Informasjon, tilstand
Sykdommen kan forebygges til en viss grad ved å bruke kondom ved samleie. Illustrasjonsbilde: Colourbox
Sykdommen kan forebygges til en viss grad ved å bruke kondom ved samleie. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er kjønnsvorter (kondylomer)?

Kjønnsvorter er utvekster i huden, ca. 1-3 mm i diameter, med litt ruglete overflate. Kjønnsvorter kan sitte rundt endetarmsåpningen eller i endetarmen, rundt skjedeinngangen, i skjeden, i urinrøret eller på livmorhalsen. Hos menn finner vi de oftest på penis-skaft eller forhud, sjelden på penishodet. Man kan ha alt fra en enkeltstående vorte til store vorteansamlinger.

Kjønnsvorter er en hyppig forekommende tilstand. Det er beregnet at 10% av alle menn og kvinner får kjønnsvorter før 45 års alder.

Hva forårsaker kjønnsvorter?

Tilstanden skyldes en infeksjon i huden med et virus som kalles humant papillomavirus (HPV). HPV stimulerer hudens overflateceller til å dele seg, og dermed oppstår vorter som fortykkelser i huden. Tiden fra viruset smitter til symptomene opptrer, er vanligvis mellom 1-6 måneder, men den kan også være lenger.

HPV overføres ved seksuell omgang. 70% av partnerne til personer med kjønnsvorter har dette selv. Kjønnsvorter i endetarmen kan være et resultat av analsex, men finnes også hos personer som ikke har analsex. HPV-viruset kan også spres med fingrene.

Innvendige vorter kan påvises ved gynekologisk undersøkelse eller ved rektoskopi, som er en undersøkelse der man fører et rør (skop) inn for å se på slimhinnen i endetarmen.

Det finnes mange typer HPV, og kondylomer skyldes hos mer enn 90% typene 6 eller 11. Disse HPV-typene er ikke forbundet med celleforandringer eller kreft på livmorhalsen.

Hvordan behandles tilstanden?

Sykdommen kan forebygges til en viss grad ved å bruke kondom ved samleie. Men viruset smitter ved hud mot hud-kontakt og kan derfor også smitte utenfor kondomets beskyttelse. Viruset kan også smitte fra fingre til genitalområdet.

Ved medikamentell behandling brukes oftest podofyllotoksin. Dette stoffet hemmer celledelingen til hudcellene, og ved bruk av dette vil vortene etter hvert forsvinne. Man kan selv pensle dette stoffet på vortene morgen og kveld i 3 dager. Deretter skal man ta pause i 4 dager, og så eventuelt gjenta prosedyren. Vorter i endetarmen, skjeden eller urinrøret skal ikke pensles fordi toksinet skader slimhinnen i disse områdene. Gravide skal heller ikke bruke stoffet.

Et annet alternativ er imiquimod (Aldara) som har omtrent like god effekt som podofyllotoxin. Imiquimod påføres 3 ganger hver uke. Behandlingen kan gjentas i inntil 4 måneder. Det er viktig å lese bruksanvisningen og følge den nøye. Alle lokalbehandlingene kan føre til rødhet og irritasjon, kløe og ev. smerte. Et grønn te-ekstrakt (sinecatechins) har også vært tilgjengelig, men er avregistrert i 2017. 

Ved store vorter og vorter som er vanskelige å behandle, kan legen frysebehandle, operere, eller brenne vekk vortene. Frysebehandling må ofte gjentas flere ganger.

Behandlingen hjelper ikke alltid. Studier har vist at 60-90% blir kvitt vortene med den behandlingen som blir gitt.

Vaksine?

I 2009 ble det innført vaksine mot HPV i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klasse. Fra 1. november 2016 får også kvinner født i 1991 eller senere tilbud om gratis opphentingsvaksine med vaksinen Cervarix. Tilbudet vil vare ut 2018. Kvinner født før 1991 og menn må selv betale for HPV-vaksine.

Vaksinen som blir gitt, beskytter mot HPV-typene 6, 11, 16 og 18. Typene 16 og 18 er de vikigste årsakene til celleforandringer og kreft på livmorhalsen. Typene 6 og 11 er årsaken til 90% av alle kjønnsvorter. Fra høsten 2017 innføres en vaksine som dekker typene 16 og 18, men ikke lenger typene 6 og 11.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Kjønnsvorter blir oftest bra av seg selv, men det kan ta flere år. Effekten av behandling er god i første omgang, men det er fare for tilbakefall. Dette kan skyldes ufullstendig fjerning eller ny smitte.

Det er ingen direkte sammenheng mellom kjønnsvorter og kreft på livmorhalsen siden det er forskjellige virustyper som forårsaker tilstandene. Men kvinner som er smittet med HPV 6 og 11, kan også være smittet av andre HPV-typer. Det er med andre ord mulig å få kreft på livmorhalsen på grunn av HPV selv om kjønnsvorter er behandlet og fjernet. Husk derfor å delta på den rutinemessige testen for kreft på livmorhalsen som alle kvinner får tilbud om fra og med det året de fyller 25 år.

Vil du vite mer?