Informasjon

Filariasis og elefantsyke

Filariasis er en infeksjon med en parasitt, en trådliknende orm. Sykdommen angriper dyr og mennesker, og overføres ved myggstikk. De voksne ormene kan leve i årevis i kroppens lymfesystem.

Elefantiasis på grunn av filariasis.Foto: PHIL,CDC.
Elefantiasis på grunn av filariasis.Foto: PHIL,CDC.

Hva er filariasis?

Filariasis parasitt

Filariasis er en infeksjon med en parasitt, en trådliknende orm. Sykdommen angriper dyr og mennesker, og overføres ved myggstikk. De voksne ormene kan leve i årevis i kroppens lymfesystem. Etter hvert kan lymfestrømmen blokkeres slik at kroppsdeler ikke blir kvitt lymfe, og hovner opp. Ved kronisk sykdom kan det oppstå svære hevelser i underlivet og føttene - såkalt elefantiasis eller elefantsyke.

Ca. 120 millioner mennesker er infisert med lymfatisk filarisis i over 83 tropiske og subtropiske land. Det er beregnet at 1 million mennesker, i hovedsak barn, infiseres årlig. Infeksjon blant nordmenn er svært sjelden, det kreves gjerne langvarig opphold i endemiske områder.

WHO har et stort program for å behandle denne sykdommen. I perioden 2000-2007 er det gitt mer enn 2 milliarder behandlingsdoser, og sykdomsforekomsten er i sterk retur. Kina og Sør-Korea har utryddet sykdommen som følge av dette programmet.

Smitte

Mygg smittes ved opptak av larver (mikrofilarier) når myggen suger blod hos et menneske eller dyr som er infisert med sykdommen. Ved senere stikk kan denne myggen overføre larvene til mottakers blod. Over måneder vil trådliknende, voksne ormer (filarier, neomatoder) (hunkjønn, 8-9 cm x 0,2-0,3 mm) utvikle seg og leve opptil to tiår i kroppens lymfesystem. Ormene produserer tusenvis av larver (mikrofilarier) som sirkulerer i blodet, ofte bare om natten. Mikrofilariene kan påvises i blodet 6-12 måneder etter infeksjonen. Filariasis skyldes i hovedsak de tre ormetypene Wuchereria bancrofti (som forårsaker elefantiasis), Brugia malayi og Brugia timori.

Symptomer

Inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til sykdommen bryter ut, er vanligvis 8-16 måneder blant turister eller utvandrede personer, men kan være lengre hos innfødte. Forløpet varierer, noen blir uten plager, andre får svært plagsomme sykdomstegn.

Akutt sykdom er karakterisert ved feberepisoder (filariefeber) med eller uten betennelse i lymfebaner og lymfeknuter. Den kan opptre med uregelmessige intervall og varer i flere dager. Typisk presenterer lymfebanebetennelsen seg som en nedadstigende infeksjon fra en lymfeknute med ormer (ved bakterieinfeksjoner er betennelsen oppadstigende). Etter som sykdommen brer seg, kan det med mellomrom oppstå betennelse i bitestiklene og testiklene, samt i lymfeknuter/-baner i bekkenet og i buken. Forstørrede lymfeknuter kan vedvare. Hos reisende kan det oppstå allergi-liknende reaksjoner (elveblæst, utslett) foruten lymfebanebetennelse og lymfeknutebetennelse.

Kronisk sykdom oppstår som et resultat av nedsatt/hemmet lymfesirkulasjon. Det kan være hevelse i pungen og i bena. Blant innfødte kan man se monstrøse tilfeller av lymfehevelse - såkalt elefantiasis.

Det finnes også en form som rammer lungene, den betegnes tropisk pulmonal eosinofili. Ved denne tilstanden er mikrofilarier fra W bancrofti eller B malayi spredd utover i lungene, men finnes ikke i blodet. Tilstanden er karakterisert ved episodiske nattlige hostanfall eller hvesing, tungpusthet, lavgradig feber, sparsomt med slim.

Diagnostikk

Påvisning av aktiv infeksjon skjer ved funn av mikrofilarier (larver) i blodet, positiv antistofftest eller ved ultralyd. Et merkelig fenomen er at mikrofilarier oftest påvises i blodprøver tatt om natten (mellom kl. 22 og 02). Blant innfødte er mikrofilarier sjeldne de første 2-3 årene, rikelige når sykdommen øker på og så sjeldne igjen i det stadiet da lymfebanene tettes igjen.

Behandling

Tre preparater er tilgjengelige for behandling av tilstanden. Diethylkarbamazin og albendazol dreper ormene langsomt, mens diethylkarbamazin og ivermectin dreper larvene hurtig.

Ulike sammensetninger av de tilgjengelige preparatene brukes i kurer. Ofte må kurene gjentas flere ganger. Under kurene kan det oppstå kraftige reaksjoner både lokalt og i hele kroppen.

Prognose

Prognosen er god ved behandling av tidlige og milde tilfeller. Ved langtkommen infeksjon er prognosen dårlig, ofte med svært invalidiserende og skjemmende hevelser i deler av kroppen.

Vil du vite mer?

  • Filariasis - for helsepersonell