Kjønnsvorter

Hva er kjønnsvorter (kondylomer)?

Kondylomer

Kjønnsvorter er utvekster i huden, ca. 1-3 mm i diameter, med litt ruglete overflate. Kjønnsvorter kan sitte rundt endetarmsåpningen eller i endetarmen, rundt skjedeinngangen, i skjeden, i urinrøret eller på livmorhalsen. Hos menn finner vi de oftest på penis-skaft eller forhud, sjelden på penishodet. Man kan ha alt fra en enkeltstående vorte til store vorteansamlinger.

Kjønnsvorter er en hyppig forekommende tilstand. Det er beregnet at 10 prosent av alle menn og kvinner får kjønnsvorter før 45 års alder.

Årsaker

Tilstanden skyldes en infeksjon i huden med et virus som kalles humant papillomavirus (HPV). HPV stimulerer hudens overflateceller til å dele seg, og dermed oppstår vorter som fortykkelser i huden. Tiden fra viruset smitter til symptomene opptrer, er vanligvis mellom en og seks måneder, men den kan også være lenger.

HPV overføres ved seksuell omgang. 70 prosent av partnerne til personer med kjønnsvorter har dette selv. Kjønnsvorter i endetarmen kan være et resultat av analsex, men de finnes også hos personer som ikke har analsex. HPV-viruset kan også spres med fingrene.

Innvendige vorter kan påvises ved gynekologisk undersøkelse eller ved rektoskopi, som er en undersøkelse der man fører et rør (skop) inn for å se på slimhinnen i endetarmen.

Det finnes mange typer HPV, og kondylomer skyldes hos mer enn 90 prosent typene 6 eller 11. Disse HPV-typene er ikke forbundet med celleforandringer eller kreft på livmorhalsen.

Behandling

Sykdommen kan forebygges til en viss grad ved å bruke kondom ved samleie. Men viruset smitter ved hud mot hud-kontakt og kan derfor også smitte utenfor kondomets beskyttelse. Viruset kan også smitte fra fingre til genitalområdet.

Ved medikamentell behandling brukes oftest podofyllotoksin. Dette stoffet hemmer celledelingen til hudcellene, og ved bruk av dette vil vortene etter hvert forsvinne. Man kan selv pensle dette stoffet på vortene morgen og kveld i tre dager. Deretter skal man ta pause i fire dager, og så eventuelt gjenta prosedyren. Vorter i endetarmen, skjeden eller urinrøret skal ikke pensles fordi toksinet skader slimhinnen i disse områdene. Gravide skal heller ikke bruke stoffet.

Et annet alternativ er imiquimod (Aldara) som har omtrent like god effekt som podofyllotoxin. Imiquimod påføres tre ganger hver uke. Behandlingen kan gjentas i inntil fire måneder. Det er viktig å lese bruksanvisningen og følge den nøye. Alle lokalbehandlingene kan føre til rødhet og irritasjon, kløe og eventuelt smerte. 

Store vorter og vorter som er vanskelige å behandle, kan legen frysebehandle, operere, eller brenne vekk. Frysebehandling må ofte gjentas flere ganger.

Behandlingen hjelper ikke alltid. Studier har vist at 60-90 prosent blir kvitt vortene med den behandlingen som blir gitt.

Vaksine

I 2009 ble det innført vaksine mot HPV i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klasse. Fra høsten 2018 fikk også gutter i samme alder tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen som gis beskytter mot HPV-typene 16 og 18. Disse typene er de vikigste årsakene til celleforandringer og kreft på livmorhalsen. Vaksinene beskytter både jenter og gutter mot følgende krefttyper:

• Endetarms- og anuskreft
• Kreft i munn og svelg
• Kreft i skjede og ytre kjønnsorganer
• Kreft på penis 

Vaksiner som forebygger kjønnsvorter i tillegg til å beskytte mot kreft er tilgjengelige i Norge. Dette er vaksiner som beskytter mot flere typer HPV enn vaksinen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet. HPV-typene 6 og 11 er årsaken til 90 prosent av alle kjønnsvorter.  

Prognose

Kjønnsvorter blir oftest bra av seg selv, men det kan ta flere år. Effekten av behandling er god i første omgang, men det er fare for tilbakefall. Dette kan skyldes ufullstendig fjerning eller ny smitte.

Det er ingen direkte sammenheng mellom kjønnsvorter og kreft på livmorhalsen siden det er forskjellige virustyper som forårsaker tilstandene. Men kvinner som er smittet med HPV 6 og 11, kan også være smittet av andre HPV-typer. Det er med andre ord mulig å få kreft på livmorhalsen på grunn av HPV selv om kjønnsvorter er behandlet og fjernet. Husk derfor å delta på den rutinemessige testen for kreft på livmorhalsen som alle kvinner får tilbud om fra og med det året de fyller 25 år.

Vil du vite mer?

• Kondom
• Kreft i livmorhalsen
• Kondylomer - for helsepersonell