Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien (spirocheten) Treponema pallidum. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis effektivt kan helbredes med penicillin dersom den behandles i tidlig fase. 

Antall tilfeller av smittsom syfilis i Norge har vist en svakt stigende tendens de siste 10 årene, fra 56 tilfeller i 2008 til ca. 200 tilfeller årlig i perioden 2016-2019. Økningen er størst blant menn som har sex med menn. Av 223 tilfeller i 2017 var 175 blant menn som har sex med menn, og 48 tilfeller blant heteroseksuelle.

Ca. 25% av tilfellene hadde smittested i utlandet. 

Syfilis er fortsatt en forholdsvis hyppig tilstand i utviklingsland. Verdens helseorganisasjon har beregnet at det årlig forekommer 8 millioner nye tilfeller av syfilis  globalt.

I Norge rammes menn nesten 20 ganger hyppigere enn kvinner, men på verdensbasis er syfilis like vanlig blant kvinner som menn. Infeksjon i svangerskap vil ubehandlet føre til smitte av og potensielt svært alvorlig sykdom for barnet. 

Hvordan smitter syfilis?

Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Ubeskyttet sex med risikopersoner (eksempel prostituerte eller injiserende narkomane) øker risikoen betydelig.

Risikoen for å utvikle syfilis etter ubeskyttet samleie med et individ med tidlig syfilis, er i området 30-50 prosent. Bakterien er svært følsom for varme og tørke, men den kan overleve i væsker i flere døgn, og den kan derfor overføres i blod fra smittede personer. Syfilis kan overføres via morkaken fra mor til foster etter 10. svangerskapsuke (medfødt syfilis). Overføring av syfilis fra mor til barn kan skje i alle faser av sykdommen.

Syfilissår på kjønnsorganene øker risiko for overføring av hiv og øker smittsomheten til hiv-infiserte individer. Syfilis hos hiv-infiserte pasienter går raskere over i sene stadier og har generelt et mer alvorlig forløp. 

Ulike stadier av syfilis

Syfilis har tre stadier, avhengig av hvor lenge en person har hatt sykdommen. Hvert stadium har sine karakteristiske tegn.

Primær syfilis

Primær syfilis er det første stadiet. Ca. 3 uker etter smitte oppstår et smertefritt sår ved skjedeåpningen, på penis, ved endetarmsåpningen eller i munn eller svelg. Såret kalles en sjanker. Vanligvis er det bare én sjanker. Nærliggende lymfeknuter blir forstørret hos 70-80%. En slik klassisk sjanker ses bare hos ca. 60%. 

Diagnosen kan bekreftes ved blodprøve, eller ved mikroskopi av væske fra såret. 

Uten behandling vil denne primærsjankeren forsvinne i løpet av 2-6 uker, men bakterien finnes fortsatt i kroppen. 

Sekundær og tidlig latent syfilis

Dersom man ikke får behandling går sykdommen hos ca. 50% over til sekundær syfilis (2. stadium) - dette skjer fra ca. 2 måneder helt opp til 2 år etter første smitte. 

Syfilis er kjent som en stor imitator, og nærmest ethvert organ kan bli involvert. Du kan ha forkjølelsesliknende symptomer og et utslett over hele kroppen. Utslett i håndflater og fotsåler er typisk. Du kan også få symptomer fra lever, nyrer, hjerne, og andre organer. Lymfeknutene i hele kroppen kan være forstørrede.

Selv uten behandling vil også denne fasen gå over, vanligvis innen 6 måneder. Denne fasen uten symptomer kalles tidlig latensfase. Hos ca. 1 av 3 brenner sykdommen ut etter dette, selv uten behandling. Men det kan komme tilbakefall - det vil si nye omganger med de typiske symptomene for sekundær syfilis. 

Sekundær syfilis og sen latentfase

Etter en eller flere omganger med sekundær syfilis kan sykdommen brenne ut og bli helbredet, eller gå over i en langvarig dvaletilstand (latensfase). Det vil si at bakteriene finnes i kroppen, men gir ingen plager. Pasientene er heller ikke smittsomme i denne perioden. Når symptomene blir borte mer enn 1-2 år etter smitte, kalles tilstanden sen latensfase (sen hvilefase). 

Denne fasen kan vare fra måneder til mange år. Den eneste måten å stille diagnosen på i denne fasen er ved blodprøver. Enten brenner sykdommen ut, eller så melder den seg mange år senere som tertiær syfilis. 

Tertiær syfilis

Tertiær syfilis, sen syfilis, er ubehandlet syfilis hvor det melder seg symptomer etter sen latensfase.

Vi regner at 30% av dem med ubehandlet syfilis vil utvikle tertiær syfilis. Dette stadiet kan vise seg som en relativt uskyldig hudsykdom med utvikling av såkalte gumma. Men infeksjonen kan også skade hjerte- og karsystemet, eller i verste fall føre til en alvorlig infeksjon og skade i hjernen (nevrosyfilis). Denne infeksjonen kan forårsake unormal hørsel, nedsatt syn, sinnsforvirring, (eks. stormannsgalskap), demensutvikling og død.

Hvordan stilles diagnosen syfilis?

Diagnosen mistenkes ut fra sykehistorien (sex med risikopersoner) og funn ved legeundersøkelsen. Dersom du har et hudsår, vil legen ta prøve fra dette. Bakterien kan da noen ganger påvises ved mikroskopisk undersøkelse. Samtidig vurderes muligheten for andre kjønnssykdommer som gonoré, klamydia, hepatitt C og hiv.

Dersom man ikke påviser bakterien i sjankeren (såret på kjønnsorganene) må diagnosen bekreftes ved påvisning av antistoffer i blod. Tolkningen av slike tester er kompliserte, og krever henvisning til lege med spesial-kompetanse på syfilis. 

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis kan vanligvis helbredes med penicillin. Penicillin gis i sprøyteform, varighet avhenger av sykdomsstadium. 

Etter penicillinbehandlingen kan det oppstå en såkalt Herxheimers reaksjon. Det er en giftreaksjon på grunn av massedød av bakterien. Reaksjonen kan komme noen timer etter første penicillininjeksjon, med feber, uvelfølelse, muskelsmerter, leddsmerter og hodepine. Symptomene går over i løpet av noen timer, og kan om nødvendig behandles med febernedsettende medisin. 

Forebygging

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, og alle seksuelle partnere testes og behandles. Personer som med sikkerhet har vært eksponert for smitte skal behandles uavhengig av testresultater. Både legebesøk og medisin til behandling av syfilis er gratis, dette gjelder også for smittekontakter. 

Behandlingen kan svikte. Det er derfor nødvendig med kontroller for å sikre at infeksjonen er helbredet. 

Alle personer med smittsom syfilis bør avholde seg fra seksuelle aktiviteter helt til de er erklært smittefrie. Kondom reduserer risiko, men beskytter kun tildekkede deler. Sekundær syfilis kan også smitte gjennom hudsår. 

Hvordan er prognosen?

Ved penicillin-behandling av primær eller sekundær syfilis helbredes man for tilstanden.
Som hovedregel gjelder det at uten behandling:

• 1/3 av alle som blir smittet med syfilis blir spontant bra
• 1/3 forblir i sen latent fase ut livet - det vil si med sykdommen i kroppen, men uten plager
• 1/3 vil utvikle tertiærsyfilis

Tertiær syfilis arter seg på ulike måter: ca. 50% får godartet (gummatøs) sensyfilis, ca. 30% vil få hjerte- eller karkomplikasjoner og ca. 20% vil få nevrosyfilis.

Hiv-infeksjon kan føre til at syfilis bryter ut på ny, og samtidig hiv og syfilis kan føre til raskere utvikling og mer alvorlig syfilisinfeksjon.