mot skjedeveggen. Som regel testes også for klamydia i den samme prøven. Det er ikke uvanlig at en del personer med gonoré også har klamydiainfeksjon (cirka én av sju).

Ved sterk mistanke om gonoré tas det også dyrkningsprøve for å kunne teste om det foreligger antibiotikaresistens. Det tas prøver fra urinrørsåpningen, og eventuelt endetarm og hals, for dyrkning og påvisning av gonokokkbakterien. Hos kvinner tas også prøve fra livmorhals og skjede.

Mikroskopi av utflod. Viser hvite blodlegemer med gonokokker. Foto: US Centers for Disease Control and Prevention

Leger er pålagt å drive smitteoppsporing ved denne tilstanden, jf. smittevernloven § 3-6. Det er viktig å oppspore smittekilden for å unngå komplikasjoner og videre spredning av smitten. I tillegg må smitte med gonokokkbakterier alltid meldes til Folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Klamydiabakterien, som også overføres seksuelt, er en mye vanligere årsak til urinrørsbetennelse hos menn og underlivsbetennelse hos kvinner enn gonoré.

Behandling

Gonoré behandles med antibiotika. De nyeste retningslinjene anbefaler antibiotikumet ceftriakson som førstevalg. Dette gis i sprøyteform, som en engangsdose. Gonorè er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven. Det betyr at folketrygden dekker egenandelen ved legebesøk og behandling som gjelder sykdommen. Det gjelder også for fast seksualpartner, som skal testes og tilbys behandling avhengig av prøvesvar.

Alle skal møte til kontroll tre uker etter behandling for å kontrollere behandlingseffekten og for å følge opp smittesporingen. Smittede personer må ikke ha sex før det er bekreftet at behandlingen har virket, det vil si før hen har testet negativt i en kontrollprøve. Som nevnt er det knyttet stor bekymring til at en økende andel av bakteriene ikke er følsomme (altså resistente) mot forskjellige typer antibiotika. Man kan derfor forvente at noen ikke vil ha effekt av behandlingen og at infeksjonen vedvarer. 

Prognose

Dersom gonokokkene er følsomme mot antibiotikabehandlingen som gis, og behandlingen er startet i tide, er prognosen god. Langtidsutsiktene er også gode ved riktig behandling og oppfølging. Infeksjonen forløper uten symptomer hos 10 til 50 prosent av pasientene, oftere blant kvinner enn menn. Også de som ikke har symptomer, kan få komplikasjoner og spre smitten videre. 

Komplikasjoner som kan oppstå som følge av gonoré, er:

• Epididymitt er en betennelse i bitestiklene som kan oppstå ved manglende behandling, og som kan føre til sterilitet
• Hos kvinner kan infeksjon spre seg til egglederne (eggstokkbetennelse) med fare for senere sterilitet
• Reiters syndrom (røde øyne, urinrørsbetennelse, leddsmerter) er en forbigående tilstand som kan opptre hos disponerte individer. Den skyldes at immunapparatet i kroppen kan danne såkalte antistoffer mot bakterien, og dersom antistoffene finner veien til ledd og øyne, kan man utvikle en betennelse i ledd og øyne samtidig med underlivsinfeksjonen
• Oppvekst av gonokokkbakterier i blodet kan føre til en mulig livstruende tilstand. Dette er en sjelden komplikasjon