Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Hva er klamydiainfeksjon i kjønnsorganene?

Klamydia er en infeksjon i underlivet forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80 prosent av tilfellene verken hos kvinner eller menn. De vanligste symptomene er svie ved vannlating, og/eller utflod fra urinrøret hos både kvinner og menn, og utflod fra skjeden hos kvinner. Menn har ofte kløe i urinrørsåpningen. Kvinner kan i tillegg ha uregelmessige blødninger. Tilstanden kan også medføre underlivssmerter og feber. I sjeldne tilfeller kan man også få forbigående leddsmerter.

Klamydia er den hyppigste seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Klamydia er spesielt vanlig blant seksuelt aktive under 25 år. Hvert år stilles denne diagnosen hos over 25 000 personer, hvorav cirka 60 prosent er kvinner. Høyest forekomst av klamydia finnes hos kvinner under 25 år. Den sannsynlige forklaringen på at infeksjonen påvises hyppigere hos kvinner, er at kvinner testes oftere.

I 2023 ble det diagnostisert 28 159 tilfeller av genital klamydiainfeksjon i Norge. Nær 60 prosent var kvinner. Personer under 25 år utgjorde 67 prosent av alle tilfeller. Det påvises flest tilfeller i aldersgruppen 20–24 år både blant kvinner og menn – 47 prosent hos kvinner og 42 prosent hos menn.

Antall testede i 2023 var 368 947 og 7,6 prosent av de testede fikk påvist klamydiainfeksjon.

Det meldes flest tilfeller i forhold til folketallet fra Finnmark, Oslo og Troms

Klamydia er også blant de vanligste årsakene til seksuelt overført betennelse i endetarmen (proktitt). Det er en tilstand som blir stadig vanligere blant menn som har sex med menn, og generelt ved praktisering av anale samleier.

Det anbefales at alle seksuelt aktive personer under 25 år bør testes ved hvert partnerbytte. I praksis viser det seg at tenåringer blir testet i mindre grad enn det retningslinjene anbefaler.

Årsak

Infeksjonen kommer fra smitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. I tillegg kan klamydia overføres gjennom oralsex, men gir sjelden symptomer fra halsen. Indirekte smitte via fingre eller sexleketøy kan også forekomme. Klamydia kan forløpe uten symptomer i lang tid og nyoppdaget klamydia behøver ikke å bety utroskap.

Bakterien overføres mellom personer som har ubeskyttet samleie. Den slår seg ned og formerer seg i slimhinnen i urinlederen hos kvinner og menn, og på livmorhalsen hos kvinner. Bakteriene kan spre seg fra urinrør til prostata eller bitestikkel, eller fra livmorhals til livmor og eggledere. I sjeldnere tilfeller reagerer antistoffer fra kroppen med bakteriene. Denne sammenbindingen av bakterier og antistoffer, kan i noen tilfeller slå seg ned i ledd og lage en betennelse med smerter og leddhevelse.

Diagnosen

Det finnes to gode prøvetakingsmetoder som benyttes til påvisning av klamydia hos kvinner. Kvinnen kan selv ta prøve fra slimhinnen i vagina med en vaginalpinne. Prøveutstyr fås på legekontoret/helsestasjon og innleveres samme sted. Det er ikke nødvendig med gynekologisk undersøkelse ved denne metoden.

Ved symptomer fra underlivet bør det gjøres en underlivsundersøkelse, fordi plagene også kan ha andre årsaker. Da vil legen ta klamydiaprøve fra livmorhals og skjede.

Et tredje alternativ hos kvinner er en urinundersøkelse hvor man undersøker den første porsjonen av urinen. Denne metoden er litt mindre pålitelig sammenlignet med prøven som tas med vaginalpinne.

Hos menn tester man i urinprøve. Det er av avgjørende betydning at bare den aller første porsjonen (15-20ml) skal samles. Praktisk betyr dette at når bunnen i plastglasset er dekket, avsluttes vannlatningen og resten går i toalettet. Den lille porsjonen i plastglasset tømmes deretter over i transportrøret. Urinprøve bør helst tas minst èn time etter siste vannlating.

Behandling

Antibiotika dreper bakterien, og doksysyklin er førstevalg. Dersom man ikke tåler denne typen antibiotika, ved sterk soleksponering eller ved graviditet/amming brukes andre antibiotikatyper. Behandling med doksysyklin består av en ukes kur. Nåværende partner(e) skal behandles uansett prøvesvar, men bør møte for prøvetaking. I disse tilfellene er det vanlig at partneren får behandling før prøvesvaret er klart. Tilfeldige smittekontakter uten symptomer, behandles som hovedregel først etter at et eventuelt positivt prøvesvar foreligger.

Det er viktig å vente en uke etter at behandlingen startet før man har ubeskyttet samleie. Dette skyldes at det tar litt tid før alle bakteriene er døde. Dersom partneren også har fått behandling, bør ubeskyttet seksuell kontakt unngås til det har gått én uke fra den dagen den siste av partene startet med tablettkuren.

Sykdommen defineres som allmennfarlig smittsom sykdom, og dette gir rett til gratis behandling og medisin.

• Bruk av kondom forebygger smitte
• Seksualpartneren(e) skal varsles dersom du er smittet - se Smitteoppsporing lenger ned i teksten

Skylling eller dusjing av skjeden, regelmessig, eller etter samleie, har ingen effekt for å forebygge infeksjon.

Kontroll av behandlingen

Det er ikke nødvendig med rutinemessig kontroll etter behandlingen. Men, dersom plagene ikke forsvinner helt, eller dersom man har glemt å ta alle tablettene, eller ved mistanke om ny smitte - anbefales kontrollprøve tidligst tre til fire uker etter at kuren startet. 

Prognosen

Sykdommen kan være tilstede selv ved fravær av symptomer. Det tar vanligvis fra 5-14 dager fra en person blir smittet til det eventuelt utvikles symptomer. Dersom man går med sykdommen uten behandling, antar vi at de fleste vil bli bra av seg selv etter ett til to år. Nesten alle blir bra etter en antibiotikakur.

Ved manglende eller sen behandling av kvinner kan det oppstå betennelse i egglederne. Dette kan medføre infertilitet (ufrivillig barnløshet). Siden det er vanlig ikke å ha plager ved denne sykdommen, er det naturlig at det er mange som har hatt sykdommen lenge når de oppsøker lege. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for infertilitet som følge av klamydiainfeksjon, men trolig er risikoen lav.

Betennelse med arrdannelser i egglederne øker risikoen for senere svangerskap utenfor livmoren. Noen kvinner kan også utvikle kroniske smerter i underlivet, eventuelt en leverbetennelse (perihepatitt) som følge av manglende behandling av klamydia. Enkelte studier har vist at klamydiainfeksjon i svangerskapet er assosiert med abort og tidlig fødsel. Imidlertid er kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon svakt. Infeksjonen kan overføres til barnet under fødsel og medføre øyebetennelse eller lungebetennelse, men infeksjonen gir svært sjelden farlige fosterskader.

Ved manglende behandling hos menn kan klamydia føre til betennelse i bitestiklene. Det finnes ikke sterke bevis for at klamydia gir infertilitet hos menn, men infeksjonen har vært indirekte forbundet med redusert fertilitet og infertilitet ved en påvirkning på blant annet spermieproduksjon og spermiemodning.

Smitteoppsporing

Klamydia defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom og smitteoppsporing er lovpålagt etter smittevernloven. Smitteoppsporing er svært viktig for å unngå at flere blir smittet. Den som har testet positivt på klamydia må bidra til at seksualpartnere siste 6 månedene (ev. 12 måneder) blir informert og kan teste seg/få behandling. Den smittede kan selv oppfordre nåværende og tidligere seksualpartner(e) om å la seg teste, eller legen/helsestasjon kan invitere disse til undersøkelse. Den smittede kan velge å være anonym.

Folketrygden dekker utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Det samme gjelder ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Forebygging

Kondom beskytter mot klamydia dersom det blir brukt riktig.

Smittesporing er også et viktig tiltak for forebygging av klamydiainfeksjon. I tillegg er det viktig å følge anbefalingene for når man skal teste seg. 

Bestill kondomer gratis her

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om klamydia!