Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Antibiotika

Vil du vite mer

Giardiasis

Protozoer og ormer

Infeksjoner

NHI.no

Giardiasis er en tarminfeksjon forårsaket av en liten parasitt, protozoen 

. En protozo er en encellet organisme som regnes til dyreriket, og som er langt større enn bakterier. Protozoen finnes i to former: en aktiv form (trofozoitt) og en hvileform (cyste). Reservoaret for protozoen er mennesker og enkelte dyrearter. Den overføres oftest via direkte kontakt, forurenset drikkevann og forurensede matvarer.

Årlig rapporteres det knapt 500 tilfeller i Norge. De siste 20 årene har man i Norge sett en gradvis økende forekomst av giardiasis. Smittestedet for rundt halvparten er i utlandet. Cirka én av fire pasienter smittes i Norge. På verdensbasis smittes årlig ca. 0,5 million mennesker. Giardiasis er en hyppig årsak til diaré og mageplager på verdensbasis og til vannbårne diaré-epidemier i industrialiserte land. I oktober 2004 var det et større utbrudd i Bergen.

Hva er giardiasis?

 smitter vanligvis gjennom direkte kontakt under uhygieniske forhold. Parasitten smitter også via inntak av forurenset vann eller matvarer som er behandlet med kontaminert vann. Smitte er også mulig gjennom matvarer behandlet av en smitteførende person. 

 kan smitte seksuelt ved oral-anal kontakt. Parasitten er de senere år blant de vanligste årsaker til vannbårne utbrudd i industrialiserte land. Uten behandling blir en del av de smittede langvarige bærere av protozoen og kan smitte andre. Noen av de som har kronisk infeksjon, har symptomer og andre ikke. 

God hånd-, drikkevann- og mathygiene er viktig for å forebygge smitte. Vanlig desinfeksjon av vann som klorering er ikke tilstrekkelig til å fjerne parasittene. De kan også overføres gjennom svelging av vann i forurensete svømmebasseng eller ved ferskvannsbading. Parasittene drepes ved koking.

 overføres ikke til fosteret og infeksjon med parasitten er ikke forbundet med spesiell fare for gravide. 

Smitte

Tiden det tar fra du smittes til du blir syk, inkubasjonstiden, er vanligvis 7-10 dager, men den kan variere fra 5-25 dager. Omkring halvparten av de eksponerte individene blir kvitt infeksjonen uten at det oppstår symptomer. Cirka femten prosent av de infiserte får kronisk infeksjon i måneder og i sjeldne tilfeller i år, med eller uten symptomer. Disse personer kan smitte andre. Smitteførende er også de resterende 35-45 prosent som har akutt sykdom med symptomer på mage-tarm infeksjon.

Ved akutt sykdom foreligger det ofte vanntynn diaré, særlig i starten. Magesmerter og luftplager, kvalme, diaré og illeluktende avføring ble rapportert hos over 90 prosent av de smittede under epidemien i Bergen i 2004. Andre symptomer kan være slapphet, vekttap og i noen få tilfeller feber. Symptomene varer vanligvis 2-4 uker.

Mange blir bra uten behandling, men noen plages med langvarig eller tilbakevendende diaré som varer i uker til måneder (kronisk giardiasis). Også den kroniske formen kan gi en lang rekke tilleggssymptomer som magesmerter, luftplager, vekttap, manglende næringsopptak i tarmen, slapphet og depresjon. Om lag en tredjedel opplever samtidig med tarminfeksjonen at de også får plager og irritasjon fra øyne, hud, ledd eller urinveier. Opptil 40 prosent utvikler midlertidig laktoseintoleranse.

Sykehistorien med akutt diaré og magesmerter tilsier at det foreligger en akutt tarminfeksjon. Legeundersøkelsen avdekker ingen spesifikke funn som forteller noe om årsaken. Sykehistorien kan noen ganger gi en pekepinn (nylig reise til utlandet, smittekontakt, e.l.).

For å avsløre mikroorganismen trengs avføringsprøve. Det anbefales å ta opptil tre prøver fra forskjellige dager. Laboratoriet som undersøker avføringen, kan påvise parasittens genmateriale eller proteiner. Dersom man mikroskoperer avføringen, kan man eventuelt påvise protozoen 

Testene som brukes, inneholder i tillegg ingredienser for å lete etter andre vanlige årsaker til mage-tarm infeksjon. Det finnes en rekke bakterier og virus som kan gi liknende symptomer. 

Diagnostikk

Medikamentell behandling anbefales i de fleste tilfeller. I tillegg må det treffes hygieniske tiltak for å forebygge nye tilfeller. God hygiene innebærer spesielt at du er nøye med håndvask etter toalettbesøk, før matlaging og måltider.

Metronidazol er medisinen som vanligvis brukes. Barn med giardiasis kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Hos gravide som er i bra allmenntilstand, avventer men gjerne med behandling inntil 2. trimester, før man vurderer å gi medikamentell behandling.

Behandling

Det er vanligvis ikke nødvendig med kontrollprøve etter gjennomført behandling. Men du må sykmeldes fra vanlig arbeid dersom du arbeider med:

Produksjon, videreforedling, tilberedning eller servering av mat og kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Inkluderer ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar.

Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

Du kan gå tilbake til arbeid etter 48 timers symptomfrihet. Kontrollprøve behøves vanligvis ikke. 

Personer utenom yrkesgruppene ovenfor behøver sykmelding mens de har symptomer og kan vende tilbake til arbeidet sitt ved symptomfrihet. 

Barn i førskolealder kan vende tilbake til barnehage (ev. annen institusjon) etter igangsatt behandling og minst to døgn symptomfrihet. Kontrollprøve etter behandling er ikke nødvendig.

Oppfølging

Forsiktighetsregler ved utenlandsreise til områder med dårlige eller usikre hygieniske forhold eller ved epidemier:

Bruk bare kokt vann eller vann som selges på flasker

Unngå ukokte grønnsaker, salat, frukt som ikke kan skrelles og iskrem

Mat laget av kjøtt, fisk eller skalldyr bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt

Vask hender etter toalettbesøk, før matlaging og måltider

Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som kan ha blitt forurenset av råvarer

Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere uten symptomer anbefales normalt ikke, med unntak av adoptivbarn

Turister/utenlandsreisende undersøkes bare ved symptomer

Nærkontakter uten symptomer behøver ikke undersøkes 

Ved symptomer anbefales tre avføringsprøver fra forskjellige dager

Forebygging

Tilstanden medfører vanligvis ingen alvorlige komplikasjoner. Prognosen er god, men ubehandlet kan infeksjonen føre til langvarig bærerskap (smitterisiko) som nevnt ovenfor. Rask smittefrihet oppnås ved behandling. Etter epidemien i Bergen i 2004 var det økt forekomst av tretthetsplager og irritabel tarm ved undersøkelse ti år etter epidemien. 

Prognose

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/giardiasis---veileder-for-helsepers/

Folkehelseinstituttet. Nettpublikasjoner. Smittevernveilederen. Giardiasis - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 04.04.2019. 

Nygård K. Giardiasis - et undervurdert problem i Norge?. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 155. 

Steen K, Damsgaard E. Giardiaepidemien i 2004 og Bergen Legevakt. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 187-9. 

Buret AG. Pathophysiology of enteric infections with Giardia duodenalius. Parasite. 2008 Sep. 15(3):261-5. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Giardiasis: Epidemiology, clinical manifestations, and diagnosis

Leder K, Weller PF. Giardiasis: Epidemiology, clinical manifestations, and diagnosis. UpToDate, last updated May 26, 2021. 

Cantey PT, Roy S, Lee B, et al. Study of nonoutbreak giardiasis: novel findings and implications for research. Am J Med 2011; 124: 1175. 

Nygård K, Vold L, Robertsson L et al. Underdiagnostiseres innenlandssmittede Cryptosporidium- og Giardia-infeksjoner i Norge? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3406-9. 

Midtvedt T. Giardia - et urdyr på fremmarsj. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 127: 154. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/176718-overview

Nazer H. Giardiasis. Medscape, last updated Feb 15, 2016. 

Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet. Sist faglig oppdatert 16. november 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18328567[uid]

Mørch K, Hanevik K, Robertson LJ, et al. Treatment-ladder and genetic characterisation of parasites in refractory giardiasis after an outbreak in Norway. J Infect 2008; 56(4): 268-73. pmid:18328567 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29378314[uid]

Litleskare S, Rortveit G, Eide GE, et al. Prevalence of Irritable Bowel Syndrome and Chronic Fatigue 10 Years After Giardia Infection. Clin Gastroenterol Hepatol 2018; 16(7): 1064-1072. pmid:29378314 

Giardiasis: Behandling

Vil du vite mer